fredag 31. juli 2009

Legebesøk

I dag var jeg hos legen for å få p-sprøyte og booster-sprøyte for stivkrampe, difteri, kikhoste og struma. hehe. kanskje ikke. it will come to me.

Jeg ble veldig overraska da jeg kom inn på venterommet og så at det bare var tre andre der. TRE. det pleier alltid å være fullt. Var deilig. og jeg venta tre minutter før jeg ble ropt opp, noe som er ny rekord med ca 20 minutt.

Legesekretæren som satte sprøytene på meg (en i skinka og en i armen, hvis du lurte) fortalte at de ikke tok imot pasienter som hadde symptomer på svine-influensa der. Det forklarte en del...

Da jeg skulle betale for herligheten, fikk jeg beskjed om at jeg måtte sette meg ned og vente der i 15 minutt, i tilfelle jeg hadde en allergisk reaksjon på stivkrampe-sprøyta. AAh, polio var den siste!

Jeg kom til å tenke på da vi gikk på skolen og jeg og Kari skulle ta sprøyte ilag. Den ganger var det BCG-spøryta det var snakk om; den verste av alle, skulle vi tro på arrene til våre foreldre og søsken. Vi grudde oss som hunder, men da det var gjort var vi begge enige om at vi lett kunne tatt den igjen. Var ikke fullt så dramatisk som en skulle tro.

Sitter og hører på Sister Hazel med sangen your winter og tenker på videregående og Stian Hansen. hehe. Good times. Har så mye energi i meg i dag! Frihelg og ingenting å gjøre på!

tirsdag 28. juli 2009

Hyllest til Thor og Tour.








Jeg har brukt tre uker av sommeren min til å se på tour de france i hvert ledige sekund. Og det angrer jeg definitivt ikke på i år!

Tour de France har siden jeg begynte å følge med på det for fem år siden, vært fullt av dopa syklister, spennende dueller, blod, svette og tårer (for menn gråter også!). Så også i år, dog med èn viktig forskjell: ikke en eneste dopingsak.

Og så var det Thor Hushovd da. Hva kan jeg si? Etter èn etappeseier på etappen inn mot Barcelona og utallige andreplasser i spurt bak den suverent beste spurteren, Mark Cavendish, viste Thor oss at de gamle fortsatt er eldst, at rutine er kjekt å ha, og at på tross av dårlig hjelp fra sitt eget lag, kan han fortsatt vinne den grønne poengtrøya. For det er ei poengtrøye, ikke ei spurt-trøye.

Det råeste jeg noen gang har sett i Tour de France var Thors prestasjon på den 17. etappen fra Bourg-Saint-Maurice til Le Grand Bornand. En fjell-etappe; normalt en dag der Thor skulle slite seg over fjellene og komme inn i god tid før tidslimiten var nådd. Thor ville noe annet.

Ganske tidlig på etappen gikk det et brudd på ca ti mann, som Thor og Thomas Voeckler klarte å kjøre inn i første nedstigning fra det første av fem (!!) fjell. Thor ble noen dager tidligere kåret til feltets beste utforkjører, noe han gjorde seg fortjent til også denne dagen.

Thor stikker fra de andre utbryterne i enda en utforkjøring, og kjører nå for seg selv, og for seks poeng på den første innlagte spurten. Før denne leder han konkurransen om den grønne trøya med 18 poeng på Cavendish, som ble diska i spurten noen dager før.

Han kommer seg gjennom det andre fjellet, får spurtpoengene sine, og er fortsatt over 3 minutt foran utbrytergruppa, og 6 minutter foran hovedfeltet. På dette tidspunktet er både Johan Kaggestad og Christian Paasche sikre på at Thor kommer til å ta det med ro og la seg bli kjørt inn av gruppa bak og få hjelp opp det neste tøffe fjellet, og så komme seg ned til den andre og siste innlagte spurten på etappen.

De tar feil.

Thor sykler som om han har en rakett i ræva, han gir ikke mange sekundene i bakkene oppover, og i utforkjøringen øker han bare forspranget.

Bildet av Thor som signaliserer at trøya er hans til kameramannen etter den siste spurten kommer jeg aldri til å glemme. Et realt spark til Mark Cavendish og Coloumbia, etter bråket rundt diskinga deres. Nå leder Thor med 30 poeng, og Mark Cavendish legger seg langflat i mål og innrømmer at det er fullt fortjent at den grønne trøya kommer hjem til Norge og Grimstad.

