jule-oppdatering

Så langt i jula har jeg fått verdens beste bok, verdens kuleste klokke, litt penger, og MISTA ringen min.

My precious puzzle-ring. =(

Må med andre ord til middelhavet eller midtøsten iløpet av neste år. Jaja. greit det:)

I morra skal jeg og mamma pusse opp den lille doen. blir stas. :)


savner litt en skikkelig dårlig engelsk sit-com som heter My hero.

Jul

I dag hadde jeg min siste arbeidsdag i år. Jeg skulle egentlig hatt fri, men fikk tilbud om å jobbe fra 8-13, og så ingen grunn til å la være.

De siste dagene har kundene våre faktisk vært rolige og velbalanserte, vanligvis på denne tid pleier butikken å være overfylt av menn som desperat skal kjøpe undertøy til dama. Uten å vite hvilken størrelse hun bruker.

Eneste mannen jeg har solgt undertøy til i år var fantastisk skjønn og morsom. Han var sikkert 60 år, minst, og skulle altså kjøpe et undertøy-sett til kona. Han hadde størrelsene klare, og lurte på om vi hadde Hello Kitty-undertøy til voksne damer. Vi selger ikke det merket hverken til dame eller barn, men jeg mener det er mulig å få tak i på H&M. Han ville kjøpe det som en spøk fordi hun alltid kjøpte Hello Kitty-ting til barnebarna.
I liked this man! :)

Nå sitter jeg og tripper og venter på at klokka skal bli sju så jeg kan begynne og bevege meg mot sentralstasjonen. Ni timer på buss, jeg er klar! Dvs, Britt Eva er klar!:D Hun har med pizza ala SS og pynta pepperkaker. HO HO HO! It's christmas!!

Gleder meg som en unge til å komme hjem til foreldre og søsken og besteforeldre og KATTENE mine!!! :) Det er verdt ni timer på buss!:)

God jul'a!

KINO

Var på kino nettopp og så "Luftslottet som sprengtes". Jeg var først inn i kinosalen, og snakka litt i telefonen med mamma. De første andre som kom var to par på alder med mine foreldre, som sa ett eller annet tull til meg. Jeg la på, og vi snakka litt, bare tull selvsagt, det var så få i salen at han ene mente vi nesten burde presentere oss selv:)

Til slutt fyltes salen litt mer opp, og jeg, som satt midt på bakerste rad, fikk et par rett ved siden av meg. Vi var de eneste tre på hele raden. De hadde vel for pokker ikke trengt å sitte klin oppetter meg? Jeg gadd ikke flytte meg, for på dette tidspunktet var setet mitt varmt og godt.

Hele filmen satt jenta og hviska ting til gutten, og han svarte med ute-stemme. ER DET MULIG!?!

I går så jeg Avatar sammen med en kompis, DET var filmen sin, det! oyoyoy.

Funeral Blues

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crêpe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever: I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood;
For nothing now can ever come to any good.

W.H. Auden

SNØ!

Hvorfor kan aldri Amerikanere lære av tidligere erfaringer, og faktisk gjøre vinter-dekk eller i det minste kjettinger til trailere lettere tilgjengelig?????

Det skjer jo ganske ofte at det er "unntakstilstand" i USA pga snø. Eller det de kaller snøstorm. Det samme som vi kaller en vanlig vinterdag, uten vind.

Når var sist gang vi hadde unntakstilstand i Norge?? Nyttårs-orkanen i 92 kanskje?

Tough job

Ei jeg jobber sammen med fortalte meg i dag noe en venninne hadde fortalt henne. Denne venninnen jobber på en av de største H&M-butikkene i byen, og en dag hun skulle rydde prøverommene på herreavdelingen, fant hun en dressjakke som noen hadde tatt med seg inn i prøverommet og BÆSJA i lomma på!!!!!

Det er det syyyyykeste jeg har hørt!!!

Det verste jeg har funnet i prøverommene er vel muligens brukt posesnus, noe jeg finner ganske ofte, faktisk. Og ei brukt truse (regner med at dama hadde vært inn og bytta og gått ut med den nye på seg). Og om sommeren har jeg stor "glede" av å kunne rive disse beskyttelses-klistermerkene som er inni bikinitruser av veggene. Men avføring har jeg heldigvis aldri komt over! Det tror jeg hadde vært spiker'n i kista for min butikk-karriere.

Hahah Bajs.

SNØ!!!

