ja, jeg er i live. Jeg hoster som en stukken gris (har aldri sett en stukken gris, for alt jeg vet hoster de som....en stukken gris!). Hver natt våkner jeg med et rykk og setter meg opp for å hoste, for jeg mister pusten hvis jeg ligger på ryggen og hoster.
Så jeg har ikke sovet særlig godt den siste uka. Cosylan hjelper ikke så godt som jeg husket heller.
Kommer med mer når jeg har fått pusten tilbake...
torsdag 29. oktober 2009
lørdag 24. oktober 2009
Schwein!
Ja, Kari, jeg har svineinfluensa. Tror jeg. For å forklare må jeg ta deg med tilbake et par dager...
Jeg har vært syk siden natt til tirsdag, natt til onsdag våkna jeg av at jeg frøs så jeg rista, da hadde jeg 39 i feber. Men jeg var på jobb onsdag og torsdag, har frihelg (fredag og lørdag), så gadd ikke å ta ut egenmelding for en dag liksom. Nå har de forresten utvida egenmeldingene til åtte dager pga svineinfluensa. men det visste jeg jo ikke på onsdag.
Jeg ringte til legen både onsdag og torsdag, og det var opptatt hver eneste gang, nettverket var opptatt faktisk. Og i går ble jeg dårligere og dårligere utover morgenen, og lå lenge og lurte på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ikke fikk tak i legen da heller.
Men jeg fikk ringesignal. Og etter ti minutts ventetid fikk jeg svar, og jeg gråt av glede og utmattelse. Hadde nesten ikke stemme, men klarte så vidt å gjøre meg forstått, og fikk aller nådigst komme bort så fort som mulig for en halsprøve.
Jeg klinte litt foundation i trynet (var rød og oppblåst etter all grininga) og dro på meg det jeg fant av klær og ringte til taxi. Da jeg satte meg inn og sa "Vollabakken", svarte sjåføren "skal du til legen?" Hehe, alle han hadde kjørt den dagen skulle til legen.
Da jeg kom til legen fikk jeg vite at jeg hadde fått time hos en lege, jeg trodde ikke det var nødvendig for en halsprøve, men. Tok blodprøve, så satt jeg og venta ei stund. Var så vondt å sitte på trestolene på venterommet at jeg etter et helt Nemi-blad vurderte å legge meg på gulvet. Men akkurat da kom legen.
Han var kjekk. Typisk. Og han utførte sånn barne-sjekk, hehhe. Lytta på ryggen og putta en trepinne i munnen min. Si aaaaa. Han sa jeg var veldig rød baki halsen, noe som ikke overraska meg siden jeg hadde hosta hele natta. Han skreiv litt på data'en, så sa han at "du ser ikke helt bra ut". Takk skal du faen meg ha liksom. Så ga han meg resept på Cosylan, sånn hostedempende greier med morfin i, og en resept på antibiotika, just in case.
Greia var at han mente det var svineinfluensa. Dette baserte han på at sesonginfluensaen ikke er i gang enda, så de aller fleste som er syke nå har svineinfluensa. Men siden jeg har vært syk såpass lenge er det uaktuelt med Tamiflu, fordi det må gis innen 48 timer etter sykdomsutbrudd. Og derfor fikk jeg antibiotika, i tilfelle det IKKE er svineinfluensa, og jeg blir sykere. Så jeg skal ikke ta den før jeg eventuelt blir dårligere. Men føler meg bedre i dag, så er nok svineinfluensa. Så ble jeg sykmeldt ei uke. Det er egentlig det verste. Jeg er drittlei allerede!
DRITTLEI.
Men ikke redd for svineinfluensa lenger.
I dag har jeg ikke snakka med noen, unntatt Øystein som ringte for å høre hvordan det går med meg, og for å finne ut om vi har like symptom, så han trenger lege også. Det gjør han, tror jeg.
Her en dag tidligere i uka fikk jeg brev fra blodbanken der det stod "Det er med glede og takknemlighet Blodbanken har registrert at du ønsker å bli blodgiver!"
Føltemeg som et godt menneske da.. Brevet ble avsluttet med "Blod redder liv, - Snart en livredder!"
:)
Jeg har vært syk siden natt til tirsdag, natt til onsdag våkna jeg av at jeg frøs så jeg rista, da hadde jeg 39 i feber. Men jeg var på jobb onsdag og torsdag, har frihelg (fredag og lørdag), så gadd ikke å ta ut egenmelding for en dag liksom. Nå har de forresten utvida egenmeldingene til åtte dager pga svineinfluensa. men det visste jeg jo ikke på onsdag.
Jeg ringte til legen både onsdag og torsdag, og det var opptatt hver eneste gang, nettverket var opptatt faktisk. Og i går ble jeg dårligere og dårligere utover morgenen, og lå lenge og lurte på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ikke fikk tak i legen da heller.
Men jeg fikk ringesignal. Og etter ti minutts ventetid fikk jeg svar, og jeg gråt av glede og utmattelse. Hadde nesten ikke stemme, men klarte så vidt å gjøre meg forstått, og fikk aller nådigst komme bort så fort som mulig for en halsprøve.
Jeg klinte litt foundation i trynet (var rød og oppblåst etter all grininga) og dro på meg det jeg fant av klær og ringte til taxi. Da jeg satte meg inn og sa "Vollabakken", svarte sjåføren "skal du til legen?" Hehe, alle han hadde kjørt den dagen skulle til legen.
Da jeg kom til legen fikk jeg vite at jeg hadde fått time hos en lege, jeg trodde ikke det var nødvendig for en halsprøve, men. Tok blodprøve, så satt jeg og venta ei stund. Var så vondt å sitte på trestolene på venterommet at jeg etter et helt Nemi-blad vurderte å legge meg på gulvet. Men akkurat da kom legen.
Han var kjekk. Typisk. Og han utførte sånn barne-sjekk, hehhe. Lytta på ryggen og putta en trepinne i munnen min. Si aaaaa. Han sa jeg var veldig rød baki halsen, noe som ikke overraska meg siden jeg hadde hosta hele natta. Han skreiv litt på data'en, så sa han at "du ser ikke helt bra ut". Takk skal du faen meg ha liksom. Så ga han meg resept på Cosylan, sånn hostedempende greier med morfin i, og en resept på antibiotika, just in case.
