Jeg har oppdaget soyasaus. Med litt hjelp fra en kompis og en stadig mer utstrakt matkultur. I dag prøvde jeg soyasaus til kyllingfilet. Det gikk fint. Her er det jeg lagde:
Kyllingfilet
Løk
Paprika
Squash
Jeg stekte kyllingen i strimler, kjørte på med krydder og soyasaus, og slengte til slutt oppi alt det andre. Lot det putre litt på plata, før jeg hadde det i en ildfast form og "skjerpa" det i ovnen, sånn som vi gjør med pinnekjøtt hjemme i jula=)
Så kokte jeg ris, og vips, en god og (tror jeg) sunn middag:) faktisk nok til to middager=)
I morra skal jeg prøve meg på 3T igjen. Blir spennende å se, lurer på om jeg må legge om treninga til jeg er helt 100% frisk, og drøye det med alt som går på utholdenhet, altså tredemølle, sykkel og romaskin. Får se.
På torsdag skal jeg innom blodbanken for å ta blodprøve, skal finne ut om de på samme tid kan sjekke om jeg virkelig hadde svineinfluensa. Blir gøy!=)
Viser innlegg med etiketten svineinfluensa. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten svineinfluensa. Vis alle innlegg
mandag 9. november 2009
lørdag 24. oktober 2009
Schwein!
Ja, Kari, jeg har svineinfluensa. Tror jeg. For å forklare må jeg ta deg med tilbake et par dager...
Jeg har vært syk siden natt til tirsdag, natt til onsdag våkna jeg av at jeg frøs så jeg rista, da hadde jeg 39 i feber. Men jeg var på jobb onsdag og torsdag, har frihelg (fredag og lørdag), så gadd ikke å ta ut egenmelding for en dag liksom. Nå har de forresten utvida egenmeldingene til åtte dager pga svineinfluensa. men det visste jeg jo ikke på onsdag.
Jeg ringte til legen både onsdag og torsdag, og det var opptatt hver eneste gang, nettverket var opptatt faktisk. Og i går ble jeg dårligere og dårligere utover morgenen, og lå lenge og lurte på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ikke fikk tak i legen da heller.
Men jeg fikk ringesignal. Og etter ti minutts ventetid fikk jeg svar, og jeg gråt av glede og utmattelse. Hadde nesten ikke stemme, men klarte så vidt å gjøre meg forstått, og fikk aller nådigst komme bort så fort som mulig for en halsprøve.
Jeg klinte litt foundation i trynet (var rød og oppblåst etter all grininga) og dro på meg det jeg fant av klær og ringte til taxi. Da jeg satte meg inn og sa "Vollabakken", svarte sjåføren "skal du til legen?" Hehe, alle han hadde kjørt den dagen skulle til legen.
Da jeg kom til legen fikk jeg vite at jeg hadde fått time hos en lege, jeg trodde ikke det var nødvendig for en halsprøve, men. Tok blodprøve, så satt jeg og venta ei stund. Var så vondt å sitte på trestolene på venterommet at jeg etter et helt Nemi-blad vurderte å legge meg på gulvet. Men akkurat da kom legen.
Han var kjekk. Typisk. Og han utførte sånn barne-sjekk, hehhe. Lytta på ryggen og putta en trepinne i munnen min. Si aaaaa. Han sa jeg var veldig rød baki halsen, noe som ikke overraska meg siden jeg hadde hosta hele natta. Han skreiv litt på data'en, så sa han at "du ser ikke helt bra ut". Takk skal du faen meg ha liksom. Så ga han meg resept på Cosylan, sånn hostedempende greier med morfin i, og en resept på antibiotika, just in case.
Greia var at han mente det var svineinfluensa. Dette baserte han på at sesonginfluensaen ikke er i gang enda, så de aller fleste som er syke nå har svineinfluensa. Men siden jeg har vært syk såpass lenge er det uaktuelt med Tamiflu, fordi det må gis innen 48 timer etter sykdomsutbrudd. Og derfor fikk jeg antibiotika, i tilfelle det IKKE er svineinfluensa, og jeg blir sykere. Så jeg skal ikke ta den før jeg eventuelt blir dårligere. Men føler meg bedre i dag, så er nok svineinfluensa. Så ble jeg sykmeldt ei uke. Det er egentlig det verste. Jeg er drittlei allerede!
DRITTLEI.
Men ikke redd for svineinfluensa lenger.
I dag har jeg ikke snakka med noen, unntatt Øystein som ringte for å høre hvordan det går med meg, og for å finne ut om vi har like symptom, så han trenger lege også. Det gjør han, tror jeg.
Her en dag tidligere i uka fikk jeg brev fra blodbanken der det stod "Det er med glede og takknemlighet Blodbanken har registrert at du ønsker å bli blodgiver!"
Føltemeg som et godt menneske da.. Brevet ble avsluttet med "Blod redder liv, - Snart en livredder!"