I dag kom snøen til Trondheim! Det ligger et fint lag på bakken, så varer nok ikke så lenge, med mindre det kommer mer iløpet av natten. Men så utrolig herlig det var å komme ut fra jobb og se at det snødde i stedet for å regne!=)=)

Så denne overskrifta på VG-nett i sta:

Nisser ville robbe gull i Trondheim!

artig:) Spesielt siden det var mislykket. Minte meg litt om boka jeg leser nå; Sorgenfri, enda ei Harry Hole-bok, denne handler om bankran.

Har feber, tror jeg skal legge meg og se sex og singelliv-filmen igjen. Trøtt og slapp.

stress-puls

Tror jeg har høyt blodtrykk i kveld. Føler meg i hvert fall litt "flushed". Ble så irritert på jobb i dag at jeg holdt på å klikke!

Det første som ikke gikk min vei var da jeg skulle kjøpe mat i pausa mi. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en baguett på BigBite. Da jeg kom dit var det to personer i kø foran meg. Greit nok, jeg fikk bestilt og betalt, og sto og venta på at han fyren skulle smøre baguettene til de to andre. Og det tok EVIGHETER. Han hadde det definitivt ikke travelt. Så jævla bedagelig at jeg holdt på å stønne høyt, sånn som pappa pleier å gjøre når han blir utålmodig. Men jeg klarte å styre meg. Da det endelig var min tur, måtte han først åpne en ny pakke med skinke og legge i disken, så måtte han legge noen flere baguetter i ovnen, selv om det ikke var noen bak meg i køa. Så kunne han smøre min baguett, og brukte sikkert et halvt minutt bare på å skille to osteskiver fra hverandre. DJEEEZUS!!!!!!! Halve pausa gikk med til å stå og se på at han smurte baguetter. Hadde lyst å slenge den i trynet på han, vurderte det helt seriøst, hadde jo ikke vært så stort tap, kosta 39 kr for baguett og en halvliter brus (eller heller 3 dl, for han klarte ikke å fylle begeret skikkelig).

Da jeg hadde slukt i meg baguetten de siste ti minuttene av pausa mi, var jeg sliten, kvalm, svimmel og i DÅRLIG humør. Men det hjalp faktisk å stille seg i kassa og snakke med kundene. Heldigvis:)

Hun jeg jobba sammen med i kveld er en av de "gamle" damene som jobber der. Hun skulle ha ei lita hurtigtelling på parfymene, og utsatte det hele tida. Da det var stille i butikken sa jeg at hun kunne telle det som var på lageret, så da stengte hun seg inne der i en halvtimes tid. Vet ikke om hun ble ferdig, men jeg stod i alle fall i kassa hele tida, så fikk ikke tatt meg av så mye av mine varer.

Fra halv sju til sju gikk hun og pusla for seg selv på dameavd, retta litt på noen gensere som lå på et bord og sånn (hun kan ikke å brette de skikkelig, så hun bare "fluffa" dem opp litt), mens jeg igjen sto i kassa. Så jeg spurte om det var greit at hun tok kassa litt dersom hun ikke hadde noe å gjøre, så jeg kunne fylle inn litt varer. Det virka som det var vanskelig, for hun var "tilfeldigvis" ikke å se når det sto kunder i kassa.

Klokka åtte begynte jeg å rydde. Da begynte hun å skrive liste over ting hun skulle fylle på i parfymeriet. Jeg spurte pent om hun kunne hjelpe meg å rydde så vi ble ferdige, og svaret jeg fikk var "jeg har da rydda, jeg!" Da klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg sa klart i fra om at hun kunne se seg rundt, og se om hun syntes det var ryddig, jeg sa at hun kanskje hadde rydda dameavd, men at det var fire andre avdelinger i butikken som også skulle ryddes, og jeg hadde ikke sjans til å få rydda alt alene. Til slutt sa jeg at vi kun skal rydde den siste timen, og selvsagt hjelpe kundene. Sånn har det alltid vært. Da ble hun sur, og gikk og gjemte seg og "rydda" på barneavd.

For to dager siden hadde denne dama klaga til sjefen fordi to av jentene ikke hadde rydda skikkelig kvelden før.


AAAARRRRRRGGGH!!!!!!!

Blue Moon

Har nettopp funnet ut at vi har en ekstra fullmåne i år, også kalt "Blue moon".

Greia er at et år har tolv månesykluser, men i kalenderåret er det 11 dager til overs, så hvert andre til tredje år oppstår det en ekstra fullmåne. I år var det fullmåne 1. desember, og blue moon på nyttårsaften.

Fantastisk, er det ikke? =)

The term "blue moon" is commonly used metaphorically to describe the rarity of an event, as in the idiomatic expression, "once in a blue moon."

Global oppvarming

Jeg har endelig innsett at global oppvarming er et veldig aktuelt problem. Et stort isfjell har slitt seg løs fra Antarktis og er nå på vei mot Australia. Det høres ut som en dårlig film-idè, men det er faktisk sant.