Greia var at han mente det var svineinfluensa. Dette baserte han på at sesonginfluensaen ikke er i gang enda, så de aller fleste som er syke nå har svineinfluensa. Men siden jeg har vært syk såpass lenge er det uaktuelt med Tamiflu, fordi det må gis innen 48 timer etter sykdomsutbrudd. Og derfor fikk jeg antibiotika, i tilfelle det IKKE er svineinfluensa, og jeg blir sykere. Så jeg skal ikke ta den før jeg eventuelt blir dårligere. Men føler meg bedre i dag, så er nok svineinfluensa. Så ble jeg sykmeldt ei uke. Det er egentlig det verste. Jeg er drittlei allerede!
DRITTLEI.
Men ikke redd for svineinfluensa lenger.
I dag har jeg ikke snakka med noen, unntatt Øystein som ringte for å høre hvordan det går med meg, og for å finne ut om vi har like symptom, så han trenger lege også. Det gjør han, tror jeg.
Her en dag tidligere i uka fikk jeg brev fra blodbanken der det stod "Det er med glede og takknemlighet Blodbanken har registrert at du ønsker å bli blodgiver!"
Føltemeg som et godt menneske da.. Brevet ble avsluttet med "Blod redder liv, - Snart en livredder!"
:)
tirsdag 20. oktober 2009
deppa og syk
JEG VIL IKKE DØ AV SVINEINFLUENSA!!!!!
Ligger i fosterstilling og hører på en vanvittig nydelig sang, nemlig Prince's versjon av "A case of you". Nydelig. Rett og slett.
Ligger i fosterstilling og hører på en vanvittig nydelig sang, nemlig Prince's versjon av "A case of you". Nydelig. Rett og slett.
Kjøkken,del 2
I går (mandag) da jeg kom hjem fra jobb og kjøkkenet skulle være ferdig, stod det en ny lapp på kjøkkenet, der det sto at det skulle bli ferdig til klokka 16.00 i dag. Og da klokka var 16.00 i dag, slapp arbeiderene det de hadde i hendene og gikk. Det er i alle fall sånn det ser ut. Ikke snakk om å rydde opp etter seg nei, ikke engang sine egne verktøy og andre ting som ikke var her før de begynte. Alt dette står nå og blokkerer rømningsveien vår, noe som vi hadde fått bot for, men andre regler gjelder selvsagt for "voksne" folk, som huseiere.
På kjøleskapet jeg deler med Even sto det en lapp. "Dere må flytte kjøleskapene tilbake til kjøkkene selv. Det minste MÅ stå nærmest døra!"
På tavla på kjøkkenet hadde vår kjære husbestyrerske hengt opp noen ordensregler, som vi også har fått på e-post. I går hadde hun hengt opp en utskrift fra mattilsynet om kjøkkenhygiene som jeg kasta, det får da for pokker være grenser for mikro-styring! Vi vet da vel at vi skal vaske oss før vi lager mat og passe på å koke/steke kjøttet godt nok osv.
På innsida av ene kjøkkenskapet har hun hengt opp ei "vaskeliste" der vi skal skrive på navnet vårt og når vi skal vaske klær, så det ikke blir krangling. Problemet er bare at en kan bruke forskjellige program på vaskemaskina, som bruker forskjellig tid, så det er umulig å vite når maskina blir ledig, og da skal en liksom bare gå og vente på at den som har navnet sitt på lista skal komme og vaske klærne sine? NEI NEI NEI. Dette med vaskemaskina har aldri vært noe problem, og kommer ikke til å bli det nå heller.
Kontroll-freak!
Er syk også, blir vel sånn når en går uten skikkelig mat i ei uke. Har skikkelig vondt i halsen, slapp og hoster, og er selvsagt redd for at det er svineinfluensa, nå som alle plutselig kan dø av det. Jeg vil hjem til mamma.. =(
På kjøleskapet jeg deler med Even sto det en lapp. "Dere må flytte kjøleskapene tilbake til kjøkkene selv. Det minste MÅ stå nærmest døra!"
På tavla på kjøkkenet hadde vår kjære husbestyrerske hengt opp noen ordensregler, som vi også har fått på e-post. I går hadde hun hengt opp en utskrift fra mattilsynet om kjøkkenhygiene som jeg kasta, det får da for pokker være grenser for mikro-styring! Vi vet da vel at vi skal vaske oss før vi lager mat og passe på å koke/steke kjøttet godt nok osv.
På innsida av ene kjøkkenskapet har hun hengt opp ei "vaskeliste" der vi skal skrive på navnet vårt og når vi skal vaske klær, så det ikke blir krangling. Problemet er bare at en kan bruke forskjellige program på vaskemaskina, som bruker forskjellig tid, så det er umulig å vite når maskina blir ledig, og da skal en liksom bare gå og vente på at den som har navnet sitt på lista skal komme og vaske klærne sine? NEI NEI NEI. Dette med vaskemaskina har aldri vært noe problem, og kommer ikke til å bli det nå heller.
Kontroll-freak!
Er syk også, blir vel sånn når en går uten skikkelig mat i ei uke. Har skikkelig vondt i halsen, slapp og hoster, og er selvsagt redd for at det er svineinfluensa, nå som alle plutselig kan dø av det. Jeg vil hjem til mamma.. =(
søndag 18. oktober 2009
Trond Olsen
På fredag etter at jeg hadde grått litt for maten som ikke kunne lages, bestemte jeg meg for å lage middag til noen kompiser, hos dem i Osloveien. Skulle møte Øystein på ICA'en, og mens jeg sto og venta kom det en fyr til kassa for å betale (jeg sto på enden av kassa, rett ved døra). Han så på meg, og jeg på ham, og det var definitivt et gjenkjennelses-aspekt der, i hvert fall fra min side. Tok litt tid, og ganske mange tilfeller av øyekontakt før jeg innså at det var Trond Olsen jeg stod og så på. Jeg hadde tenkt å smile til ham, men så kom Øystein, og Trond Olsen gikk. jaja.