Dette er dagen jeg velger å huske fra årets Tour, for sjarmør-etappen på Champs-Elysées var et anti-klimaks uten like, med seier til Mark Cavendish. Thor endte på 6.plass, men beholdt trøya med god margin.







Det har vært tre ufattelig innholdsrike uker, på godt og vondt. Rytterne var gjennom både det ene og det andre, og for noen var det verre enn andre. Kurt Asle Arvesen hadde en ulykke på den 10. etappen, etter at en av motorsyklene hadde kjørt inn i folkemengden, og Kurt kræsja med en person. Etter å ha slitt seg til mål på etappen sa han i et kort intervju til TV2 at det måtte et mirakel til for at han skulle stille til start dagen etter, for kragebeinet stakk ut på en måte det ikke hadde gjort før. Han hadde rett. Kragebeinet var brukket rett av, og han ble sendt hjem til Norge for operasjon samme dag.

Kurts lag Saxobank led ett tap til iløpet av Touren, da Jens Voigt gikk i bakken i en utforkjøring i 80 km/t og skadet seg stygt.

På 14. etappe skjedde det fatale; en tilskuer ble påkjørt av en motorsyklist da hun skulle krysse veien. Hun overlevde ikke.

Dagen før ble Oscar Freire og Julian Dean beskutt med luftgevær av "ungdommer som kjedet seg" ifølge politiets talsmann.

Det skal sies at det er mange gode minner også. Som rytteren (lurer på om det var Sylvain Chavanel) som syklet fra hovedfeltet for å kysse sin kone og datter som sto i veikanten.

Brødrene Andy og Fränk Schleck er et kapittel for seg selv. På etappen der Thor briljerte, satt til slutt disse to igjen i tet sammen med sammenlagtleder (og senere vinner) Alberto Contador, når spurten skulle avgjøres. Fränk, Contador, Andy var rekkefølgen, storebror snudde seg og så på Andy, som nikket og smilte, og sikkert sa "nå vinner du!" og så satte han inn det siste han hadde og vant. Og Andy på 3.plass var minst like glad som storebror Fränk.




Neste år reiser jeg til Frankrike! Det eneste vi vet foreløbig er at Touren starter i Rotterdam i Nederland den 3. juli. Resten blir offentliggjort i oktober/november. Da begynner planlegginga!

Heia Thor!

kos

I går kveld i ti-tida ringte telefonen min. Noe som er uvanlig. Sjekka nettopp loggen, og fant ut at sist gang tlf min ringte var den 17. juli, altså ti dager før. Så da den ringte i går mens jeg lå i senga og halvsov og så på tv, tenkte jeg "hva er egentlig den lyden der?!" helt til jeg så at telefonen lå og rista på kommoden.

Jeg svarte, og det første stemma i andre enden sa var "hei Kjersti mi!". Det var mormor. Så utrolig koselig å snakke med henne! Vi snakka i en halvtimes tid, om alt og ingenting. Jeg fortalte at mamma og pappa var komt til New Mexico, og hun skulle slå det opp i guide-boka hun hadde funnet og lese litt om det. Vi snakka om svineinfluensaen, og hun var ikke veldig bekymret, faktisk. Hun mente at både hun og morfar har overlevd så mange sånne epidemier at de er immune. Hehe, godt å høre, selv om det ikke nødvendigvis er sant. =)

lørdag 25. juli 2009

Svineinfluensa

Jeg vet jeg har tulla mye om svineinfluensaen i hele år, jeg har ikke akkurat tatt det så veldig seriøst etter at den første bølga var over i vår. Nå er den for fullt på vei mot Norge, og senest i går ble over 20 4H-ere lagt på isolat på Breim, som er femten minutter hjemmefra. Da ble jeg litt redd.

Jeg vet at normalt friske mennesker ikke har noe særlig å frykte, de (vi) trenger bare å ha senga klar og komfortabel, skaffe oss en dose tamiflu, og blir vi smitta nå slipper vi til og med å vaksinere oss senere i høst når vaksinen kommer(i november). For har du hatt svineinfluensa èn gang, er du immun.

Det som provoserer meg, og skremmer livet av meg, er når smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen går ut i VG's papirutgave (har heldigvis ikke sett det på nettet) i dag og advarer mot svineinfluensaen (noe som i seg selv er helt greit), under overskrifta "du bør være redd!" i store feite bokstaver.