Så jeg har bestemt meg for å begynne å bry meg. Spare strøm, for eksempel. Vet ikke helt hvor mye jeg som enkeltperson egentlig kan gjøre, men skal finne ut av det. Kommer likevel ikke til å kjøpe noen klimakvote, det høres bare ut som å kjøpe seg god samvittighet.

Trening

Utrolig at det ikke har skjedd før, men i dag stod jeg ved siden av en skikkelig poser (posør på norsk)under pulsstep. Herregudamann for ei dame. Alle bevegelser var skikkelig overdrevne, jeg ble skikkelig sjalu. For det er vel derfor jeg skriver om'a. Irriterer vettet av meg. Men, konkurransemenneske som jeg er, ble jeg litt ekstra gira av det. Så ble ei hard trening. Og selvsagt var hun med på hard mage etterpå, men da snudde jeg ryggen til, akkurat push-ups er et ømt punkt hos meg, trenger ikke å se andre gjøre det perfekt.

GI Jane liksom...

røykepolitikk

Jeg vet ikke hvilket/hvilke parti som nå har fått viljen sin i neste steg i "kutt røyken"-prosjektet vi tydeligvis skal igjennom her i landet.

Da jeg røkte husker jeg at de stadig heva prisene på tobakk, og rett før jeg slutta kom forbudet mot røyking i alle restauranter og utesteder. Greit nok. En skulle tro det var nok.

I dag kunne jeg lese om de nye reglene fra 1.1.10; nå drar de det så langt at røyk ikke skal være synlig i utsalgssteder. Du skal kunne se en prisliste, men ingen bilder. Og ingen produkter relatert til røyking skal være mulig å se for en kunde. Det innebærer sigarettpapir, piper, ASKEBEGER, sjokoladesigaretter(!??) og annet tilbehør.

Er poenget at de stakkars svake sjelene som prøver å slutte, sprekker bare de ser bilde av en røyk?! Da kan de vel for pokker sprekke av å se ting som de assosierer med røyk også da?!

I mitt - og mange andres - tilfelle var røyk assosiert med mat. Altså en røyk etter et måltid. Da begynner det å bli jævlig vanskelig for myndighetene. Skal en ikke kunne se matvarer heller lenger da eller? bare en prisliste, og så kan en gå inn i et mørkt rom og få det levert i skjul?

For meg høres det bare ut som myndighetene prøver å stigmatisere røyking. Det skal bli så vanskelig å få tak i at det blir en skamfull affære.

Ikke at det bryr meg så intenst, men ressursene som blir brukt på dette kunne ha vært brukt på en hel del andre ting som er mer presserende for det norske folk som en helhet.

Dersom du ikke klarer å slutte å røyke av å se et askebeger, da har du ikke viljestyrke nok! Skjerpings, det er ikke SÅ vanskelig!

Tilbake til fortiden

Leser på vgnett i dag at Norge blir innvadert av uønskede villsvin fra Sverige. En regner med at de vil komme til å etablere seg i hele sør-Norge, ettersom klimaet er perfekt for villsvin. De er uønskede fordi de spiser poteter og andre rotgrønsaker rett fra åkeren.

Forresten er de lov å jakte på hele året her i landet. Enda en genial rett til julebordet?

Kanskje en sommerfest ala Asterix og Obelix, med helgrilla villsvin og trubaduren (dersom han i tegneserien hørtes noe ut som Oddvar Torsheim, skjønner jeg hvorfor de knebla ham) hengt opp i et tre.

Ja takk til villsvin. Veldig spent på utviklinga. Og er de aggressive? noen som vet? I VG-artikkelen står det bare at de er sky. men det er da alle dyr.

I natt kom første snøen her i byen. Men det teller ikke som den første snøen for meg før jeg har vært våken og sett det. Ble bare glatt uansett. Ikke nok snø.

Thanksgiving

Sist torsdag, den siste i november, var Thanksgiving i USA. Den eneste høytiden fra USA jeg skulle ønske vi kunne adoptere, gjerne bytte den ut med for eksempel Valentines day eller halloween. Eller begge.

I den anledning las jeg "på den 3. side" i VG, en fast spalte med forskjellige spaltister. Denne gangen var det, nesten selvsagt, Anders Giæver som skrev (VG's reporter i USA, dersom du ikke var klar over det).

Uansett. Han skrev om den nye thanksgiving-retten i USA, en stor hit, visstnok. Den blir kalt for Turducken. Ja. høres ikke veldig godt ut, og når du snart skal få lese hva denne retten består av, kommer du antageligvis, som meg, til å tenke at det er bare amerikanere som får til sånt!

