Et bilde sier mer enn tusen ord...

 

En spansk juksemaker, med en dansk en i ryggen...

aah, og en ting til:

ta alderen din (i år), og pluss på de to siste sifrene i fødselsåret ditt, og svaret blir 111. Tror du meg ikke?

29+82=111

fuck, jeg blir 29 i år... Bra det er lenge til, for jeg er ikke vant til å være 28 enda!

Jeg tenkte jeg skulle klare å tippe over 400 innlegg på bloggen innen utgangen av Januar. Det er forklaringen på fot-innlegget sist.

creepy

I kveld på jobb fikk jeg plutselig en merkelig følelse på tærne på venstre foten. Det stakk oppå tærne, føltes som når du får granbar (i disse juletider) i sokkene. Jeg gikk bak på pauserommet og dro av meg skoen og sokken, og fant ut at det eneste det kunne være var nagla på den nest minste tåa som var så skarp at den gnissa mot nabotåa. På tide å klippe tærne, kanskje?

En kveld sist uke skulle jeg på do etter at jeg hadde lagt meg, og idet jeg skulle dra beina ut fra under dyna, stakk det en enorm smerte gjennom foten, denne gangen den høyre. Jeg så ned, og der hang halve nagla på ene tåa og dingla i ei skinnfille Jeg har ingen anelse om hvordan det skjedde, men det var så intenst vondt at jeg bare klarte å klippe av en del av nagla, og måtte brorparten være igjen.

Herlig fotprat. Nok nå...

Lånekassen, the never ending story

I dag fikk jeg mail fra Lånekassen der det stod at de hadde fått mailen jeg sendte sist uke, og at de hadde planer om å lese den.

Thank you.

"Hva skal barnet hete?"

I år kan vi få et nytt land i verden. I følge foreløbige resultater av en folkeavstemning i Sudan, er 90% av velgerene i Sør-Sudan enige om løsrivelse.

I følge NRK text-tv sier president Omar Al Bashir at valgresultatet vil bli akseptert uansett utfall.

Løsrivelse. Uavhengighet. Fredelig. Det er helt fantastisk at det går an.

<3

Velkommen, Sør-Sudan.

støvsuging...

Idag har jeg støvsugd (og rydda, i omvendt rekkefølge) rommet mitt for første gang i år. Vi fikk oss ny støvsuger i fjor høst her i huset, men jeg har vært skuffa over den fra dag en. Poenget med et monster av en industri-støvsuger må da være at den skal suge skikkelig bra, noe den ikke gjorde. Så det er vel grunnen til at jeg ikke har brukt den så mange ganger.

Derfor hadde jeg psyka meg opp ei god stund før jeg skulle støvsuge teppet jeg har på gulvet, for det pleier å ta både tid og krefter...Men i dag var den såpass god at jeg til og med støvsugde madrassen i senga mi, og tenkte "hvorfor ikke bare dra den over tastaturet på laptop'en også?" Det samler seg jo vanvittig mye støv mellom tastene. Så tenkt, så gjort. Og der forsvant to taster inn i støvsugeren...

Da var det bare å skru av, plukke ut posen og tømme den utover gulvet... Heldigvis fant jeg tastene, som var punktum-tasten og den under som jeg ikke egentlig vet hva er, ganske kjapt. Jeg prisa meg lykkelig, kastet de verste hybelkaninene i en pose, før jeg støvsugde opp igjen alt det andre som hadde kommet ut av posen og ikke lå og svevde i lufta.

Da jeg skulle sette tastene på plass på tastaturet, oppdagde jeg at jeg mangla festet også. For det hadde blitt sugd av i samme slengen. Så da var det bare å tømme støvsugerposen igjen og lete etter fire små grå og hvite biter. SMÅ. Jeg fant èn. Og den biten var ikke nok til å feste EN tast engang. Så nå sitter jeg her, sans to taster. Som du sikkert skjønner, funker det jo å trykke på putene som ligger under selve tastene, men den på punktum-tasten har nå løsnet, så vet ikke hva jeg skal gjøre. Superlim? Hmm...

Støvsugeren vår er i hvert fall top notch...

Lånekassen

Jeg var innom kontoret til Lånekassen i dag, for å høre om de ville sponse ett år til med skolegang. Jeg tenkte at  det sikkert gjorde et godt inntrykk å møte opp i stedet for å ha en dialog på e-post. Voksent.

Lånekassen var ikke interessert.

Den øst-europeiske dama i skranken kunne ikke si noe som helst, jeg måtte søke på internett om nytt lån. I tillegg var jeg altfor tidlig ute; det virket helt absurd for henne å søke om lån i januar, når det ikke trengtes før til høsten. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke kunne gå på skole uten lån, og at jeg, dersom jeg fikk lån, måtte flytte, og det hadde vært greit å visst litt i forveien.

Det hjalp ikke. Jeg måtte søke på internett, og jeg kan ikke søke før i mai for å få lån for høst-semesteret. MAI! Og behandlingstida er 4-6 uker. Da er vi i midten av juli, og da er det fellesferie, så en kan gå ut ifra at jeg får svar kanskje andre uka i August, og skal da begynne på skole rundt 30. August.

Takk for den, Lånekassen....

woooo

Se på punktet i midten, og beveg hodet mot og fra skjermen.... Se hva som skjer....



Du kan gjerne klappe i hendene også, og husk å holde tunga rett i munnen. Gjør gjerne dette på jobb, spesielt i et åpent kontorlandskap.





haha. Elsker sånne optiske illusjoner!

www.coolopticalillusions.com

jobbskade

Jeg gikk på en stige på jobb i kveld. Med ansiktet. Det brenner på kinnbeinet mitt.

Godt det er helg...