Jeg er redd. Ikke for meg selv, men for mine tantebarn, min familie generelt. Og dersom jeg får svineinfluensa kommer jeg til å synes veldig synd på meg selv som er her uten mamma =(

torsdag 23. juli 2009

Velkommen inn i Hundedagene

Idag starta hundedagene, som ifølge vår kalender strekker seg fra 23. juli til 23. august.

I følge det jeg husker av gammel overtro eller folklore fra barndommen, skal det være fint vær hele måneden dersom den første dagen er fin. Og gjett om den er fin.

Jeg trodde jeg hadde fått svineinfluensa i går. kjente meg supertrøtt, svetta som en gris, hosta litt. Men alt ble så mye bedre etter tre-fire doser solhatt og ei god natts søvn.

Likevel, idag da jeg skulle på jobb bestemte jeg meg for å ta bussen i stedet for å sykle, i tilfelle jeg ikke var helt bra likevel. Skulle jobbe fra 12-21, så var litt dumt å starte dagen med å bli skikkelig svett og ekkel. Så jeg tok på meg min fantastiske skinny jean (den fra H&M), en lilla tunika-greie og en herlig knyte-cardigan fra Gina, i tilfelle det var litt kaldt (ja, jeg er verre enn ei gammal kjerring når det gjelder muligheten for å fryse, mormor hadde vært så stolt!).

Jeg kjente med en gang jeg kom ut døra at det ikke hadde vært nødvendig med cardigan'en, det var en nydelig dag selv om det var litt overskya, varmt og godt, litt vind, men også den var varm.

Og sånn har det fortsatt resten av dagen (for alt jeg vet). Nå har det begynt å klarne til, ser ut som om hundedagene bringer med seg herlige tider i år.

Husker somrene jeg jobba på kafeen hjemme, så vanskelig det var å få kakene til å bli skikkelige denne måneden. All mat ble dårlig fortere, og det var umulig å vispe krem.

Charming.
:)

mandag 20. juli 2009

Timing is everything

I dag, på årets våteste dag, fikk jeg høstkatalogen fra H&M. Timingen kunne ikke vært mer perfekt.

Ute regner det seriøst katter og hunder, eller i alle fall så jeg ut som en drukna katt da jeg kom hjem fra jobb, inne er det varmt, lyst, middagen er snart klar, NCIS er på standby, og høstkatalogen ligger trygt i fanget mitt.

Blir rart å reise til syden; selv om det bare er to dager siden jeg solbrente meg i festningsparken, føles det som det aldri mer skal bli sol. Har nesten lyst å legge vekk sommerklærne.

søndag 19. juli 2009

creepy

Er jeg den eneste i verden som synes Daniel Westling, Sveriges neste prinsgemal, ser ut som en seriemorder????



Cockey, litt smålig sosiopat?

Tror han prøver å se ut som en slags James Bond, men da er det bedre å se sånn ut:




lørdag 18. juli 2009

plan

Jeg har min første frihelg siden 5.-6. juni, det er heeeeerlig. Men jeg kjeder meg litt. Er liksom ingen å oppleve noe sammen med, i dag har jeg ligget og sovet og lest litt i festningsparken. Det var interessant (mest skremmende) å oppdage at jeg er så bleik at kråker ser på meg som noe glinsende og spennende, flere ganger var det fugler som stupte og fløy rett over meg. Og jeg måtte knipse vekk mange sånne wannabe-sommerfugler (lysegrå, små møll-lignende) fra kroppen. Ekkelt.

Men jeg har lagt en plan for noe jeg kan gjøre mens jeg ser på Tour de France. Jeg har tenkt å henge opp ett og ett plagg og ta bilde av det, legge det inn på data og lage en slags database over alle klærne mine.

Ettersom alle klærne mine nå er pakka i skuffer, kan det da bli enkelt for meg å bare åpne ei mappe på data'en og finne det jeg vil gå med, og så finne det i skuffa, istedet for å dra frem alt og måtte brette det igjen.

I tillegg får jeg litt mer oversikt over verdiene jeg har i tilfelle noe skulle skje, som for eksempel brann. Da er det greit for forsikrings-selskapet å vite at jeg faktisk hadde så mye klær som jeg påstår.

Dette har jeg tro på.


HEIA THOR!

søndag 12. juli 2009

helt i 100

Dette er mitt 100. innlegg, og det har gått like lang tid fra det ble slutt med Geir som vi var sammen. Kanskje på tide å begynne å snakke om det.

