Viser innlegg med etiketten etterlivet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten etterlivet. Vis alle innlegg

søndag 29. januar 2012

Gammel blogg 3

bussholdeplasshistorier, del 2

Utrolig hva som kan skje på bussholdeplassen ved jobben min. I går når jeg kom av bussen ble jeg møtt av en mørk mann som sa noe mens han så på meg. jeg hørte på mp3, så fikk ikke med meg hva han sa. dro ut ene øreproppen og spurte hva han hadde sagt, kunne jo være han lurte på veien til...ett eller annet. Det han sa var "du ser så søt ut". på gebrokkent norsk. han gikk ved siden av meg og lurte på om jeg var ferdig på jobb, som han. Jeg svarte at jeg skulle begynne på jobb snart, og han sa det var synd. Så spurte han hva jeg het, og jeg svarte som sant var at jeg het Kjersti. han hadde litt vansker med uttalen, men fikk det til til slutt. så da måtte jo på en måte jeg være høflig og spørre hva han het. Fidel, var svaret. han var fra kamerun, tror jeg. i hvert fall afrika, selv om jeg på kødd spurte om han var fra cuba når han sa navnet sitt (tror ikke han skjønte denne lille vitsen..). 

Vi kom til krysset der jeg skulle inn på senteret, og han skulle opp til neste bussholdeplass, og der stoppet han opp, tok meg på armen, og spurte "når kan vi møtes og snakke?".... "!??!" var mitt første svar. Så innså jeg at han faktisk prøvde, veldig aggressivt, å sjekke meg opp. Han ville ha tlf-nr mitt, men da sa jeg, cool som jeg er, "if it's meant to be, it's meant to be!", putta øreproppen inn igjen, og gikk. Var dødsredd for at han skulle følge etter meg, men det gjorde han heldigvis ikke. 

Norske jenter er ikke vant til å bli sjekket opp så aggressivt. i hvert fall ikke hjemme i norge. kanskje i syden, liksom. eller er det jeg som bare syntes han var for pågående siden han var afrikansk?

tirsdag 24. januar 2012

gammel blogg 2

bedre sent enn aldri

jeg starter denne bloggen for å få ting ut, som sagt. Jeg skriver på bokmål selv om jeg er vestlending, så du skal forstå hva jeg mener. Jeg bor i en av landets største byer, og jobber i en av landets aller største butikk-kjeder. Jeg har skiftende humør, hårfarge, hudfarge og klesstil. Men du vet jeg er i godt humør når jeg kjører en vits på din bekostning. Og det er aldri vondt ment. En gang prøvde jeg å forandre meg, forandre humoren min, men til ingen nytte. Og hvorfor skal jeg forandre meg? Ta meg for den jeg er, eller sug balle!

Det var alt du trengte å vite om meg akkurat nå.

mandag 23. januar 2012

gammel blogg

De neste blogginnleggene blir innlegg fra den første bloggen jeg skrev, med begynnelse i 2008.


bussholdeplasshistorier, del 1

i dag, mens jeg venta på bussen hjem fra jobb, overhørte jeg en samtale mellom to hvite, norske gutter, og fire afrikanske menn. Dette innlegget tar ikke en skummel vending, selv om det ser sånn ut på nåværende tidspunkt. du kan trygt lese videre. De hvite guttene var nordlendinger, i hvert fall var han ene det. Dresset opp i hvit skjorte og sort bukse med press, jeg la også merke til at de hadde navneskilt på skjorta. De snakket engelsk med afrikanerene, nordlendingen snakket bemerkelsesverdig bra engelsk. De snakket om alt og ingenting, 

Plutselig snur nordlendingen seg til en ivorianer (alt en får med seg av andre sine samtaler...) og sier at han gjerne vil fortelle han mer om kirka deres. Kirka. Og ivorianeren er IKKE interessert, det trenger en ikke være Einstein for å skjønne. Men han har oppdragelse, og er (dessverre for ham) hyggelig og høflig. Nordlendingen begynner å spørre og grave om når han har tid til å snakke. Den stakkars mannen sier at han er veldig travelt opptatt for tida.

Er det sånn vi gjør det nå for tida? I stedet for å være misjonær og reise til Afrika, så oppsøker vi afrikanske innvandrere på bussholdeplasser og prøver å omvende dem? Dette her bør ikke være den kirka jeg er medlem av...