Turducken er kalkun (som jo er den tradisjonelle thanksgiving-maten), stuffa med and, stuffa med kylling. Ja. Du las rett. Her er beskrivelsen Anders Giæver ga oss på hvordan en tilbereder en sånn fugl:

"Du begynner med å beine ut en kalkun, en and og en kylling. Så deler du kalkunen i to, trekker skinnet til side fra brystet, men lar det henge igjen på ryggen. Brett ut fuglen med ryggen ned og fyll med stuffing. Gjenta prosessen med anden, og legg den oppå kalkunen, og til slutt kyllingen på toppen.

Så reverserer du det hele, lukk anden rundt kyllingen, og kalkunen rundt anden. Dermed har du en kompakt smaksbombe som skal stekes i tre-fire timer på 150 grader til steketermometeret viser ca 150 grader i kjernen - som vel er midt i kyllingen."

Noe å prøve på 1. nyttårsdag, mamma? =)

For de ekstra late/travle amerikanerene, finnes den også å få kjøpt ferdig, fra nettbokhandelen amazon. Ja. nettBOKhandelen. Amerika, ass! Anyway, den koster 127,99 USD, noe som tilsvarer ca 850 kroner.

Happy Thanksgiving!

PS: navnet kommer av TUR(key)-DUCK-(chic)KEN

julebordssesong

Natt til fredag lå jeg i senga og kasta på meg, og fikk rett og slett ikke sove. Prøvde å lese, men klarte ikke å konsentrere meg, så jeg ble liggende og lytte til folk som gikk forbi ute. Sånn lå jeg i noen timer, og hadde nesten sovna, da jeg hørte en mann som spydde. Med alle mulige lydeffekter. Herregudamann, så han spydde. Han hadde med seg to kompiser som lo så de knakk sammen rett under vinduet mitt. Jeg sto og så på dem ei stund, til hovedpersonen stilte seg opp og spydde utfor brua. At det går an. De var kanskje i slutten av 30-åra, tror jeg.

Julebordssesongen er i gang....

Og i går var jeg på julebord sammen med Cubus-jentene. Vi var alene i år, for første gang (vår butikk altså), hjemme hos Trine. Var kjempehyggelig, og for en (mengde) mat! Ribbe, pinnekjøtt, potet, rosenkål, rødkål, brun saus, kålrabistappe, riskrem og rød saus. oy oy oy.





Nå har jeg sett siste timen av dokumentarfilmen som viser hele togturen fra Bergen til Oslo. Jeg tror jeg skrudde på ca da toget var i Mjøndalen. Kjekt. Skulle likt å ha vært lokfører. Og jeg fikk lyst til å ta tog. Kanskje en tur til Sverige før jul?

the past is near

Satt på jobb ista og "leste" se&hør før jeg skulle begynne, og P4 stod på. Plutselig kom en sang jeg ikke har hørt på maaaange år, og jeg ble kasta tilbake i tid. Jeg fikk skikkelig klump i halsen, og tårer i øynene, uten at jeg klarer å koble sangen til en bestemt hendelse eller person. Sangen var "Please forgive me" av Bryan Adams...

Grunner til at en som rødgrønn velger har blitt LURT!!!

Det har gått...noen måneder(? gullfiskhukommelse) siden forrige stortingsvalg, og de rødgrønne, som jeg selv stemte for, har ikke gjort annet enn å bryte sine løfter. og jeg er MØKK lei!

Jeg er ikke en politisk engasjert person, eller kanskje begynner jeg å bli det, men jeg har fått med meg at de driter seg ut på saker som betyr noe for meg.

For det første tannlege-løftene. Inn i folketrygda. Dette løftet ble lagt på is dagen etter innsettelsen. MØKKAFOLK!

Nå er det biodisel-avgiften. At det går an!

Og ikke minst en fiskeriminister som er så inhabil at det spruter lakselus ut av ræva på'a!

Neste gang stemmer jeg noe annet, eller ikke noe i det hele tatt!

Tidenes overskrift, del 2(?)

VGnett har i kveld slått alle rekorder med overskriften

Libanesisk skandale-sexsymbol i apebråk

Da vet jeg alt jeg trenger å vite, liksom...

Har vært på kino i kveld og sett Law abiding citizen. God film, verdt 95 kroner. Og for en gangs skyld sparte de ikke på lyden.

trening forresten

Har vært på 3T fire dager på rad. Så nå er timeprisen nesten nede i 100 kr. Jeg har fått blod på tann og melkesyre i beina, så nå blir det hardkjør fram mot jul. Både step, hard mage og kondisjonstrening.