Hørte La vie en Rose med Louis Armstrong nettopp, en sang som bringer frem mange gode minner, og drømmer som aldri ble.

En varm (til å være nord-norge) sommerkveld på Meløya, hagefest, Louis Armstrong på en gammel platespiller, nordlys (skikkelig nordlys, ikke som på vestlandet) og mannen jeg elsket mest.

vi bodde på Rostad, et sommerhus som tilhørte grandtanta hans, gammelt hus fullt av rare lyder helt for oss selv. Senga var bred og kort, for kort for Geir, med en kant i midten, så fungerte dårlig å ligge tett. Mens vi lå der og snakka om framtida fant vi ut at vi aldri egentlig hadde bestemt oss for å flytte sammen, det hadde bare blitt sånn. Så Geir spurte meg offisielt om jeg ville flytte sammen med ham...

Det var ingen dusj på Rostad, bare et badekar, så vi bada sammen. Husker at han holdt på å le seg ihjel mens han så på meg vaske ansiktet mitt første kvelden. Jeg hadde et rosa rense-skum fra L'oreal (som dessverre er tatt ut av produksjon) som han mente så ut som barberskum.

En av dagene skulle vi ut og fiske. Jeg har aldri hatt tålmodighet til å fiske, i vannet og elva hjemme er det sjelden en får napp. Her var det nesten som fisken kom hoppende opp i båten av seg selv. Husker ikke hvilken fisk vi fikk, men vi var like pinglete begge to når det kom til det punkt der vi skulle drepe fisken. Seigliva var den, og både Geir og jeg hylte som jenter mellom alle latterkulene. Jeg husker jeg ble så overrasket fordi han hadde fiska så mange ganger før, en skulle tro han klarte å kakke en fisk i hodet. Mobba han litt for det.

Til slutt enda turen med at vi kjørte som f... til land fordi vi så niser. Geir hadde opplevd det før at de nesten velta båten, for niser svømmer alltid i flokk. Da var jeg litt skjelven, men var gøy etterpå, når vi kunne fortelle alle at vi nesten hadde blitt tatt av hai. ;)

Etter noen dager tok vi toget tilbake til Trondheim, inn i det ukjente, den neste fasen av våre liv og vårt forhold.

fredag 10. juli 2009

savn

Jeg gjorde nettopp den tabben å se på bilder av nygifte og nyfødte på firda.no, samtidig som jeg hørte på en ballade fra Dawson's creek.

Hindsight is 20-20.

Det slo meg at de aller fleste bildene av brudepar var oppstilte og veldig...oppstilte. Finnes ikke noe bedre ord for det. To mennesker som nettopp har fortalt hverandre foran familie og venner at de skal elske og ære hverandre for alltid (det er lenge, det!) burde da kunne fremvise såpass mye glede at det viser for oss som ikke var der. Jeg hadde vært hoppende glad, og hadde ikke klart å stått stille, og hadde heller ikke villet at min nye ektemann skulle kunne stå stille. Vi skulle hoppe rundt og kysse og klemme på hverandre, så fotografen fikk en utfordring.

Finally, now my destiny can begin...

onsdag 8. juli 2009

Fridag-oppdatering

Ååå for en herlig dag.

Jeg og Andrèa dro bright-eyed and bushy-taled til Agape for å prøve kjoler, tidlig i dag tidlig (i ti-tida). Vi ble møtt av ei dame som sto i telefonen, og en sånn liten støvsuger-greie som går av seg selv og skifter retning når den støter på noe. Vi (jeg) ble stående og se på denne til dama var ferdig med telefonsamtalen sin.

Så begynte hun å fortelle oss om at buisnessen tok helt av, og at hun skulle flytte til sentrum i et tre ganger så stort lokale. Videre fortalte hun at hun hadde mellom 20 og 50% rabatt på de aller fleste varer i hele Juli. Til og med på Swarowski-krystaller, som hun selvfølgelig hadde i alle varianter og størrelser. Hun hadde også begynt å selge undertøy, SOM PUSTET! BH'er, truser, korsetter, stay-ups, hofteholdere..

