Det var en gang for lenge, lenge siden...
Hovedpersonen er en jente, eller kanskje kvinne, i sin beste alder, selv om hun ikke vet det selv enda. Liten og nett, men sterk og med bein i nesa, glemmer aldri og gråter over urettferdighet, nært som fjernt. Hun trives i sitt eget selskap, får litt angst av å vite at mer enn to kvelder i ei uke inneholder avtaler med venner, men har mer angst for å ende opp som en einstøing.
På den annen side drømmer hun om å bo i skogkanten, høre fuglesang om morgenen som ikke er måker eller duer, kjenne den varme, søte lukta av bartrær på en sensommerdag. I dette scenarioet er hun selvstendig næringsdrivende, hun skriver kanskje, om litt av det ene og mer av det andre. Hun er selvforsynt med grønsaker fra egen hage, alt fra blomkål og poteter, til purre og gulrøtter. Jordbær og bringebær, kanskje.
Heltinnen har en stor, orange hannkatt, som hver kveld kveiler seg rundt fanget hennes mens hun ser på tv eller skriver et kapittel i verdens beste lenestol. Når hun går til sengs er Oliver med, og ligger vaktsomt i enden av senga.
Hun har mange gode venner, som kommer innom uten å ringe, for det er helt vanlig og akseptert. De drikker vin i hver sin hengekøye, spent fra flere store bjørketrær rundt hagen. De hyler og ler uten å måtte tenke på hva naboene tror.
...