It feels so goooood!

Fest(lig) møte

Møtte ei jente på fest i går som har lupus. Dr House har skåret ut litt av innholdet i boka si om lupus for å gjemme en boks med vicadin, fordi "It's never lupus!"
Spennende...

I morra skal jeg lage pinnekjøtt sammen med Camilla(s) og muligens Cesilie. Blir gode greier. =)

Heia Stårheim og Ronny Hafsås!=)=)

Bursdagsfest.

I går var jeg og ca 130 andre gjester i bursdagsfesten til KBS. 16 flotte år, og det siste i rekka. Utrolig trist at vi aldri mer får oppleve bursdagssangen. Det er noe helt spesielt når en får utdelt en sangtekst, en ballong, en rull med serpentiner og en sånn 17.mai-blåsegreie som ruller seg ut og lager en ufattelig syk lyd. Hm...husker ikke hva det heter. jaja. Anyway..

Melodi til sangen er Land of hope and glory, som jo er på topp 5 lista mi over rørende sanger. Og det er den. Spesielt på KBS. Sangen på full guffe, alle synger av full hals, og står på stolene og blåser i fløyta og hopper og kaster serpentiner, og sprekker ballongene så det høres ut som fyrverkeri. Skulle ønske jeg hadde filma det. Det var til å få tårer i øynene av! Og så Bjørn som står i trappa og dirigerer md stoooore bevegelser. Passelig ubeskrivelig, men håper du har en liten følelse av hvor fantastisk denne sekvensen var.



Et lite bilde av meg og Siv, litt blanke i kinna. =)






Til slutt et bilde av Nidelva på bursdagen min...en nydelig dag:)

Alta Badia

Sölden.. Lake Louise... Beaver Creek... Val D'Isere... Val Gardena... Bormio... Kranjska Gora...

Vinteren er her. Navnet Alta Badia er synonymt med Aksel Lund Svindal, med slappe søndager i sofaen foran tv'en, og ikke minst, som sagt før, stemma til Lars Lystad. Min favoritt-stemme foruten Harald Bredeli. Herreguuuud så deilig det er at det er vinter igjen!

Samtidig er det veldig godt at sola snur om en måneds tid, og at det går mot lysere tider. =)

Jeg har fått en smak av jul i dag, lagde pinnekjøtt. godt, men ikke så godt som mamma's.

tidenes!

kom over ei nettside som heter yearbook yourself , der du kan laste opp bilder av deg selv og sette inn i ei klassisk amerikansk årbok, med tilhørende frisyrer og moter fra 1950 fram til 2000. Tro meg, det er helt rått! Tror du ikke meg? nehei. se på dette da. Dette er meg i 1972:




Og hvis du ikke er overbevist, og i det minste drar litt på smilebåndet nå, så se på meg i 1962...

snø

I følge langtidsvarselet til NRK kan det se ut som det muligens, kanskje, blir bittelitt snø til helga.=)=)

Don't get me wrong. Jeg liker ikke snø. Men den første snøen er noe annet.

Kan soyasaus brukes til fisk?

Jeg har oppdaget soyasaus. Med litt hjelp fra en kompis og en stadig mer utstrakt matkultur. I dag prøvde jeg soyasaus til kyllingfilet. Det gikk fint. Her er det jeg lagde:

Kyllingfilet
Løk
Paprika
Squash

Jeg stekte kyllingen i strimler, kjørte på med krydder og soyasaus, og slengte til slutt oppi alt det andre. Lot det putre litt på plata, før jeg hadde det i en ildfast form og "skjerpa" det i ovnen, sånn som vi gjør med pinnekjøtt hjemme i jula=)

Så kokte jeg ris, og vips, en god og (tror jeg) sunn middag:) faktisk nok til to middager=)

I morra skal jeg prøve meg på 3T igjen. Blir spennende å se, lurer på om jeg må legge om treninga til jeg er helt 100% frisk, og drøye det med alt som går på utholdenhet, altså tredemølle, sykkel og romaskin. Får se.

På torsdag skal jeg innom blodbanken for å ta blodprøve, skal finne ut om de på samme tid kan sjekke om jeg virkelig hadde svineinfluensa. Blir gøy!=)

Humbug!

Var på kino og så a christmas carol i 3D i går=) Ny animert greier, eller...vet ikke hva det heter når det er skuespillere som er halvveis tegna på en måte. I hvert fall Jim Carrey i rollen som Ebeneezer Scrooge. Fantastisk!

Og kino i 3D er det råeste jeg har opplevd i en kinosal noen sinne! Sinnsykt kult! gleder meg til verden blir sånn at alt på tv og sånn kan sees i 3D. ja!ja!JA! La det bli snarere heller enn senere!