But it made my day:) Og jeg fikk brun saus. =)=)
But it made my day:) Og jeg fikk brun saus. =)=)
fredag 16. oktober 2009
Kjøkken
I går fikk vi en felles-mail fra huseier der det stod at kjøkkenet skulle være ferdig nå i ettermiddag. Så i hele dag har jeg gått og gleda meg til rent hus (er jo støv overalt, ingeting er rent), og ikke minst til å få i gang oppvaskmaskina (i går kveld "måtte" jeg bruke en stor kniv til å smøre brødskiva mi med smør og leverpostei. Gadd ikke å vaske opp for hånd). Og så lage kjøttkaker. Eller i hvert fall brun saus.
Needless to say... Ingenting har blitt gjort fra i går til i dag. Alt er fortsatt skittent, oppvaskmaskina og vaskemaskina er ikke satt inn, ovnen har blitt satt inn, men det er ingenting som er rent, og ikke tørkehåndklær eller noe, så er jo ikke vits å lage mat. Jeg ble så skuffa da jeg kom hjem og så det, at jeg satte meg ned og grein litt for meg selv. Jeg er så jævlig sulten!! Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er noe brød-menneske. Og denne uka har jeg spist mye brød, og mye anna dritt, så jeg hadde gleda meg til å få skikkelig mat i meg. Jeg tror jeg er underernært. Har ikke råd til å kjøpe noe mer take-away heller. aaaarrrggghhh!!
JEG VIL HA MAAAAAT!!!!!
Needless to say... Ingenting har blitt gjort fra i går til i dag. Alt er fortsatt skittent, oppvaskmaskina og vaskemaskina er ikke satt inn, ovnen har blitt satt inn, men det er ingenting som er rent, og ikke tørkehåndklær eller noe, så er jo ikke vits å lage mat. Jeg ble så skuffa da jeg kom hjem og så det, at jeg satte meg ned og grein litt for meg selv. Jeg er så jævlig sulten!! Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er noe brød-menneske. Og denne uka har jeg spist mye brød, og mye anna dritt, så jeg hadde gleda meg til å få skikkelig mat i meg. Jeg tror jeg er underernært. Har ikke råd til å kjøpe noe mer take-away heller. aaaarrrggghhh!!
JEG VIL HA MAAAAAT!!!!!
torsdag 15. oktober 2009
Jobbmorro
Dette skjedde mens jeg var på jobb nå i kveld. Det kom en eldre mann gående inn i butikken, noe som ikke skjer så veldig ofte. Han så ikke helt god ut, hvis du skjønner. Men jeg sa hei og smilte, han kom bort til meg og sa "har du ikke tatt helga ennå?" hvorpå jeg svarte at jeg nok måtte jobbe et par dager til før helga. Han hadde tatt helg, sa han, gadd ikke mer denne uka. Så spurte han meg om jeg bodde i nærheten. Jeg tenkte i et nanosekund at det var merkelig og litt ekkelt å bli spurt om noe sånt av en vilt fremmed mann. Men jeg svarte at jeg bodde i byen. "Åja, det var da ikke så langt unna, jeg trodde du kom fra månen jeg!" var svaret jeg fikk. Og så lo han godt, og klappa meg på skuldra.
Jeg tror faktisk han la litt an på meg.. med verdens dårligste sjekketriks, det gamle "du må være fra himmelen..."-trikset.
For all del, det var ingenting skremmende med mannen, bare litt rar.. =)
Jeg tror faktisk han la litt an på meg.. med verdens dårligste sjekketriks, det gamle "du må være fra himmelen..."-trikset.
For all del, det var ingenting skremmende med mannen, bare litt rar.. =)
onsdag 14. oktober 2009
Martine
Facebook-gruppa om Martine har vokst med 10 000 medlemmer siden jeg skrev forrige innlegg. Det er helt utrolig!!!
Livet uten komfyr
Denne uka får vi nytt kjøkken her på Øren's, noe som selvfølgelig er bra. Eneste bakdelen er at vi ikke har kunnet bruke komfyren siden søndag. Og ja, jeg vet det bare er tre dager siden, men merker virkelig hvor avhengig spesielt jeg er av den, som ikke er så glad i brødmat. Jeg har ikke engang lyst å kjøpe take-away. Mest fordi jeg ikke har råd til det, men også fordi jeg har så vanvittig lyst på hjemmelaga mat.
Så her er ei lita liste over mat jeg skal lage når kjøkkenet er ferdig:
*Kjøttkaker i brun saus. Kan sikkert droppe kjøttkakene også, jeg vil ha brun saus!!
*Blomkål og Brokkoli-suppe. Kremet sådan, lagd fra bunnen av. Jeg har forresten et spm om blomkål til den som kan svare. Hvorfor varierer prisen så vanvittig fra uke til uke på blomkål?? kjøpte for en mnd siden, da kosta den 4.90, uka etter kosta den 14.90?!! og det var ikke noe spesielt tilbud heller. skjønner ingenting jeg.
*Betasuppe
*Rundstykker
*Innbakte pølser. noe jeg ikke har spist på over to år. Kanskje jeg til og med skal prøve meg på mini-utgaven. Kanskje.
Å, og Kari, det er under "utforming".:)
Så her er ei lita liste over mat jeg skal lage når kjøkkenet er ferdig:
*Kjøttkaker i brun saus. Kan sikkert droppe kjøttkakene også, jeg vil ha brun saus!!
*Blomkål og Brokkoli-suppe. Kremet sådan, lagd fra bunnen av. Jeg har forresten et spm om blomkål til den som kan svare. Hvorfor varierer prisen så vanvittig fra uke til uke på blomkål?? kjøpte for en mnd siden, da kosta den 4.90, uka etter kosta den 14.90?!! og det var ikke noe spesielt tilbud heller. skjønner ingenting jeg.
*Betasuppe
*Rundstykker
*Innbakte pølser. noe jeg ikke har spist på over to år. Kanskje jeg til og med skal prøve meg på mini-utgaven. Kanskje.
Å, og Kari, det er under "utforming".:)
OPPFORDRING
Jeg oppfordrer alle (to) som leser denne bloggen til å se tv2-programmet "Jakten på den mistenkte" i kveld kl 21.40.
