Fame

På mange måter er filmen Fame akkurat sånn det var å gå på musikklinja. Vi var alle sammensveiset på en annen måte enn allmenn-elevene, noe de aldri lot være å påpeke (som en dårlig ting, tror vel helst de var sjalu). Vi kjente hverandre godt, kanskje for godt, vi elsket og hatet hverandre, men på slutten, når alt kom til alt, husker vi det som var godt, og morsomt. Det vi fortsatt får tårer i øynene av å tenke på.

Jeg tenker spesielt på en konsert vi hadde i 1. klasse, faktisk. Vi satte opp en musikal-hyllest som het "frå Grieg til Grease", og inviterte foreldre og andre interesserte inn i aulaen på skolen. Det var i november husker jeg, jeg hadde altså gått på skolen i tre måneder. Det jeg husker best, med størst klump i halsen, er siste sangen, Let the sun shine in fra Hair, som tok helt av mot slutten, og en i klassen over meg som het Lars tok helt av med gospel-overstemmer. Det var helt fantastisk.

Det jeg husker best fra 2. klasses oppsetning, som var til ære for en lokal dikter som het Jon Tolaas, var en melodi som ei jente i klassen min hadde lagd til et dikt som heter "måne over jord", en firestemmig koral nermest.

Og i 3. klasse husker jeg at vi ikke hadde noe å feire eller noen å hedre, så da lagde vi vår drømmekonsert med all slags musikk, og jeg sang en sang fra Fame som het "somewhere on my own" med koret i ryggen. Jeg tror jeg var på mitt tøffeste den dagen, jeg hadde aldri greid å gjøre det om igjen. Men tror det gikk bra. Husker at mormor og mamma var på den konserten, husker til og med hvor de satt i salen, men husker ikke om jeg sang fint. hehe. merkelig egentlig.

Jeg kom på alt det her fordi jeg hørte avslutningssangen fra Fame ista, "I sing the body electric", og sang med for full hals mens tårene trilla.

Jeg er trøtt, ikke på randen til sammenbrudd.

;)

sikring

Av og til kommer det over meg, ting jeg må blogge om. Som regel når jeg ikke har tid til å blogge, så da finner jeg fram mobilen og skriver stikkord i ei mld som jeg lagrer på tlf. Det var spesielt en ting jeg har tenkt på lenge, komt på på nytt og på nytt, som jeg tenkte jeg skulle få ut av verden i kveld når jeg lette fram mobilen.

Jeg hadde glemt å skrive det ned. Og jeg har ikke sjans til å huske hva det gjaldt.

Det jeg fant, however, var ei melding der det sto "dobbel oppvaskmaskin, ovn, frosta glass". Kan være ei handleliste, kan være noe jeg skulle blogge om, men jeg må innrømme at jeg ikke kan huske å ha skrevet det i det hele tatt.


Til informasjon for min familie og mine venner på vestlandet, lærer jeg meg stadig nye uttrykk på trøndersk. Jeg har skrevet ned to: "Itj fårra nåless" og "hain sitt no å flække hys". Så kan dere jo gjette på hva det betyr=)

Marley and Me

Sist helg var jeg på kino sammen med Andréa (sorry hvis jeg fikk den streken feil vei, klarer aldri å huske det. Tør påstå at det er eneste hullet i norsk-kunnskapene mine). Vi så en shopoholikers bekjennelser, en film basert på en serie bøker som jeg selvsagt har lest alle av. Filmen var bra, btw, akkurat en sånn film jeg trengte å se nå.

Før filmen var det som vanlig et par trailere for andre kinoaktuelle filmer, deriblandt Marley and Me, en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston i hovedrollene. Jeg tenkte "den må jeg se", og senere i uka fant jeg den på piratebay.

I dag var dagen da jeg skulle ta meg tid til å se filmen. Jobba i hele dag, var godt å slappe av med en god komedie.

Midtveis i filmen tok jeg meg i å tenke at jeg ikke hadde trengt å se mer enn traileren for å skjønne hovedpoenget i filmen. Alle scenene som var med der kom som perler på en snor, og jeg lurte litt på hva vitsen med å lage en spillefilm av det var, når det likegjerne kunne være en kortfilm. Så tok filmen en u-sving jeg ikke hadde regnet med. Og alt forandra seg... Jeg har ikke grått så mye på leeeenge, er skikkelig glad for at jeg ikke så filmen på kino!