Jeg erklærer meg selv for frisk i kveld. Jeg hoster fortsatt litt, men det er ikke lenger sånn at jeg hoster så jeg spyr hver kveld. Fremskritt.

Skal lage meg en kopp kakao med krem nå=)

mye sykdom

Den siste uka, mens jeg har vært sykmeldt, har jeg sett hele sesong 5 av House. Jeg trøster meg med at jeg ikke er så syk som pasientene han har.

Men jeg er faktisk begynt å bli syk igjen... Føles i alle fall sånn. Føles akkurat som det gjorde natt til tirsdag for to uker siden, tungt svelg, sliten i kroppen, trøtt. Men nå har jeg i tillegg "gleden" av å ha litt hoste som henger igjen også.

Jeg anbefaler dere alle til å vaksinere dere mot svineinfluensa når dere får sjansen til det. Det er ikke verdt det å ikke gjøre det!

Hele helga har det vært morgentåke til langt på dag, etterfulgt av nydelig vær her i byen, det har lukta snø på en måte. Vågde meg til å gå en tur til festningen i går ettermiddag, var helt nydelig fint ute, litt tåke rundt spiret på Nidarosdomen, men kameraet mitt var selvsagt tomt for batteri.=(

I kveld er det en stoooor ring rundt månen. Det blir snø.

livstegn

ja, jeg er i live. Jeg hoster som en stukken gris (har aldri sett en stukken gris, for alt jeg vet hoster de som....en stukken gris!). Hver natt våkner jeg med et rykk og setter meg opp for å hoste, for jeg mister pusten hvis jeg ligger på ryggen og hoster.

Så jeg har ikke sovet særlig godt den siste uka. Cosylan hjelper ikke så godt som jeg husket heller.

Kommer med mer når jeg har fått pusten tilbake...

Schwein!

Ja, Kari, jeg har svineinfluensa. Tror jeg. For å forklare må jeg ta deg med tilbake et par dager...

Jeg har vært syk siden natt til tirsdag, natt til onsdag våkna jeg av at jeg frøs så jeg rista, da hadde jeg 39 i feber. Men jeg var på jobb onsdag og torsdag, har frihelg (fredag og lørdag), så gadd ikke å ta ut egenmelding for en dag liksom. Nå har de forresten utvida egenmeldingene til åtte dager pga svineinfluensa. men det visste jeg jo ikke på onsdag.

Jeg ringte til legen både onsdag og torsdag, og det var opptatt hver eneste gang, nettverket var opptatt faktisk. Og i går ble jeg dårligere og dårligere utover morgenen, og lå lenge og lurte på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ikke fikk tak i legen da heller.

Men jeg fikk ringesignal. Og etter ti minutts ventetid fikk jeg svar, og jeg gråt av glede og utmattelse. Hadde nesten ikke stemme, men klarte så vidt å gjøre meg forstått, og fikk aller nådigst komme bort så fort som mulig for en halsprøve.

Jeg klinte litt foundation i trynet (var rød og oppblåst etter all grininga) og dro på meg det jeg fant av klær og ringte til taxi. Da jeg satte meg inn og sa "Vollabakken", svarte sjåføren "skal du til legen?" Hehe, alle han hadde kjørt den dagen skulle til legen.

Da jeg kom til legen fikk jeg vite at jeg hadde fått time hos en lege, jeg trodde ikke det var nødvendig for en halsprøve, men. Tok blodprøve, så satt jeg og venta ei stund. Var så vondt å sitte på trestolene på venterommet at jeg etter et helt Nemi-blad vurderte å legge meg på gulvet. Men akkurat da kom legen.

Han var kjekk. Typisk. Og han utførte sånn barne-sjekk, hehhe. Lytta på ryggen og putta en trepinne i munnen min. Si aaaaa. Han sa jeg var veldig rød baki halsen, noe som ikke overraska meg siden jeg hadde hosta hele natta. Han skreiv litt på data'en, så sa han at "du ser ikke helt bra ut". Takk skal du faen meg ha liksom. Så ga han meg resept på Cosylan, sånn hostedempende greier med morfin i, og en resept på antibiotika, just in case.

Greia var at han mente det var svineinfluensa. Dette baserte han på at sesonginfluensaen ikke er i gang enda, så de aller fleste som er syke nå har svineinfluensa. Men siden jeg har vært syk såpass lenge er det uaktuelt med Tamiflu, fordi det må gis innen 48 timer etter sykdomsutbrudd. Og derfor fikk jeg antibiotika, i tilfelle det IKKE er svineinfluensa, og jeg blir sykere. Så jeg skal ikke ta den før jeg eventuelt blir dårligere. Men føler meg bedre i dag, så er nok svineinfluensa. Så ble jeg sykmeldt ei uke. Det er egentlig det verste. Jeg er drittlei allerede!