Denne dokumentaren handler om drapet på Martine Vik Magnussen, og om jakten på den mistenkte (doh!) Farouk Abdulhak, som sitter trygt hos sin far i Yemen, fordi de ikke har noen utleveringsavtale hverken med Storbritannia eller Norge.
Jeg oppfordrer også alle som har facebook til å støtte gruppa "Ta del i oppklaringen av drapet på Martine Vik Magnussen - Se dokumentaren!" med link
http://www.facebook.com/search/?q=martine+vik+magnussen&init=quick#/group.php?gid=159525343424&ref=search&sid=745305013.1260879854..1
Gruppa har samla 1000 medlemmer siden jeg ble medlem for en halvtime siden, og det totale tallet er nå oppe i 43 352.
La meg minne dere på at dette kan faktisk hjelpe. Vi får større oppmerksomhet rundt rettsikkerhet, rundt rettferdighet, og ikke minst rundt denne saken spesielt. Kan vi få utenriksdepartementet på banen, er det en stor seier. Se bare hva de gjør for to norske idioter i Kongo som sikkert er skyldige.
Jeg har også vært vitne til at Facebook-grupper har vært med på å forandre hverdagen til Trondhjemmere, gjennom gruppa "ett minutt for et tryggere Trondheim". Denne gruppa ble oppretta fordi bystyret hadde planer om å stenge av gatebelysning i forskjellige bydeler etter tur i vinter, for å spare en halv million kroner. Etter massivt press ser det nå ut til at dette ikke blir realisert. Å gå alene hjem fra byen (uansett hvilken by, Trondheim er relativt trygg) er tøft nok om en ikke skal måtte gjøre det i mørke.
Alle monner drar!
Denne dokumentaren handler om drapet på Martine Vik Magnussen, og om jakten på den mistenkte (doh!) Farouk Abdulhak, som sitter trygt hos sin far i Yemen, fordi de ikke har noen utleveringsavtale hverken med Storbritannia eller Norge.
Jeg oppfordrer også alle som har facebook til å støtte gruppa "Ta del i oppklaringen av drapet på Martine Vik Magnussen - Se dokumentaren!" med link
http://www.facebook.com/search/?q=martine+vik+magnussen&init=quick#/group.php?gid=159525343424&ref=search&sid=745305013.1260879854..1
Gruppa har samla 1000 medlemmer siden jeg ble medlem for en halvtime siden, og det totale tallet er nå oppe i 43 352.
La meg minne dere på at dette kan faktisk hjelpe. Vi får større oppmerksomhet rundt rettsikkerhet, rundt rettferdighet, og ikke minst rundt denne saken spesielt. Kan vi få utenriksdepartementet på banen, er det en stor seier. Se bare hva de gjør for to norske idioter i Kongo som sikkert er skyldige.
Jeg har også vært vitne til at Facebook-grupper har vært med på å forandre hverdagen til Trondhjemmere, gjennom gruppa "ett minutt for et tryggere Trondheim". Denne gruppa ble oppretta fordi bystyret hadde planer om å stenge av gatebelysning i forskjellige bydeler etter tur i vinter, for å spare en halv million kroner. Etter massivt press ser det nå ut til at dette ikke blir realisert. Å gå alene hjem fra byen (uansett hvilken by, Trondheim er relativt trygg) er tøft nok om en ikke skal måtte gjøre det i mørke.
Alle monner drar!
ENGASJER DEG!
mandag 12. oktober 2009
Anne Rimmen
Må bare gi cudoe's til Anne Rimmens stylist i NRK i kveld. Så utrolig nydelig hun var i kveld! Varm lilla er virkelig fargen for henne!
morro
Jeg har akkurat oppdaget at en kan legge til diverse gadgets til bloggen. Okei, kanskje jeg overdrev det litt. Det har blitt litt sånn som rommet mitt her på Øren's. Lite og overfylt. Da ser det rotete ut uansett. Men men. Jeg føler meg jo hjemme på bloggen da. Litt rot går bra:) og nå kan dere i tillegg se noen av mine favoritt-videoer fra jutub. Gode greier.
torsdag 8. oktober 2009
Deodorant
Okei, det her høres helt latterlig ut, men er det noen andre enn meg som har tenkt på fallos-symbolet i en roll-on deodorant?? Haha, Kari, du kjenner deg sikkert igjen.
Dette plager og morer meg hver morgen når jeg tar på meg deodorant.
I've got to get a life...
Dette plager og morer meg hver morgen når jeg tar på meg deodorant.
I've got to get a life...
onsdag 7. oktober 2009
Irland, tre dager etter (når ting har begynt å synke inn)
Så vi var kommet til at vi fant fram til Brown's Hostel, der vi skulle dele leiligheten med Ketil og Torgeir.
Fin-fin leilighet, egentlig. 1. etasje, rullegardiner foran vinduene i stua, fordi vi så rett ut i en bakgård med en stor søppelcontainer. Jeg skulle sove i stua, og gutta to og to i hver sin dobbelseng (med dobbeldyne, might I add, hoho).
Vi gikk ut for å finne noe å spise, hadde jo ikke spist noe som helst siden frokostbuffèten på hotellet i Kilmessan. Fant en veldig irsk pub, kjøpte dagens for 9 euro, noe kjøttgreier og potetmos og kål og sånt. Vet ikke egentlig hva det var, men godt var det:) Maten ble inntatt mens vi så en rugby-kamp på tv, og studerte menneskene rundt oss. Mye feite mennesker i Irland (også). Det var spesielt to damer som fanget vår oppmerksomhet. Den ene fordi hun var feit, og satt med ryggen til så vi kunne se heeeeeeele sprekka. Hun gjorde pappa Nedrebø til skamme som rørleggersprekk nr 1 i verden.
Den andre dama var så høy (og tynn, eller, vel proposjonert) at hun måtte bøye seg i døråpningen. Fikk meg til å tenke på Attack of the 50 ft woman. til og med Thomas ble liten i forhold. hahha. det ser en ikke hver dag:D
Etterhvert forflytta vi oss over elva til Temple Bar, bardistriktet i Dublin. Gate på gate med puber, restauranter, leprecorns (irske mytiske skikkelser, skal legge ut bilde når jeg har framkalt dem), utdrikkingslag av forskjellige slag, og "gledespiker"..