Dette var før vi hadde sagt hei, og hvem vi var. Vi hadde egentlig ikke sagt så jævla mye, men vi visste plutselig veldig mye om henne og hennes butikk. Og selvsagt; Kathrine Sørland. Hun driver butikken i Oslo, som selvsagt er mye mindre og har dårligere utvalg enn hennes butikk i Trheim, og Kathrine har ikke på langt nær så mye selskapskjoler...lurer på om hun faktisk sa at Kathrine ikke har noen selskapskjoler, bare brudekjoler.

Det hadde hun her også. Mange brudekjoler. Jeg gjorde tidlig den feilen å spørre om det var mulig å få prøve en brudekjole (hun virka så hyggelig og grei i begynnelsen), og svaret jeg fikk var "Ikke før du har en dato!". Og etter det gikk det stort sett bare nedover...

Vi fikk se den første avd av selskaps-kjoler, mye gyselige kjoler i lime og turkis og rosa og sånn, så ringte telefonen igjen, og hun måtte ta den (selv om jeg tipper at hun ikke hadde veldig lyst å la oss være igjen alene, i hvert fall ikke meg). Vi fikk tillatelse til å gå inn i neste avdeling med kjoler, der vi lette gjennom alle og ikke fant noenting som var verdt å prøve.

Andrèa skulle som sagt i bryllup og hadde en legitim grunn til å være der; jeg, derimot, var bare med, og det lå ikke helt i kortene at jeg skulle prøve noe på dette tidspunktet, så jeg så egentlig ikke etter kjoler jeg kunne tenke meg å prøve.

Da hun endelig kom tilbake, fortalte dette kvinnemennesket oss stolt at hun nettopp hadde solgt en brudekjole til ei som hadde vært og prøvd dagen før, og bruden hadde valgt den kjolen hun hadde fått anbefalt av henne. Hun hadde nemlig peiling på hva som passet folk. Hvilke farger og fasonger.

Andrèa fortalte at hun ville ha en coctail-kjole, og den skal være knelang eller kortere. Da var det ikke så mange å velge mellom, men dama mente at en liten rosa sak med blomster-rosett på ene sida ville være bra. Baby-rosa, ikke helt fargen Andrèa hadde sett for seg.

Hun fikk den på, og den var helt nydelig. Bildene taler for seg selv. Butikk-dama var selvsagt svært fornøyd med seg selv for at hun hadde hatt rett atter en gang.

Etter ei lita stund fortalte jeg at jeg skulle i bryllup til vinteren, men at jeg egentlig ikke hadde begynt å tenke på kjole, fordi det var så langt fram i tid. Totalt bullshit, selvfølgelig, men jeg ville jo også få prøve kjoler!!

Så jeg lurte på hvilke farger hun mente ville ha passa til meg. Brun var det første, så mente hun at jeg kunne ha en sand-farga kjole (som så mer ut som gammel smørkrem på farge etter min mening), eller fuchsia eller lilla.

Den første kjolen hun fant fram til meg var en stroppekjole med empire-liv. I den berømte smørkrem-fargen. Jeg så syk ut. Igjen taler bildene for seg selv. Det var da jeg innså at hun sikkert ikke likte meg så altfor godt, siden hun fant fram det styggeste hun hadde til meg, og det fineste til Andrèa.

Jeg sa klart ifra om at jeg ikke likte kjolen, at jeg aldri kom til å velge den, og hun fant en annen til meg. Og det var en annen historie... Det er lenge siden jeg har følt meg så fin i kjole. Den var helt nydelig, se selv:) Den var på salg, 20% rabatt, så den kostet ca 2500 (tror jeg, var ikke så opptatt av prisen, ettersom jeg visste at jeg ikke kom til å kjøpe den).

Hun lot oss stå og se på hverandre ei stund, og ta litt bilder, mens hun fortalte om etikette i bryllup, veldedighetsball hos Mia Gundersen, og mora til Ari Behn. Name-dropping var noe hun kunne.

Vi enda selvsagt opp med å ikke kjøpe noe. Andrèa sine klær, alt inkludert, kom på over 4000, og det var litt voldsomt. Hun skulle tenke på det, sa hun, men det gikk selvsagt ikke an å holde av kjolen.










Siden jeg hadde tatt på meg pumps til den herlige skinnyjeansen min, hadde jeg sinnsyke gnagsår på begge bein innen vi var ferdig å prøve kjoler, så jeg gikk barbeint til bussholdeplassen, og så fra bussen og innom sykehuset en snartur, der Andrèa skulle skaffe seg et legitimasjonskort (ferdig utdanna vernepleier). Det var en bomtur, men jeg fant i hvert fall ut hvor akutten er, sånn i tilfelle. Den er i høyblokka, hvis du lurte. I hvert fall til utgangen av året, da skal den flyttes.