For å ikke ødelegge filmen for dere som kanskje ikke har sett den men som har tenkt å se den, skal jeg ikke si så mye om hva som skjedde, men det viste seg at traileren var ganske så genial. Og for dere som ikke har tenkt å se filmen, GJØR DET!!

blah

Skikkelig demotivert for tida, har jobba og jobba og jobba i det siste, har til og med klart å skrape sammen 132 timer hos min hovedarbeidsgiver denne måneden; svært bra på en 60% stilling...

I tillegg har jeg jo pussa opp hos den andre jobben, noe som ser ut til å bli årets påskeferie (ferdigstille kontoret til folk kommer hjem fra påskefjellet - takk gud for at jeg slipper å være med på det!). I år er det, hvis mine beregninger er rett, 13 år siden sist jeg hadde ski eller skilignende ting på beina. Setter stolt nye rekorder hver påske. =)

Så jeg fikk 14000 i restskatt. Ferien er definitivt avlyst. Jeg hadde nesten bestemt destinasjon også. Sto mellom Barcelona (Gaudi's sære arkitektur), Nice (Promenade des Anglais, kjent for meg kun gjennom stemmene til Johan Kaggestad og Christian Paasche under Paris-Nice), Lisboa (Alfamaområdet) og Athen (Akropolis og det nye arkeologiske museumet)....

Og nå, mens jeg husker det, skal jeg bestille nytt skattekort.

Tsunami

Så på VGNett for litt siden at det var sendt ut tsunamivarsel i Stillehavet, etter et undersjøisk jordskjelv OG et vulkanutbrudd nær Tonga (bildet til venstre).

Det fikk meg til å minnes tsunamien i Thailand for fem år siden. 2. juledag, tenke seg til et verre tidspunkt.

Jeg husker spesielt ett bilde jeg så den gang, som jeg aldri har sett igjen, selv om jeg har lett etter det på nettet. Personen som tok bildet sto på en høyde og så ned på stranda, og motivet var av en enslig mann på stranda som sto og så utover havet, mot monsterbølga som kom mot ham, minst fem ganger så høy som han selv. Han forsøkte ikke å springe andre veien, som så mange andre på så mange andre tsunami-bilder. Han så resignert ut.

I dag prøvde jeg igjen å finne dette bildet som gjorde så strekt inntrykk på meg, og igjen uten hell. Derimot kom jeg over en side som heter tsunamis.com, og så på bildesidene der. Og før jeg visste ordet av det rant tårene. Det kom som kasta over meg, som min mor pleier å si når hun blir forkjøla (er du frisk, mamma?). Fortvilelsen i ansiktene til indonesiske mødre som tviholdt i sine døde unger, massegraver med halvveis begravde menneskekropper, pårørende stående rundt og se på, bilder av savnede norske og svenske unger, og ett bilde av en svensk gutt på kanskje ti år, som holdt opp en lapp der det sto at han savnet mor, far og to søsken.

Jeg er uendelig glad for at ingen av mine venner eller familie var involvert, selv om det fort kunne ha vært det. Men jeg klarer ikke å la være å gråte av sånne bilder. Litt vel følsom, kanskje...

Graffi

I går kveld var jeg på Graffi Grill for å ta avskjed med en som skulle slutte i jobben. Vi bestilte det som på menyen ble kalt for "Grillfest". Sånn så den ut.
Det som dessverre ikke kommer fram på dette bildet er hvor stort fatet egentlig var. Men hvis jeg sier at det metta meg og fire menn, så forstår du kanskje at det var en del kjøtt og godt. Kyllingfilèt, entrecote, spareribs og kyllingvinger, nachos, pommes, maiskolber (de lå underst i haugen her), soppstuing, maiskrem, BBQ-saus, hvitløkssaus, og en saus til som jeg ikke vet hva var, men som var himmelsk god. Og glasset som står i høyre bildekant var en tomatsalat.

Til dessert spiste jeg en sjokoladefondant med is og bær, dessverre var jeg såpass full på dette punktet at jeg glemte å ta bilde av det.=) Men det var SALIG!

go'følelsen

De første åra jeg bodde her i byen, på en skikkelig liten hybel i midtbyen, hadde jeg et fast "rituale" på søndager fra 18.00-20.00. Jeg pleide å høre på 4.4.2 på radioen, med oppdateringer fra alle tippeliga-arenaer samt adecco-ligaen, samtidig som jeg spilte et nettspill som heter Bejeweled. Eller Mah Jong. Jeg elsker jingles'ene til NRK når det er straffe eller mål, for noen herlige lyder.