Alle de irske pubene med livemusikk var stappfulle da vi kom klokka seks,folk sto som sild i tønne. Vi ville helst ha en plass å sitte, så vi enda etter MYE om og men opp på en amerikansk restaurant med mye bra musikk. Jeg var i mitt ess, selv om det var litt stusselig å sitte på en plass som kunne ha vært hvor som helst i verden, når en var i Dublin. men men. C'est la vie.
Etter en stund kom mange flere av den norske delegasjonen, og vi flytta til en annen plass, som jeg etterhvert hata. Musikken var middels (egentlig dårlig), og aaaaltfor høy, så jeg enda opp med å sitte og se ut i lufta og føle meg som en invalid gamling som hadde glemt høreapparatet hjemme, -ikke en følelse jeg liker.
Etterhvert fikk jeg med meg Thomas og Dag og gikk tilbake til Brown's. Men ikke før de hadde fått prøvd kebaben på "AbraKebabra". Latterlig navn. Okei, det vokser på meg.
Da vi kom tilbake til leiligheten, var det blitt ganske kaldt ute, og Thomas (dumbass) mente det kom kaldluft fra ovnen under vinduet. Han prøvde å finne en måte å skru på ovnen, men tror ikke det ble til noe. Da Thomas og Dag hadde lagt seg (høres ut som et par fra en progressiv norsk film fra 70-tallet), fant jeg et panel på ovnen der det var to knapper en kunne skru på, uten at det sto hva som var hva. (Jeg skrudde litt hit og dit, for good measure.) Så la jeg merke til at vinduet sto åpent. Det var der kaldlufta kom fra, gitt. Så jeg lukket vinduet og la meg.
Jeg sov ganske lett, fordi jeg visste at Torgeir og Ketil skulle ringe meg når de kom seg hjem, ettersom vi hadde eneste nøkkelen til leiligheten. I ett-tida våkna jeg av at jeg hørte noen som tusla rundt uttafor vinduet, lå og hørte på dem ei lita stund og venta på at de skulle banke på eller noe sånt. Så innså jeg at det lukta brent av ovnen. Den hadde sikkert aldri blitt brukt, eller i hvert fall ikke på ett år. Så jeg reiste meg opp for å slå den av (iført strømpebukse og wonderwoman-tskjorte, i tilfelle du lurte), og da så jeg lyset utenfra, og løfta opp gardina.
Søppelcontaineren, som sto helt inntil vinduet, sto i full brann, og jeg stirra rett inn i det. Jeg husker at jeg tenkte "nå kommer jeg til å dø" (det her er helt sant, har aldri sagt det til noen), før refleksene tok over, og jeg sprang og vekte Thomas og Dag, kikka inn på soverommet til Ketil og Torgeir og så at det fortsatt var tomt, før jeg dro all bagasje ut av leiligheten. Thomas sprang i resepsjonen og ga beskjed, og brannvesenet var der iløpet av to minutter. De hadde full kontroll, de sa faktisk at vi bare kunne gå og legge oss igjen. LEGGE OSS. Right.
Resten av natta lå jeg og så ut vinduet, passa på at det ikke brant, og tenkte "hva om". Hva om jeg ikke hadde lukket vinduet? Da hadde røyken antagelig slått meg i svime mens jeg sov, og flammene hadde tatt gardina, og kanskje til og med sofaen jeg sov i. Innimellom så jeg komikken i det hele, Dag som sprang rundt uten linser og ikke så noe særlig, som en hodeløs kylling. hahah. Jeg lo og gråt om hverandre, er vel sånn det er når jeg er i sjokk.
Min mor tror litt på engler og mener vi har sju episoder iløpet av livet der vi har englevakt. Dette var èn, det er jeg helt sikker på.
Fin-fin leilighet, egentlig. 1. etasje, rullegardiner foran vinduene i stua, fordi vi så rett ut i en bakgård med en stor søppelcontainer. Jeg skulle sove i stua, og gutta to og to i hver sin dobbelseng (med dobbeldyne, might I add, hoho).
Vi gikk ut for å finne noe å spise, hadde jo ikke spist noe som helst siden frokostbuffèten på hotellet i Kilmessan. Fant en veldig irsk pub, kjøpte dagens for 9 euro, noe kjøttgreier og potetmos og kål og sånt. Vet ikke egentlig hva det var, men godt var det:) Maten ble inntatt mens vi så en rugby-kamp på tv, og studerte menneskene rundt oss. Mye feite mennesker i Irland (også). Det var spesielt to damer som fanget vår oppmerksomhet. Den ene fordi hun var feit, og satt med ryggen til så vi kunne se heeeeeeele sprekka. Hun gjorde pappa Nedrebø til skamme som rørleggersprekk nr 1 i verden.
Den andre dama var så høy (og tynn, eller, vel proposjonert) at hun måtte bøye seg i døråpningen. Fikk meg til å tenke på Attack of the 50 ft woman. til og med Thomas ble liten i forhold. hahha. det ser en ikke hver dag:D
Etterhvert forflytta vi oss over elva til Temple Bar, bardistriktet i Dublin. Gate på gate med puber, restauranter, leprecorns (irske mytiske skikkelser, skal legge ut bilde når jeg har framkalt dem), utdrikkingslag av forskjellige slag, og "gledespiker"..
Alle de irske pubene med livemusikk var stappfulle da vi kom klokka seks,folk sto som sild i tønne. Vi ville helst ha en plass å sitte, så vi enda etter MYE om og men opp på en amerikansk restaurant med mye bra musikk. Jeg var i mitt ess, selv om det var litt stusselig å sitte på en plass som kunne ha vært hvor som helst i verden, når en var i Dublin. men men. C'est la vie.
Etter en stund kom mange flere av den norske delegasjonen, og vi flytta til en annen plass, som jeg etterhvert hata. Musikken var middels (egentlig dårlig), og aaaaltfor høy, så jeg enda opp med å sitte og se ut i lufta og føle meg som en invalid gamling som hadde glemt høreapparatet hjemme, -ikke en følelse jeg liker.