Fant ut at vi skulle gå innom Øren's på vei til Solsiden, for å få på meg noen skikkelige sko, og gnagsårplaster. Så bar det på pizza og shopping, og da begynte det å regne. Etter en heller tung seanse på Peppes (ble så mett at jeg var kvalm og svimmel i et par timer etterpå, håper det var fordi jeg var mett i alle fall), handla vi litt og drepte tid før massasje-timen klokka fire.

Det var sååååå godt. og såååå vondt. Hun som masserte meg tok tak i ene skuldra og knadde og gnidde og poka, det var så vondt at jeg nesten fikk tårer i øynene, men hun sa at den venstre skuldra mi var mer forknytt enn den høyre, og det hadde hun nok rett i. Det var godt å ligge der uansett, holdt ei stund på å sovne også, faktisk. Men halvtimen gikk altfor fort, så neste gang blir det en time!

Nå er jeg så trøtt at jeg nesten ser dobbelt. Skal bli vanvittig godt å legge seg.

Best day ever!

beste youtube-klipp EVER

Her er mine to favoritt-Youtube-klipp...

Nr 1: http://www.youtube.com/watch?v=vTRRS3IY4Tw

Nr 2: http://www.youtube.com/watch?v=qm61svN4U5g


Hvis du noengang er i dårlig humør...se ett av disse klippene.
This is as good as it gets:D

Fridag

I morra skal jeg ha tidenes beste fridag sammen med Andrèa.Her er timeplanen:

10.00: Prøve selskapskjoler hos Agape på Tyholt. Andrèa skal i bryllup senere i sommer, og jeg sier selvsagt ikke nei til å prøve fantastiske kjoler! Bilder skal tas.

Etter dette er planen å stikke til byen og trene, og spise (håper jeg), og så skal vi ha rygg- og nakkemassasje klokka 16.00.

Jeg gleder meg som en liten unge! Håper nesten at det blir litt dårlig vær i morra, så det ikke blir så varmt og sånn. Men bare nesten. :)

Har akkurat dratt på meg en bukse for første gang på over to uker, en skinnyjean fra H&M som jeg kjøpte rett før hetebølgen kom, og bare har brukt en gang. Den er heeelt perfekt. Jeg ser ut som jeg har lange bein i den. Og med svarte pumps og en oversized rutete skjorte som jeg faktisk fant hos KappAhl i dag, blir det et perfekt antrekk for i morra:)

Så godt å føle seg fin:):)

søndag 5. juli 2009

jajaja....

hva skal man si? jeg er jo ikke sint, bare veldig, veldig skuffet!

Og det har jeg all grunn til. Har atter en gang greid å drikke tilstrekkelige mengder alkohol til at jeg har sorte hull i hukommelsen. Denne gangen, for å gi historia en liten tvist, har jeg også et stort rødt merke på venstre kinn, som svir. Det ser ut som jeg har blitt slått. Men sannsynligheten er enormt stor for at jeg har gått på noe på vei hjem. Lyktestolpe, vegg, noe sånt..

Problemet er at jeg aldri greier å beregne rett mengde. På forhånd mener jeg, jeg stopper selvsagt når jeg har fått nok, men da er det liksom for seint. I tillegg spiller jo andre faktorer inn, hvor mye jeg har spist, om jeg har jobbet eller stressa før osv. Det er lett å være etterpåklok.

jaja. snart helg.

onsdag 1. juli 2009

Egentlig for trist og lei meg til å skrive noe idag. Min barndoms tredje bestemor døde i går, og selv om hun ikke har vært seg selv på mange år er det forferdelig vondt.

Da jeg var liten pleide vi å skrive brev til hverandre. Jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde brevene jeg fikk av henne. Vi skrev stort sett om kattene mine, så vidt jeg husker.

Og hun lærte oss å finne vann med hjelp av en kleshenger. Det var tider...

Fra jeg var liten har hun alltid vært det første jeg har tenkt på når jeg tenker "Trondheim". En by langt vekke, men som huset verdens snilleste dame og den fantastiske, kjederøykende, orgelspillende mannen hennes.

Jeg kan tenke meg at jeg før eller siden kommer til å assossiere andre ting og personer med Trondheim, men for nå er det henne.