DRITTLEI.

Men ikke redd for svineinfluensa lenger.

I dag har jeg ikke snakka med noen, unntatt Øystein som ringte for å høre hvordan det går med meg, og for å finne ut om vi har like symptom, så han trenger lege også. Det gjør han, tror jeg.

Her en dag tidligere i uka fikk jeg brev fra blodbanken der det stod "Det er med glede og takknemlighet Blodbanken har registrert at du ønsker å bli blodgiver!"

Føltemeg som et godt menneske da.. Brevet ble avsluttet med "Blod redder liv, - Snart en livredder!"

:)

deppa og syk

JEG VIL IKKE DØ AV SVINEINFLUENSA!!!!!

Ligger i fosterstilling og hører på en vanvittig nydelig sang, nemlig Prince's versjon av "A case of you". Nydelig. Rett og slett.

Kjøkken,del 2

I går (mandag) da jeg kom hjem fra jobb og kjøkkenet skulle være ferdig, stod det en ny lapp på kjøkkenet, der det sto at det skulle bli ferdig til klokka 16.00 i dag. Og da klokka var 16.00 i dag, slapp arbeiderene det de hadde i hendene og gikk. Det er i alle fall sånn det ser ut. Ikke snakk om å rydde opp etter seg nei, ikke engang sine egne verktøy og andre ting som ikke var her før de begynte. Alt dette står nå og blokkerer rømningsveien vår, noe som vi hadde fått bot for, men andre regler gjelder selvsagt for "voksne" folk, som huseiere.

På kjøleskapet jeg deler med Even sto det en lapp. "Dere må flytte kjøleskapene tilbake til kjøkkene selv. Det minste MÅ stå nærmest døra!"

På tavla på kjøkkenet hadde vår kjære husbestyrerske hengt opp noen ordensregler, som vi også har fått på e-post. I går hadde hun hengt opp en utskrift fra mattilsynet om kjøkkenhygiene som jeg kasta, det får da for pokker være grenser for mikro-styring! Vi vet da vel at vi skal vaske oss før vi lager mat og passe på å koke/steke kjøttet godt nok osv.

På innsida av ene kjøkkenskapet har hun hengt opp ei "vaskeliste" der vi skal skrive på navnet vårt og når vi skal vaske klær, så det ikke blir krangling. Problemet er bare at en kan bruke forskjellige program på vaskemaskina, som bruker forskjellig tid, så det er umulig å vite når maskina blir ledig, og da skal en liksom bare gå og vente på at den som har navnet sitt på lista skal komme og vaske klærne sine? NEI NEI NEI. Dette med vaskemaskina har aldri vært noe problem, og kommer ikke til å bli det nå heller.

Kontroll-freak!

Er syk også, blir vel sånn når en går uten skikkelig mat i ei uke. Har skikkelig vondt i halsen, slapp og hoster, og er selvsagt redd for at det er svineinfluensa, nå som alle plutselig kan dø av det. Jeg vil hjem til mamma.. =(

Trond Olsen

På fredag etter at jeg hadde grått litt for maten som ikke kunne lages, bestemte jeg meg for å lage middag til noen kompiser, hos dem i Osloveien. Skulle møte Øystein på ICA'en, og mens jeg sto og venta kom det en fyr til kassa for å betale (jeg sto på enden av kassa, rett ved døra). Han så på meg, og jeg på ham, og det var definitivt et gjenkjennelses-aspekt der, i hvert fall fra min side. Tok litt tid, og ganske mange tilfeller av øyekontakt før jeg innså at det var Trond Olsen jeg stod og så på. Jeg hadde tenkt å smile til ham, men så kom Øystein, og Trond Olsen gikk. jaja.

But it made my day:) Og jeg fikk brun saus. =)=)

Kjøkken

I går fikk vi en felles-mail fra huseier der det stod at kjøkkenet skulle være ferdig nå i ettermiddag. Så i hele dag har jeg gått og gleda meg til rent hus (er jo støv overalt, ingeting er rent), og ikke minst til å få i gang oppvaskmaskina (i går kveld "måtte" jeg bruke en stor kniv til å smøre brødskiva mi med smør og leverpostei. Gadd ikke å vaske opp for hånd). Og så lage kjøttkaker. Eller i hvert fall brun saus.