Etterhvert fikk jeg med meg Thomas og Dag og gikk tilbake til Brown's. Men ikke før de hadde fått prøvd kebaben på "AbraKebabra". Latterlig navn. Okei, det vokser på meg.
Da vi kom tilbake til leiligheten, var det blitt ganske kaldt ute, og Thomas (dumbass) mente det kom kaldluft fra ovnen under vinduet. Han prøvde å finne en måte å skru på ovnen, men tror ikke det ble til noe. Da Thomas og Dag hadde lagt seg (høres ut som et par fra en progressiv norsk film fra 70-tallet), fant jeg et panel på ovnen der det var to knapper en kunne skru på, uten at det sto hva som var hva. (Jeg skrudde litt hit og dit, for good measure.) Så la jeg merke til at vinduet sto åpent. Det var der kaldlufta kom fra, gitt. Så jeg lukket vinduet og la meg.
Jeg sov ganske lett, fordi jeg visste at Torgeir og Ketil skulle ringe meg når de kom seg hjem, ettersom vi hadde eneste nøkkelen til leiligheten. I ett-tida våkna jeg av at jeg hørte noen som tusla rundt uttafor vinduet, lå og hørte på dem ei lita stund og venta på at de skulle banke på eller noe sånt. Så innså jeg at det lukta brent av ovnen. Den hadde sikkert aldri blitt brukt, eller i hvert fall ikke på ett år. Så jeg reiste meg opp for å slå den av (iført strømpebukse og wonderwoman-tskjorte, i tilfelle du lurte), og da så jeg lyset utenfra, og løfta opp gardina.
Jeg så bare flammer.
Søppelcontaineren, som sto helt inntil vinduet, sto i full brann, og jeg stirra rett inn i det. Jeg husker at jeg tenkte "nå kommer jeg til å dø" (det her er helt sant, har aldri sagt det til noen), før refleksene tok over, og jeg sprang og vekte Thomas og Dag, kikka inn på soverommet til Ketil og Torgeir og så at det fortsatt var tomt, før jeg dro all bagasje ut av leiligheten. Thomas sprang i resepsjonen og ga beskjed, og brannvesenet var der iløpet av to minutter. De hadde full kontroll, de sa faktisk at vi bare kunne gå og legge oss igjen. LEGGE OSS. Right.
Resten av natta lå jeg og så ut vinduet, passa på at det ikke brant, og tenkte "hva om". Hva om jeg ikke hadde lukket vinduet? Da hadde røyken antagelig slått meg i svime mens jeg sov, og flammene hadde tatt gardina, og kanskje til og med sofaen jeg sov i. Innimellom så jeg komikken i det hele, Dag som sprang rundt uten linser og ikke så noe særlig, som en hodeløs kylling. hahah. Jeg lo og gråt om hverandre, er vel sånn det er når jeg er i sjokk.
Min mor tror litt på engler og mener vi har sju episoder iløpet av livet der vi har englevakt. Dette var èn, det er jeg helt sikker på.
tirsdag 6. oktober 2009
Irland, to dager etter.
For ei helg!!!
Natt til onsdag sov jeg kanskje to timer, da jeg hadde glemt nakkepute til bussturen, så hodet lå og slang fra side til side. Jeg kom fram til Oslo S, og kom etter litt om og men meg på bussen mot Tåsen og Torunn. Hun lagde frokost til meg med all slags eksotiske pålegg som jeg aldri har sett før. Krydderskinke og pepperoni og whatnot. Veldig imponert.
Jeg var veldig skjerma mot alt dritt det døgnet jeg var i Oslo, og det var fint vær, så intrykket av byen er ikke så skakkjørt som før (eller så er det enda mer skakkjørt enn noen gang, fordi det er så lite nyansert). Vi gikk fra slottet oppover Bogstadveien, så litt på de fancy butikkene, og spiste en veldig god pastasalat på Pasta Basta.
Hele dagen gikk jeg egentlig i en ørske, jeg var så trøtt. Men planen var at jeg skulle sove på sofa'n til Torunn til halv fire, da skulle jeg komme meg tilbake til Oslo S og møte Thomas på toget (hoho) til Gardermoen. Etter enda mer styr og stress måtte jeg ta en taxi inn til byen, bussen kom aldri. Men det gikk da bra:) Følte meg veldig verdensvant når jeg praia taxi som Carrie i Sex og Singelliv.
Jeg bytta klær på en do på Gardermoen, så hele flyturen(e) ble gjort i høye hæler og festkjole. Da vi kom i lufta fikk jeg sovet en liten time, før vi fikk beskjed fra kapteinen om at vi måtte avvente landinga på Kastrup (mellomlanding og flybytte), fordi President Obama skulle lande, og da stengte de av hele flyplassen. Så der satt vi. Og svetta. Vi hadde dårlig tid fra før, trengte ikke enda en forsinkelse.
Da vi endelig kom til flyplassen i Dublin, fant vi ut at det var greiest å ta en taxi inn til byen og busstasjonen, og fikk verdens mest vulgære sjåfør. Han ga klar beskjed om at med den måten vi skulle reise kom vi aldri til å nå "that fucking wedding". Men han var kul. Kjørte som et svin for oss, så vi hadde litt tid til å kjøpe bussbilletter og litt kyllingvinger på busstasjonen i Dublin.
Så kom vi oss på buss nr 111 til Trim, det var i hvert fall der vi skulle gå av. Bussjåføren mente det var nærmest til der vi skulle, og da vi kom fram til Trim hadde han til og med bestilt taxi til oss:) Så var det en halvtime til i taxi, til kirka.
Vi var framme og inni kirka fem minutter før Edel sto i døra. Sinnsyk timing.
Vielsen var ikke lik noe jeg har vært med på før. Selvsagt har jeg aldri vært i et katolsk bryllup før, men dette var helt spesielt. Presten var naboen til foreldrene til Edel, så de var godt kjent. Han (eller de) hadde fletta Svein og Edel inn i alt som skjedde under vielsen. Det var helt fantastisk. Og ikke noe overdådig og pompøs bryllupsmusikk som er helt typisk, bare stille og rolig musikk av harpe, fløyte og ei som sang. Musikken var selvsagt heller ikke noe jeg har hørt før, men det var helt nydelig. La spesielt merke til en sang som heter "here I am, Lord". Her er link til en versjon på youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=Gr-fzOSRERs&feature=related
Det var en helt utrolig opplevelse å få være med på noe sånt, jeg får nesten lyst til å konvertere og gifte meg katolsk.
