Hvordan hjemme er

Det er rart hvordan tiden alltid stopper opp når jeg kommer hjem. På en god måte. Jeg glemmer straks alt ved dagliglivet i Tønsberg, og konsentrerer meg fullt og helt om det som er rundt meg. Jeg blir overraska når jeg kommer på at jeg ikke bor her. Klart, jeg skjønner jo at det ikke hadde vært sånn dersom jeg hadde bodd her fast; da hadde tiden stått stille på en helt annen måte.

Men godt er det. Å være hjemme. Familie, katt, venner. Selv når det blåser full storm og vi ikke har snø, som nå (den er bestilt til i morra). Kan ikke huske å ha kjørt på snøfrie veier så sent i desember før.

En skulle vel nesten ha laget en årsoppsummering, tar en i Heidi-stil.

I år har jeg:

-Flydd mer enn noen gang før (7 turer, så vidt jeg kan huske)
-Flytta fra mitt elskede Trondheim (savn, har Åge-sangen "Trondheimsnatt" på hjernen)
-Slutta i jobben og starta på ny utdannelse
-Gått fra blond til brunette til ginger (i alle fall i den gata)
-Fått telefonnummeret til en relativt kjekk bartender i syden (Dante og vennene hadde det  mye morro rundt vårt bord, for å si det sånn)
-Vært forelska. To ganger til og med.
-Vært naken foran kamera i to timer.
-Besøkt London og øyeblikkelig forelska meg. (så tre forelskelser da, egentlig...)
-Breakdansa. Visstnok. Halebeinet kjenner det enda.
-Prøvd yoga for første (og ikke siste) gang. Til og med kjøpt yoga-pants.
-Opplevd Rocky Horror Picture Show på Samfundet for første gang. Crazy.
-Brukt verdens fineste kjole. Helt seriøst. Aldri følt meg så fin. Og til ingen nytte.
-Kvitta meg med de to siste visdomstennene. Angra i ettertid på tapt visdom.
-Fortsatt uvitende om mine egne superkrefter. Kanskje neste år...
-Har lært mye om punerkrigene og deres påvirkning på det romerske politiske system. Og glemt det igjen (de er gærne disse romerne!)
-Og i den sammenheng (Asterix og Obelix) SPIST VILLSVIN!! syyykt godt.
-Protestert på vegne av bøndene.
-Gått til innkjøp av Iphone og ikke angra en dag (ikke en hel dag i hvert fall).
-Sovet på en benk i festningsparken ved Kristiansten. Beste ti minutter med søvn i år.
-Hatt siste kveld med gutta på Skybar'en til Petter Stordalen.
-Utvida vennekretsen i Trondheim, både i Heidi-gjengen og Marthe-gjengen. Savn igjen.
-Vært på DeLillos-konsert. Det var fantastisk. Som vanlig.
-Vært på besøk i byen min. Også fantastisk, men ensomt på en måte. Rart å ikke bo der.
-Kjørt 3hjulssykkel med passasjer og hjelm. Velkommen til Tønsberg, liksom...
-Drukket meg full i dusjen da jeg ble 30. Som seg hør og bør...
-Lært MYE.

Og det er fortsatt over ei uke igjen av året... =)

travelt

Har vært litt travelt i det siste, mentalt sett. Det er i alle fall den unnskyldninga jeg bruker for at jeg ikke har blogga. Etter forrige innlegg skjønner du kanskje at jeg ikke har hatt den beste jobb-uka i mitt liv, men det tok seg veldig opp mot slutten av uka da, og i tillegg hadde jeg frihelg, så skal ikke klage så altfor mye. =)

I tillegg skal jeg liksom skrive semesteroppgave denne uka. Om punerkrigene og deres påvirkning på det romerske politiske system. Ja. Tror det skal gå bra.

Kommende uke er det varetelling på jobb, så jeg ser frem til å drømme drømmer som har inkorporert den scanner-lyden fremover. Alltid et høydepunkt.

Er utrolig forvirret for tida, skole vs jobb til høsten ligger i bakhodet hele tida, og jeg er driiiitredd for å ta feil beslutning. Heldigvis er det bare (hehe bare) to mnd til Ø kommer hjem.

Når du minst venter det (ALT skjer på slutten)

Ved utgangen av 2011 skjedde det noe som var høyst uventa for min del. Jeg ble tatt sånn på senga at jeg ikke den dag i dag kan forklare hva som skjedde. Jeg ble forelska. Ikke så uvanlig det, sier du. Nei, jeg har jo hele mitt voksne liv vært kjent blant venner for å være forelska hele tida, og alltid ha back-ups. Not any more. Og det irriterer meg så vannvittig at de atter en gang fikk rett, vennene mine. "Det skjer når du minst venter det." Som jeg hater den setninga! Alltid sagt av venner som er i den situasjonen jeg har lyst til å være i.

Jeg møtte altså en person som jeg bare klikket med, med en gang. Vi snakka om alt mulig den kvelden vi møttes, og alle ganger vi har møttes siden, som dessverre ikke er veldig mange...Nå er det tre måneder til neste gang vi sees, håper bare tida går fort! 

Merkelig å være fjortis-forelska, sånn forelska at alt som er dritt blir greit, og alt som egentlig betyr noe er den sms'en om kvelden. Det er kanskje ikke noen episk kjærlighetshistorie (den tid er nok forbi), men godt er det! Og alle har vel godt av å lengte litt... <3

Jeg har aldri følt meg så tom innvendig som i dag. Eneste to følelsene jeg har er tannverk og lengsel. Ingen heldig kombinasjon, men kan i det minste dempe den ene med panodil.

romantisk, klissete eller beint fram creepy?

Etter å ha sett mye av serier som Downton Abbey og filmer som Pride and Prejudice, har jeg spurt meg selv om hvordan jeg, eller andre i dagens samfunn, ville reagere på de romantiske "great gestures" som forekommer i slike filmer.

For å ta meg som eksempel: da jeg gikk i 2. klasse på videregående fikk jeg levert en bukett røde roser på døra på hybelen min, fra en gutt jeg likte, og som var forelska i meg. Jeg ble kvalm. Kliss.

Hva med å sende blomster til ex-kjæresten på jobben hennes, fordi du vil ha henne tilbake? I mine øyne, romantisk. Men så hendte det ikke meg.

Hva med det jeg har lyst til å gjøre nå, sette meg på toget i en time, og bare dukke opp uanmeldt? Romantisk, klissete eller beint fram creepy?