For bøndene

Ettersom jeg synes det er skammelig at min mor, som har lært meg alt i livet og tatt seg av tre barn, en gård og i tillegg har utdannelse fra BI, tjener mindre som bonde i året enn jeg gjør på Cubus.

For en jobb som er livsviktig for landet vårt, primærnæringen, får hun faktisk ikke betalt mer enn halvparten av det jeg tjener i en jobb som ikke krever utdannelse eller kursing, og ikke kommer til å ha noe å si for landet om den forsvinner.

SERIØST!?!

I dag har jeg brukt Sogn og Fjordane Bondelags t-skjorte på jobb, men tror ikke kundene skjønte poenget. Godt å se at det finnes bønder i Trøndelag som engasjerer seg også, som på Torget i ettermiddag!

We CAN do more!

Hvem skulle ha trodd at Didrik Solli-Tangen hadde så mye selvironi? =) Dette er svulstig på den rette måten, kunne vi ikke ha sendt denne gjengen til MGP?

VE-day

Til alle krigsseilere, sabotører, allierte og kongehuset:

Takk. 

Ode til Kari Kanari

eg sitte naken inntulla i et teppe og venta på Haddalen

og så fryse eg litt på føtene

eg trur egentlig at eg gjer det bare fordi eg gjer faen

haddalen

TSSSSSSSSH

idag klokka 8 stod mamma og kauka om at ho skulle til frisøren

her skrive vi ikkje lappa

her ska det vekkast med liv og lyst

like før ho tok fram toradaren sin og jam'a bakgrunnsmusikk

poenget e at eg hadde akkurat sovna igjen

så ringe tlf

låg lenge og lurte på om eg skulle gidde å springe ned

vart gal av ringetonen, så eg sprang som en gud ned trappa

renska stemma og smaug ut et vennlig hallo?

og veit du ka? 

ho spør etter bjørg

dama i den andre enden spør etter BJØRG

KEM FAEN E BJØRG?????!!!?!?!?!!!

snill som eg e va eg vennlig som et barn mot denne morgen jævelen, sjøl om eg hadde

mest lyst til å kaste telefonen vegg i mellom og rope hooooooooore

og så spør ho etter Bjørg???

finst ikkje det en lov mot slik terror så tidlig på morningen

faen ta bjørg ass

livets paradokser

Jeg blir som du kanskje har fått med deg, til stadighet spurt om leg når jeg skal kjøpe cider, som jo er 18-års grense på å kjøpe. Jeg blir også bedt om leg når jeg skal inn på de aller fleste uteplasser i Trondheim. Greit nok.

Men på fredag, da jeg var på jobb og sprang ned til meny for å kjøpe lunch, ble jeg stoppa av ei dame på vei ut av butikken som tydeligvis drev på med en slags spørreundersøkelse (eller så skulle hun selge noe, er ikke sikker). Hun spurte meg om jeg hadde barn på sju år eller eldre! Seriøst?!

Det var en gang...

Det var en gang for lenge, lenge siden...

Hovedpersonen er en jente, eller kanskje kvinne, i sin beste alder, selv om hun ikke vet det selv enda. Liten og nett, men sterk og med bein i nesa, glemmer aldri og gråter over urettferdighet, nært som fjernt. Hun trives i sitt eget selskap, får litt angst av å vite at mer enn to kvelder i ei uke inneholder avtaler med venner, men har mer angst for å ende opp som en einstøing. 


På den annen side drømmer hun om å bo i skogkanten, høre fuglesang om morgenen som ikke er måker eller duer, kjenne den varme, søte lukta av bartrær på en sensommerdag. I dette scenarioet er hun selvstendig næringsdrivende, hun skriver kanskje, om litt av det ene og mer av det andre. Hun er selvforsynt med grønsaker fra egen hage, alt fra blomkål og poteter, til purre og gulrøtter. Jordbær og bringebær, kanskje. 


Heltinnen har en stor, orange hannkatt, som hver kveld kveiler seg rundt fanget hennes mens hun ser på tv eller skriver et kapittel i verdens beste lenestol. Når hun går til sengs er Oliver med, og ligger vaktsomt i enden av senga. 


Hun har mange gode venner, som kommer innom uten å ringe, for det er helt vanlig og akseptert. De drikker vin i hver sin hengekøye, spent fra flere store bjørketrær rundt hagen. De hyler og ler uten å måtte tenke på hva naboene tror.




...

Da Norge ikke hadde ord, var han den som var taus best av alle.

-Simon Bank, Aftonbladet