Etterpå gikk turen til the Station House Hotel i Kilmessan, der festen skulle være. Her er noen bilder av omgivelsene...
Dette er et hotell som stort sett baserer seg på bryllup, jeg tror jeg hørte noen si at de hadde holdt 167 bryllup så langt i år! nettadresse til Station House Hotel, for spesielt interesserte (og bedre bilder enn jeg har):http://www.thestationhousehotel.com/multi/default.asp
Fest vart det, og treretters middag, med en mellomrett. Det var valgfri meny, men jeg valgte en kyllingsalat til forrett, kremet suppe av grønsaker til mellomrett, biff med rødvinssaus, potetmos, yorkshire pudding og kremet grønsaker til hovedrett, og baileys-ostekake med bringebærcoulis til dessert.
Noe jeg la merke til, som jeg håper de som leser denne bloggen som en gang i framtida tenker å invitere med i bryllup (Torunn, du lovte=)) vil merke seg, var at hele måltidet ble unnagjort før talene. Ingen sa noe som helst, faktisk, før etter desserten. Da kom brudgomens bror og forlover Øyvind til ordet, og for en taler! Veldig morsomt, han kunne ha gjort seg i Monty Python med den tørre humoren sin.
Det var ikke mange taler, men de var til gjengjeld både rørende og ekte. Begge fedrene talte, og begge var like rørt. Begge mødrene skulle tale, men mora til Svein hadde egentlig ikke mer å si, ettersom alt hun hadde tenkt å si var blitt sagt. Og så var det Svein's tale til bruden, og Edel som alltid skulle ha siste ord. :) Rørende, morsomt, det var en virvelvind av følelser som lå over rommet.
Så var det fest da. Og fest er fest, ikke så mye annet enn andre fester. Fikk snakka litt med mora til Svein, og forlover Øyvind, ble kjent med den andre groomsman'en Dag, som vi skulle bli bedre kjent med dagen etter i Dublin.
Jeg var så sliten etter å ikke ha sovet skikkelig siden natt til tirsdag, så jeg måtte kaste inn håndkleet i tolv-halv ett-tida. Hørte dagen etterpå at de "verste" nordmenna hadde holdt på til fire. =)
Dagen etter var det en litt lavmælt frokost, full irsk frokost-buffet. Veldig mye godt der=) Etter det hang vi i loungen på hotellet og snakka mye med moren til Edel, om alt og ingenting. Så var det buss til Dublin for et lite døgn der før vi skulle dra hjem.
Det første vi gjorde da vi kom til Dublin, var å finne en pub så Thomas og Dag kunne få skikkelig irsk øl (formen var stigende igjen). Vi gikk og gikk, lenger enn langt, skulle ikke tro det var så vanskelig å finne en pub i Dublin, men det viste seg å være en utfordring. Vet i ettertid at vi ikke gikk i rette gatene, men vi fant da en til slutt.
Ketil og Torgeir hadde funnet en firemanns-leilighet til 70 euro natta, og siden jeg skulle sove på sofaen ble det ca 100 kr hver:) Da vi etter en laaaaang spasertur fant fram til leiligheten, hadde vi sett en god del av den uinteressante delen av byen. Vi fikk nemlig veibeskrivelse av en (trodde vi) veldig hyggelig ire som gikk forbi da vi sto uttafor puben og prøvde å lete fram gateadressa på gps'en. Han sendte oss ut på en omvei som tok over en time, når alt vi hadde trengt å gjøre var å gå rett bort i den gata vi sto i. Hyggelig ire, my ass!
På veien spurte vi andre mennesker, så vi fant fram tilslutt. Det mest interessante mennesket vi møtte var en eldre herremann, som spurte hvor vi var fra, og vi svarte Norge, hvorpå han utbrøt at han hadde sett Aleksander Rybak på et tv-show kvelden før, og var så vanvittig imponert over sangen og dansen. Han mente det var en fortjent vinner av MGP, ikke som den russiske sangen som vant året før=) Så vi snakka litt om Johnny Logan og Linda Martin, og at Irland alltid vann før, men ikke kom til å gjøre det igjen. Har aldri møtt et menneske som var like interessert i MGP som meg selv=)=)
Tror jeg må ta resten senere, ble så trøtt nå...
Natt til onsdag sov jeg kanskje to timer, da jeg hadde glemt nakkepute til bussturen, så hodet lå og slang fra side til side. Jeg kom fram til Oslo S, og kom etter litt om og men meg på bussen mot Tåsen og Torunn. Hun lagde frokost til meg med all slags eksotiske pålegg som jeg aldri har sett før. Krydderskinke og pepperoni og whatnot. Veldig imponert.
Jeg var veldig skjerma mot alt dritt det døgnet jeg var i Oslo, og det var fint vær, så intrykket av byen er ikke så skakkjørt som før (eller så er det enda mer skakkjørt enn noen gang, fordi det er så lite nyansert). Vi gikk fra slottet oppover Bogstadveien, så litt på de fancy butikkene, og spiste en veldig god pastasalat på Pasta Basta.
Hele dagen gikk jeg egentlig i en ørske, jeg var så trøtt. Men planen var at jeg skulle sove på sofa'n til Torunn til halv fire, da skulle jeg komme meg tilbake til Oslo S og møte Thomas på toget (hoho) til Gardermoen. Etter enda mer styr og stress måtte jeg ta en taxi inn til byen, bussen kom aldri. Men det gikk da bra:) Følte meg veldig verdensvant når jeg praia taxi som Carrie i Sex og Singelliv.
Jeg bytta klær på en do på Gardermoen, så hele flyturen(e) ble gjort i høye hæler og festkjole. Da vi kom i lufta fikk jeg sovet en liten time, før vi fikk beskjed fra kapteinen om at vi måtte avvente landinga på Kastrup (mellomlanding og flybytte), fordi President Obama skulle lande, og da stengte de av hele flyplassen. Så der satt vi. Og svetta. Vi hadde dårlig tid fra før, trengte ikke enda en forsinkelse.
