søndag 10. april 2011

hjemmeliv og ultralyd

For noen uker siden var jeg hjemme på Vestlandet på vinterferie. Det er alltid godt å komme hjem, bli møtt av mamma på busstoppet, og av kattene i gangen hjemme. Dagen etter jeg kom hjem var det navnefest og bursdagsfeiring for min yngste nevø, Dennis. Herlig gutt!


Maten var også god.... =P

Som vanlig gikk uka altfor fort, og i tillegg ble vi innesperret av flom rett bortenfor der jeg bor. Er ikke så enkelt å se på bildene kanskje, men det var helt crazy. Jeg og Torunn var ute på vår egen synfaring, og følte oss veldig voksne.



Det var en rar uke, egentlig. Folk kom seg ikke på jobb, ungene kom seg ikke på skolen (sendte en mld til Ingeborg og spurte om de hadde fri, svaret jeg fikk var "jepp!=)" )
Senere en kveld skulle jeg på besøk til Solveig, som da var gravid i 8.måned. Hun ringte meg og virka litt rar da hun sa at hun enten hadde dårlige nyheter, eller forslag til roadtrip. Jeg valgte selvsagt det siste, og da hun forklarte at det var fordi hun måtte på sykehuset, var det i alle fall ingen tvil. Hun hadde ikke kjent noe bevegelse i magen hele dagen, så var selvsagt bekymra for det. Det viste seg jo at med en gang vi kom på sykehuset og hun fikk på seg disse beltene rundt magen, så sprella han som en gal! Var gøy, vi hadde en monitor med barnets hjerterytme og en måler for kynnere. Var gøy for meg i alle fall, og Solveig ble beroliga, så det var godt! 


 Til venstre ser du monitoren, vi (eller i alle fall jeg) lærte at babyens hjerteslag var innenfor det normale dersom det slo mellom 120 og 150 slag i minuttet. Det skifta hele tida, var vel opp på 160 et lite øyeblikk, da satt jeg og håpte på en tidlig fødsel, hehe.
Under er bildet av Solveig, letta over å høre hjerteslag. <3
Til slutt fikk jeg være med på en kjapp ultralyd, tatt av en dansk lege som må ha trodd at vi var lesbiske, for han satt hele tida og peka ut ting og forklarte for meg hva som var hvor og sånn. Han visste vel at Solveig hadde vært på ultralyd før, så han henvendte seg til "kjæresten". Hehe. Men spennende var det, tror uten tvil at det var det mest spennende jeg har vært med på så langt i år! Og det var i alle fall ingen som helst tvil om at det var en gutt inni der, for å si det sånn =P
Nå har det gått nesten tre uker, og termin nærmer seg for en utålmodig vordende mor. En vordende mor som har lovd å sende meg ei melding med en gang vannet går, uansett når på døgnet. =) Gleder meg!!


Til slutt et lite bilde fra en dag jeg var i byen, for de av dere som ikke visste at alle veier fører hjem =)