:)
Jeg har vært syk siden natt til tirsdag, natt til onsdag våkna jeg av at jeg frøs så jeg rista, da hadde jeg 39 i feber. Men jeg var på jobb onsdag og torsdag, har frihelg (fredag og lørdag), så gadd ikke å ta ut egenmelding for en dag liksom. Nå har de forresten utvida egenmeldingene til åtte dager pga svineinfluensa. men det visste jeg jo ikke på onsdag.
Jeg ringte til legen både onsdag og torsdag, og det var opptatt hver eneste gang, nettverket var opptatt faktisk. Og i går ble jeg dårligere og dårligere utover morgenen, og lå lenge og lurte på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ikke fikk tak i legen da heller.
Men jeg fikk ringesignal. Og etter ti minutts ventetid fikk jeg svar, og jeg gråt av glede og utmattelse. Hadde nesten ikke stemme, men klarte så vidt å gjøre meg forstått, og fikk aller nådigst komme bort så fort som mulig for en halsprøve.
Jeg klinte litt foundation i trynet (var rød og oppblåst etter all grininga) og dro på meg det jeg fant av klær og ringte til taxi. Da jeg satte meg inn og sa "Vollabakken", svarte sjåføren "skal du til legen?" Hehe, alle han hadde kjørt den dagen skulle til legen.
Da jeg kom til legen fikk jeg vite at jeg hadde fått time hos en lege, jeg trodde ikke det var nødvendig for en halsprøve, men. Tok blodprøve, så satt jeg og venta ei stund. Var så vondt å sitte på trestolene på venterommet at jeg etter et helt Nemi-blad vurderte å legge meg på gulvet. Men akkurat da kom legen.
Han var kjekk. Typisk. Og han utførte sånn barne-sjekk, hehhe. Lytta på ryggen og putta en trepinne i munnen min. Si aaaaa. Han sa jeg var veldig rød baki halsen, noe som ikke overraska meg siden jeg hadde hosta hele natta. Han skreiv litt på data'en, så sa han at "du ser ikke helt bra ut". Takk skal du faen meg ha liksom. Så ga han meg resept på Cosylan, sånn hostedempende greier med morfin i, og en resept på antibiotika, just in case.
Greia var at han mente det var svineinfluensa. Dette baserte han på at sesonginfluensaen ikke er i gang enda, så de aller fleste som er syke nå har svineinfluensa. Men siden jeg har vært syk såpass lenge er det uaktuelt med Tamiflu, fordi det må gis innen 48 timer etter sykdomsutbrudd. Og derfor fikk jeg antibiotika, i tilfelle det IKKE er svineinfluensa, og jeg blir sykere. Så jeg skal ikke ta den før jeg eventuelt blir dårligere. Men føler meg bedre i dag, så er nok svineinfluensa. Så ble jeg sykmeldt ei uke. Det er egentlig det verste. Jeg er drittlei allerede!
DRITTLEI.
Men ikke redd for svineinfluensa lenger.
I dag har jeg ikke snakka med noen, unntatt Øystein som ringte for å høre hvordan det går med meg, og for å finne ut om vi har like symptom, så han trenger lege også. Det gjør han, tror jeg.
Her en dag tidligere i uka fikk jeg brev fra blodbanken der det stod "Det er med glede og takknemlighet Blodbanken har registrert at du ønsker å bli blodgiver!"
Føltemeg som et godt menneske da.. Brevet ble avsluttet med "Blod redder liv, - Snart en livredder!"
:)
fredag 4. september 2009
sykdom og depresjon (for en deprimerende tittel!)
Jeg er fortsatt syk. Ikke syk nok til å være hjemme fra jobb i dag, men det var mest pga at de ikke har noen å erstatte meg med. Jeg er uerstattelig. Så godt å tenke på, selv om det bare er fordi sjefen er i Oslo på møte. Og i morra skal jeg jobbe heeeeele dagen. Gruer meg allerede. Vi har 30% rabatt på alle varer i morra også, blir sikkert litt folk. men men, da går vel dagen bare fortere, og jeg smitter så mange kunder med svineinfluensa at det blir stille neste uke =)=)
I dag fikk jeg høre at alle ansatte på Dressmann på senteret blir oppsagt fra 1.juli neste år, da senteret skal rives. Vi har ikke fått høre noe enda, men det går så mye rykter nå at det er umulig å vite. Kanskje står jeg uten jobb i juli. Hva gjør jeg da!? I tillegg har jeg hørt at husleiga her skal opp til 4000 ved nyttår, da har jeg ikke råd til å bo her lenger.
HVA GJØR JEG?!
I dag fikk jeg høre at alle ansatte på Dressmann på senteret blir oppsagt fra 1.juli neste år, da senteret skal rives. Vi har ikke fått høre noe enda, men det går så mye rykter nå at det er umulig å vite. Kanskje står jeg uten jobb i juli. Hva gjør jeg da!? I tillegg har jeg hørt at husleiga her skal opp til 4000 ved nyttår, da har jeg ikke råd til å bo her lenger.