Jeg kan fortsatt huske hvordan jeg satt og spilte, og på varme sommerdager satt i vinduet sammen med Knud og røyka mens vi kryssa fingra for at det var våre lag som hadde scora hver gang det var mål. Det var tider det.

Så nå, her jeg sitter på en annen liten hybel, nesten i midtbyen, gjør jeg akkurat det samme. Bortsett fra røykinga i vinduet. Men så lenge jeg holder øynene på skjermen kan jeg forestille meg at det er en vakker vårkveld ute, brusende av forventninger til sommeren og sesongen for laget mitt.

Endelig fotballsesong igjen!! I år er året da Sogndal rykker opp!

crazy days

Den siste uka har jeg hatt to mer eller mindre uvanlige hendelser på jobb. Det første var på onsdag, da jeg skulle slå inn en pakke med boxershorts til en mann, og han sa "du har vært her ei stund nå."

Det første jeg tenkte var "ser jeg så jævlig ut i dag?!", så jeg spurte pent om hva han mente med det. Da kunne han fortelle at han kjente meg igjen, han mente altså at jeg har jobbet der lenge. Det var litt kult. Jeg unnskyldte at jeg ikke kjente han igjen, men jeg er jo regelrett ansiktsblind (uten diagnose som Kronprinsesse Victoria), og det skjønte han godt.

Dagen etter sto jeg i kassa igjen, snakka med ei blond dame i 40-åra. Plutselig sier hun "Har ikke du jobba i Fame?" Jeg fikk sjokk. For det har jeg. Og hun var sjefen min. Men dette er fem år siden, så jeg ble vanvittig overraska over at hun huska meg. Jeg var ikke bemerkelsesverdig flink heller (booking-assistent). Og forhåpentligvis ikke veldig dårlig heller.

Kanskje jeg ikke er så usynlig som jeg ofte føler at jeg er... :)

Dagens overskrift

Jeg slo nettopp på text-tv på tv3 for å finne ut hvilken film som er på, og hovedoverskrifta på førstesida var enkelt og greit "Reddet hund". Fant fram til rette sida, og fikk lese denne gla'historia:

"Redningsskøyta "Odd Fellow" reddet en hund fra drukningsdøden utenfor Eydehavn i Arendal denne uka. Hunden var på gåtur ute på isen sammen med eieren sin da isen plutselig brast. Hunden var forkommen og kald da vi fant den, en halv time etter at den hadde ramlet uti. Men den hadde funnet en stein å stå på under vann, forteller redningsmann Stig Knutsen til Agderposten."

Det meldte seg mange spørsmål da jeg leste denne "artikkelen". Reddet de eieren? Kunne hunden puste under vann, på steinen den sto på?? Hvorfor har tv3 denne saken som hovedoverskrift? og når de først har det, hvorfor ikke samme dag som ulykken skjedde, så en får følelsen av sensasjon??

Og er dette en nyhet???!

Snart helg!

Husker på videregående, da vi hang på pub'en til enhver tid og så på tv og spilte dart. Savner forresten den dart-maskina noe helt sinnsykt. alle lydene og sånn. good times. Men det var ikke det jeg skulle fortelle om nå. Hver søndag, når alle var fyllesyke og kasta pilene vegg i mellom, hadde jeg en kompis som alltid kom inn døra med ordene "Snart helg!". Og det merkelige var, at hver gang vi sa det gikk uka utrolig fort.

Snart helg!

I går var jeg på fest hos noen kompiser som hadde som plan å krympe inn barskapet/-disken. Det gikk rimelig dårlig, ettersom de i tillegg hadde kjøpt inn en del sprit for anledningen. hehe. Vi drakk strawberry daiquiri, raspberry daiquiri og jeg mener å huske at det var en mojito inni bildet også. Herlig. Tida gikk utrolig fort, vet ikke om det var alkoholen eller selskapet, men plutselig var klokka halv sju i dag tidlig! Så da fant jeg det for godt å komme meg hjem, etter et par timer høytlesning av "uten en traad" og en bok om/av Oddvar Torsheim, med fri tolking av bildene. Strålende kveld/natt, egentlig. Bør gjentas=)

Ei uke til seriestart! jeij!