Bunnpris Munkegata

De fire første årene jeg bodde i Trondheim var Bunnpris i Munkegata min faste dagligvarebutikk. Der hadde jeg alt jeg kunne ønske meg; billig mat, hyggelige handleopplevelser og ikke minst en betjening som kjente meg igjen fra gang til gang. Og for noen karakterer da! Den største av alle; Georg. En litt slapp mann som var lei av livet, og satt i kassa på bunnpris med kulemage under den stripete uniforms-skjorta.

I dag var jeg innom for første gang på sikkert et halv år. Fortsatt hyggelige folk, de samme gutta som jobber der, de kjenner meg igjen, smiler, tuller litt, og så sitter Georg fortsatt i kassa. Han var i godt humør i dag. Herma etter dialekta mi, det er alltid et godt tegn. =)

Det var som å komme hjem, nesten.

<3 Georg

frukt og grønt

Har nettopp klemt i meg safta fra to appelsiner som har ligget på kjøkkenbordet siden lørdag. Godt. Men innser at jeg spiser veldig mye mindre frukt enn grønsaker. Merkelig egentlig; jeg som er så glad i søtsaker.

I morra skal jeg prøve å finne kontorene til Norstadt for å hente en dressing som skal testes ut. Så kanskje jeg skal følge den nye Rema1000-reklamen og spise "ventegrønsaker" med dip i helga. Vel, må først finne ut hvor Erling Skakkesgt 49b er. Okei, er nabo med Vitenskapsmuseet. Da går'e bra! Takk, google maps.

Jeg gleder meg til helga, og neste uke, for da kommer Kari og Tina tilbake fra juleferie. Jeiiij. =)

Plastic fantastic

Etter at jeg hørte at Italia forbyr bruk av plastposer fra 1. januar i år, og at Norge antageligvis vil bli neste land ut (for vi kan jo ikke være verre enn ITALIA!!!!), har jeg tenkt at markedet for tøy-bæreposer vil blomstre som aldri før.

Tenk å være litt kreativ og lage one of a kind-poser, i stoff, i PU-stoff så de er vanntette, med kule mønstre eller band-logoer og sånt. Det tror jeg kan lønne seg. I alle fall hvis en begynner å lage noen nå, og så selger de når forbudet kommer. For det kommer. Jeg garanterer at det er i effekt senest 1. januar 2012.

Dette er egentlig en appell til Dosertorunn. DU er flink til sånne ting. Jeg vil gjerne være den første til å bestille en. Og du, med det samme; hvorfor blogger du ikke?

nytt år, nye nyttårsforsetter....

Jeg snakka med en kompis fra fellesbloggen på nyttårsaften, og han fortalte meg om sine nyttårsforsetter de siste årene. Om hvordan han gjorde det til noe positivt, ikke sånn "drikke mindre og slutte å røyke". Men heller "spise mer fisk" og sånne ting.

Sååå....mitt første nyttårsforsett er å spise mer frukt og grønt. Jeg er jo egentlig veldig glad i sånt, det bare kommer ikke så godt fram. Og i siste halvår av 2010 (som er det absolutt lengste jeg klarer å huske tilbake), ble det veldig lite grønsaker og veldig mye annet drit. Mer salater, ikke nødvendigvis fordi det er sunt, for salatene jeg lager er som regel fulle av pasta og kylling eller bacon eller laks. Når jeg tenker meg om burde jeg kanskje spise mer fisk også. Og da mener jeg skikkelig fisk, ikke "ferdig-fisk". Er jo gode muligheter til å få tak i god fisk her i byen; har ingenting å klage over. =)

Det andre og siste nyttårsforsettet, som jeg sikkert kommer til å bryte rimelig kjapt, er (som vanlig, tror jeg hadde det samme i fjor også...) SLUTT Å TENKE. Alt ordner seg. =)

Vel, enkelte ting må jeg tenke på, og planlegge, og vurdere. Men det jeg kan utsette til i morgen, tar jeg igjen på torsdag... =P

Hadde en merkelig drøm for et par netter siden, som jeg ikke har klart å glemme. Jeg drømte at jeg var hjemme (i alle fall en liten plass, masse natur, det føltes som hjemme selv om jeg ikke husker noen spesielle kjennetegn), og det var 2.verdenskrig, og tyskerene hadde tatt over skolen/forsamlingshuset. I alle fall det største huset i bygda. Og de var ute etter meg. Jeg husker at jeg drev og gjemte meg på loftet, med en masse skjulte vegger og trapper og diverse.

Senere gjemte vi (var mange, eneste jeg husker er Synnøve) oss i noe som lignet på skyttergraver som var gravd rundt gjerdet på dette bygget som tyskerene hadde basen sin i. Vi lå på ryggen, hver person med hodet i fanget på den bak seg, sånn at underkroppen var skjult (ikke spør hvilken taktikk det er...). Jeg lå bakerst, med Synnøve på fanget, da. Alle hadde på seg nøytrale blå hettegensere og sånn, hele drømmen var på en måte satt i blått. Anyway.. alle hadde blå hettegensere, unntatt meg. Jeg hadde knall rød genser, med hetta trekt godt nedover ansiktet.

Selvsagt så tyskeren på patrulje meg. HALLO i luken liksom. Så i det han tok tak i hetta og prøvde å dra den av hodet mitt, var jeg i en tilstand mellom søvn og våkenhet, og var liiiiivredd. Jeg våkna skikkelig av at jeg hørte meg selv si "nå vil jeg ikke drømme mer". Er vel kanskje derfor jeg husker det så godt.

RØD genser, for pokker?! Er jeg kommunist i drømme? Jeg er i alle fall ikke særlig smart i drømme. heller.