HVA GJØR JEG?!
torsdag 3. september 2009
Ferie-tid, del 2
hvor var vi.. Jo, vi var i Pafos, Kypros' minste by, med "bare" 50 000 innbyggere=)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
tirsdag 28. juli 2009
kos
I går kveld i ti-tida ringte telefonen min. Noe som er uvanlig. Sjekka nettopp loggen, og fant ut at sist gang tlf min ringte var den 17. juli, altså ti dager før. Så da den ringte i går mens jeg lå i senga og halvsov og så på tv, tenkte jeg "hva er egentlig den lyden der?!" helt til jeg så at telefonen lå og rista på kommoden.
Jeg svarte, og det første stemma i andre enden sa var "hei Kjersti mi!". Det var mormor. Så utrolig koselig å snakke med henne! Vi snakka i en halvtimes tid, om alt og ingenting. Jeg fortalte at mamma og pappa var komt til New Mexico, og hun skulle slå det opp i guide-boka hun hadde funnet og lese litt om det. Vi snakka om svineinfluensaen, og hun var ikke veldig bekymret, faktisk. Hun mente at både hun og morfar har overlevd så mange sånne epidemier at de er immune. Hehe, godt å høre, selv om det ikke nødvendigvis er sant. =)
Jeg svarte, og det første stemma i andre enden sa var "hei Kjersti mi!". Det var mormor. Så utrolig koselig å snakke med henne! Vi snakka i en halvtimes tid, om alt og ingenting. Jeg fortalte at mamma og pappa var komt til New Mexico, og hun skulle slå det opp i guide-boka hun hadde funnet og lese litt om det. Vi snakka om svineinfluensaen, og hun var ikke veldig bekymret, faktisk. Hun mente at både hun og morfar har overlevd så mange sånne epidemier at de er immune. Hehe, godt å høre, selv om det ikke nødvendigvis er sant. =)
lørdag 25. juli 2009
Svineinfluensa
Jeg vet jeg har tulla mye om svineinfluensaen i hele år, jeg har ikke akkurat tatt det så veldig seriøst etter at den første bølga var over i vår. Nå er den for fullt på vei mot Norge, og senest i går ble over 20 4H-ere lagt på isolat på Breim, som er femten minutter hjemmefra. Da ble jeg litt redd.
Jeg vet at normalt friske mennesker ikke har noe særlig å frykte, de (vi) trenger bare å ha senga klar og komfortabel, skaffe oss en dose tamiflu, og blir vi smitta nå slipper vi til og med å vaksinere oss senere i høst når vaksinen kommer(i november). For har du hatt svineinfluensa èn gang, er du immun.
Det som provoserer meg, og skremmer livet av meg, er når smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen går ut i VG's papirutgave (har heldigvis ikke sett det på nettet) i dag og advarer mot svineinfluensaen (noe som i seg selv er helt greit), under overskrifta "du bør være redd!" i store feite bokstaver.
Jeg er redd. Ikke for meg selv, men for mine tantebarn, min familie generelt. Og dersom jeg får svineinfluensa kommer jeg til å synes veldig synd på meg selv som er her uten mamma =(
Jeg vet at normalt friske mennesker ikke har noe særlig å frykte, de (vi) trenger bare å ha senga klar og komfortabel, skaffe oss en dose tamiflu, og blir vi smitta nå slipper vi til og med å vaksinere oss senere i høst når vaksinen kommer(i november). For har du hatt svineinfluensa èn gang, er du immun.
Det som provoserer meg, og skremmer livet av meg, er når smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen går ut i VG's papirutgave (har heldigvis ikke sett det på nettet) i dag og advarer mot svineinfluensaen (noe som i seg selv er helt greit), under overskrifta "du bør være redd!" i store feite bokstaver.
Jeg er redd. Ikke for meg selv, men for mine tantebarn, min familie generelt. Og dersom jeg får svineinfluensa kommer jeg til å synes veldig synd på meg selv som er her uten mamma =(
onsdag 13. mai 2009
Pedo
Jeg ser med skrekk at ei t-skjorte vi selger til jenter mellom 1,5 til 6 år har ordene "Can you get me candy?" påskrevet.
Dette er definitivt reklame for pedofile. Så utrolig ekkelt!!
I samme slengen kan jeg jo legge til et leserinnlegg i dagens Adressa, under spalten "saint ja?!".
Her sto det: "I disse svineinfluensatider ber æ, for min og andres sikkerhets skyld, om at alle griskalla hold sæ hjem!"
LOL
Dette er definitivt reklame for pedofile. Så utrolig ekkelt!!
I samme slengen kan jeg jo legge til et leserinnlegg i dagens Adressa, under spalten "saint ja?!".
Her sto det: "I disse svineinfluensatider ber æ, for min og andres sikkerhets skyld, om at alle griskalla hold sæ hjem!"
LOL
Abonner på:
Innlegg (Atom)