Da vi endelig kom til flyplassen i Dublin, fant vi ut at det var greiest å ta en taxi inn til byen og busstasjonen, og fikk verdens mest vulgære sjåfør. Han ga klar beskjed om at med den måten vi skulle reise kom vi aldri til å nå "that fucking wedding". Men han var kul. Kjørte som et svin for oss, så vi hadde litt tid til å kjøpe bussbilletter og litt kyllingvinger på busstasjonen i Dublin.
Så kom vi oss på buss nr 111 til Trim, det var i hvert fall der vi skulle gå av. Bussjåføren mente det var nærmest til der vi skulle, og da vi kom fram til Trim hadde han til og med bestilt taxi til oss:) Så var det en halvtime til i taxi, til kirka.
Vi var framme og inni kirka fem minutter før Edel sto i døra. Sinnsyk timing.
Vielsen var ikke lik noe jeg har vært med på før. Selvsagt har jeg aldri vært i et katolsk bryllup før, men dette var helt spesielt. Presten var naboen til foreldrene til Edel, så de var godt kjent. Han (eller de) hadde fletta Svein og Edel inn i alt som skjedde under vielsen. Det var helt fantastisk. Og ikke noe overdådig og pompøs bryllupsmusikk som er helt typisk, bare stille og rolig musikk av harpe, fløyte og ei som sang. Musikken var selvsagt heller ikke noe jeg har hørt før, men det var helt nydelig. La spesielt merke til en sang som heter "here I am, Lord". Her er link til en versjon på youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=Gr-fzOSRERs&feature=related
Det var en helt utrolig opplevelse å få være med på noe sånt, jeg får nesten lyst til å konvertere og gifte meg katolsk.
Etterpå gikk turen til the Station House Hotel i Kilmessan, der festen skulle være. Her er noen bilder av omgivelsene...
Dette er et hotell som stort sett baserer seg på bryllup, jeg tror jeg hørte noen si at de hadde holdt 167 bryllup så langt i år! nettadresse til Station House Hotel, for spesielt interesserte (og bedre bilder enn jeg har):http://www.thestationhousehotel.com/multi/default.asp
Fest vart det, og treretters middag, med en mellomrett. Det var valgfri meny, men jeg valgte en kyllingsalat til forrett, kremet suppe av grønsaker til mellomrett, biff med rødvinssaus, potetmos, yorkshire pudding og kremet grønsaker til hovedrett, og baileys-ostekake med bringebærcoulis til dessert.
Noe jeg la merke til, som jeg håper de som leser denne bloggen som en gang i framtida tenker å invitere med i bryllup (Torunn, du lovte=)) vil merke seg, var at hele måltidet ble unnagjort før talene. Ingen sa noe som helst, faktisk, før etter desserten. Da kom brudgomens bror og forlover Øyvind til ordet, og for en taler! Veldig morsomt, han kunne ha gjort seg i Monty Python med den tørre humoren sin.
Det var ikke mange taler, men de var til gjengjeld både rørende og ekte. Begge fedrene talte, og begge var like rørt. Begge mødrene skulle tale, men mora til Svein hadde egentlig ikke mer å si, ettersom alt hun hadde tenkt å si var blitt sagt. Og så var det Svein's tale til bruden, og Edel som alltid skulle ha siste ord. :) Rørende, morsomt, det var en virvelvind av følelser som lå over rommet.
Så var det fest da. Og fest er fest, ikke så mye annet enn andre fester. Fikk snakka litt med mora til Svein, og forlover Øyvind, ble kjent med den andre groomsman'en Dag, som vi skulle bli bedre kjent med dagen etter i Dublin.
Jeg var så sliten etter å ikke ha sovet skikkelig siden natt til tirsdag, så jeg måtte kaste inn håndkleet i tolv-halv ett-tida. Hørte dagen etterpå at de "verste" nordmenna hadde holdt på til fire. =)
Dagen etter var det en litt lavmælt frokost, full irsk frokost-buffet. Veldig mye godt der=) Etter det hang vi i loungen på hotellet og snakka mye med moren til Edel, om alt og ingenting. Så var det buss til Dublin for et lite døgn der før vi skulle dra hjem.
Det første vi gjorde da vi kom til Dublin, var å finne en pub så Thomas og Dag kunne få skikkelig irsk øl (formen var stigende igjen). Vi gikk og gikk, lenger enn langt, skulle ikke tro det var så vanskelig å finne en pub i Dublin, men det viste seg å være en utfordring. Vet i ettertid at vi ikke gikk i rette gatene, men vi fant da en til slutt.
Ketil og Torgeir hadde funnet en firemanns-leilighet til 70 euro natta, og siden jeg skulle sove på sofaen ble det ca 100 kr hver:) Da vi etter en laaaaang spasertur fant fram til leiligheten, hadde vi sett en god del av den uinteressante delen av byen. Vi fikk nemlig veibeskrivelse av en (trodde vi) veldig hyggelig ire som gikk forbi da vi sto uttafor puben og prøvde å lete fram gateadressa på gps'en. Han sendte oss ut på en omvei som tok over en time, når alt vi hadde trengt å gjøre var å gå rett bort i den gata vi sto i. Hyggelig ire, my ass!
På veien spurte vi andre mennesker, så vi fant fram tilslutt. Det mest interessante mennesket vi møtte var en eldre herremann, som spurte hvor vi var fra, og vi svarte Norge, hvorpå han utbrøt at han hadde sett Aleksander Rybak på et tv-show kvelden før, og var så vanvittig imponert over sangen og dansen. Han mente det var en fortjent vinner av MGP, ikke som den russiske sangen som vant året før=) Så vi snakka litt om Johnny Logan og Linda Martin, og at Irland alltid vann før, men ikke kom til å gjøre det igjen. Har aldri møtt et menneske som var like interessert i MGP som meg selv=)=)
Tror jeg må ta resten senere, ble så trøtt nå...
Abonner på:
Innlegg (Atom)