Det begynte vel da senteret jeg jobba på, KBS (udødeliggjort gjennom en youtube-video som du finner her), skulle stenges, rives og bygges opp på nytt, større og bedre. Alt alle snakka om var hvor en skulle jobbe i mellomtida, ettersom senteret skulle være stengt i to år. I tillegg ble alt utsatt i over et halvt år, datoen for riving ble flytta og flytta. Det var et enormt press, jeg la vel egentlig ikke merke til det før senere. Jeg visste ingenting om hva som venta meg i de to årene. Hver gang jeg tok det opp med folk oppe i systemet, var svaret jeg fikk at det "ordnet seg". Enkelt for dem å si, de hadde jo jobb uansett. En stund gikk det rykter om oppsigelser, det var generelt en ryktebørs uten like de siste månedene på KBS, ikke bare i vår butikk, men på hele senteret.
En tidlig sommerdag fikk jeg vite at jeg ble flytta til Solsiden, og ei ekstrahjelp derfra skulle komme opp og være med på å fullføre driften på KBS. Greit for meg. Ikke greit for henne. Hun hadde fått vite det på en SMS... Så da jeg kom til Solsiden følte jeg at alle ekstrahjelpene der mislikte meg, fordi jeg hadde "tatt" jobben til en av deres egne. Personlig hadde jeg ikke hatt noe imot å fullføre på KBS, der jeg hørte hjemme, men jeg var ikke i noen posisjon til å nekte.
Ikke misforstå meg, jeg liker jobben på Solsiden. Det er utfordrende, jeg har ansvaret for en egen avdeling, jeg har gode kollegaer. Men det er ikke nok lenger.
Jeg er fortsatt, etter nesten fem og et halvt år, ikke i full stilling, og har fortsatt bare 60% fast, i tillegg til en ekstrakontrakt som går ut 1.juni. Hva som skjer da, vet jeg ikke. Jeg har ikke tryggheten, hverken økonomisk eller personlig, som jeg trodde jeg kom til å ha når jeg nærmet meg 30.
Så i fjor sommer søkte jeg på "visual merchandiser" på google, og fant en link til Idefagskolen i Tønsberg. Dette var mens jeg fortsatt jobbet på KBS og ikke visste om jeg fikk noe særlig jobb utover høsten, og ville se hvilke muligheter som lå der. Jeg skulle helst ha funnet noe i Trondheim, men det er den ene linja i landet, som er et ett års studium. Jeg fikk, og får fortsatt, sommerfugler i magen bare jeg åpna linken og leste om skolen. I fjor var skolestart 30.august, og jeg fant linken i juni, så jeg visste umiddelbart at jeg ikke kom til å gjøre noe seriøst med det, for det første fordi jeg hater forandring, og ikke takla tanken på å bryte med Trondheim og flytte iløpet av to måneder.
For dersom jeg flytta fra Trondheim, ville ikke Trondheim være hjemme lenger. Den tanken plager meg den dag i dag.
Men jeg lot tanken kverne i hodet etter det, for å gjøre meg vant til tanken om å muligens gjøre noe annet, og for å rett og slett ha en plan. Noe å drømme om, som veldig lett kunne bli en realitet. Jeg leste mye om skolen, og blogger fra tidligere elever osv, og en plan begynte å forme seg.
Jeg tror jeg gikk og bar på dette i stillhet i noen måneder, fram til jul nesten. Da var jeg hjemme, og en kveld jentene var samla hos Eli, slo det meg hvor lang tid det har gått siden ungdomsskolen, og hvordan alle har ordna seg veldig gode jobber. Eli som fysioterapeut, Synnøve som autorisasjons-rådgiver (ca, ikke be meg forklare hva det går ut på), og Kari som daglig leder på Baker Brun på Bryggen. Der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle søke på Idefagskolen. Jeg vil forbedre meg, jeg vil ha en utdannelse, jeg vil ha muligheten til å tjene mer penger.
For det er jo i bunn og grunn penger det handler om, spesielt når du ikke har det. Jeg har aldri vært en person som har vært opptatt av papirer, altså utdannelse, ikke karriærejag og status. Det forandret seg rimelig kjapt dajeg skjønte at jeg ikke kommer noen vei med den jobben jeg har. Jeg har ikke råd til å flytte ut av kollektivet jeg bor i engang. Jeg er ikke i stand til å forsørge meg selv. Jeg er klar for å bli voksen, men det vil seg liksom ikke.
It's a dead end.
Planen, i korte trekk, var: Søke på Idefagskolen for skoleåret 2011/2012, da ville jeg løse to problem: Jeg ville ha noe å gjøre i stedet for å jobbe 60% på Solsiden i ett år, og jeg ville ha utdannet meg som Visual Merchandiser og kanskje få jobb som dekoratør i den nye butikken på nye KBS, som skal åpne høsten 2012.
Jeg syntes det var en god plan...