Needless to say... Ingenting har blitt gjort fra i går til i dag. Alt er fortsatt skittent, oppvaskmaskina og vaskemaskina er ikke satt inn, ovnen har blitt satt inn, men det er ingenting som er rent, og ikke tørkehåndklær eller noe, så er jo ikke vits å lage mat. Jeg ble så skuffa da jeg kom hjem og så det, at jeg satte meg ned og grein litt for meg selv. Jeg er så jævlig sulten!! Dere som kjenner meg vet at jeg ikke er noe brød-menneske. Og denne uka har jeg spist mye brød, og mye anna dritt, så jeg hadde gleda meg til å få skikkelig mat i meg. Jeg tror jeg er underernært. Har ikke råd til å kjøpe noe mer take-away heller. aaaarrrggghhh!!

JEG VIL HA MAAAAAT!!!!!

Jobbmorro

Dette skjedde mens jeg var på jobb nå i kveld. Det kom en eldre mann gående inn i butikken, noe som ikke skjer så veldig ofte. Han så ikke helt god ut, hvis du skjønner. Men jeg sa hei og smilte, han kom bort til meg og sa "har du ikke tatt helga ennå?" hvorpå jeg svarte at jeg nok måtte jobbe et par dager til før helga. Han hadde tatt helg, sa han, gadd ikke mer denne uka. Så spurte han meg om jeg bodde i nærheten. Jeg tenkte i et nanosekund at det var merkelig og litt ekkelt å bli spurt om noe sånt av en vilt fremmed mann. Men jeg svarte at jeg bodde i byen. "Åja, det var da ikke så langt unna, jeg trodde du kom fra månen jeg!" var svaret jeg fikk. Og så lo han godt, og klappa meg på skuldra.

Jeg tror faktisk han la litt an på meg.. med verdens dårligste sjekketriks, det gamle "du må være fra himmelen..."-trikset.

For all del, det var ingenting skremmende med mannen, bare litt rar.. =)

Martine

Facebook-gruppa om Martine har vokst med 10 000 medlemmer siden jeg skrev forrige innlegg. Det er helt utrolig!!!

Livet uten komfyr

Denne uka får vi nytt kjøkken her på Øren's, noe som selvfølgelig er bra. Eneste bakdelen er at vi ikke har kunnet bruke komfyren siden søndag. Og ja, jeg vet det bare er tre dager siden, men merker virkelig hvor avhengig spesielt jeg er av den, som ikke er så glad i brødmat. Jeg har ikke engang lyst å kjøpe take-away. Mest fordi jeg ikke har råd til det, men også fordi jeg har så vanvittig lyst på hjemmelaga mat.

Så her er ei lita liste over mat jeg skal lage når kjøkkenet er ferdig:

*Kjøttkaker i brun saus. Kan sikkert droppe kjøttkakene også, jeg vil ha brun saus!!
*Blomkål og Brokkoli-suppe. Kremet sådan, lagd fra bunnen av. Jeg har forresten et spm om blomkål til den som kan svare. Hvorfor varierer prisen så vanvittig fra uke til uke på blomkål?? kjøpte for en mnd siden, da kosta den 4.90, uka etter kosta den 14.90?!! og det var ikke noe spesielt tilbud heller. skjønner ingenting jeg.
*Betasuppe
*Rundstykker
*Innbakte pølser. noe jeg ikke har spist på over to år. Kanskje jeg til og med skal prøve meg på mini-utgaven. Kanskje.


Å, og Kari, det er under "utforming".:)

OPPFORDRING

Jeg oppfordrer alle (to) som leser denne bloggen til å se tv2-programmet "Jakten på den mistenkte" i kveld kl 21.40.

Denne dokumentaren handler om drapet på Martine Vik Magnussen, og om jakten på den mistenkte (doh!) Farouk Abdulhak, som sitter trygt hos sin far i Yemen, fordi de ikke har noen utleveringsavtale hverken med Storbritannia eller Norge.

Jeg oppfordrer også alle som har facebook til å støtte gruppa "Ta del i oppklaringen av drapet på Martine Vik Magnussen - Se dokumentaren!" med link
http://www.facebook.com/search/?q=martine+vik+magnussen&init=quick#/group.php?gid=159525343424&ref=search&sid=745305013.1260879854..1

Gruppa har samla 1000 medlemmer siden jeg ble medlem for en halvtime siden, og det totale tallet er nå oppe i 43 352.

La meg minne dere på at dette kan faktisk hjelpe. Vi får større oppmerksomhet rundt rettsikkerhet, rundt rettferdighet, og ikke minst rundt denne saken spesielt. Kan vi få utenriksdepartementet på banen, er det en stor seier. Se bare hva de gjør for to norske idioter i Kongo som sikkert er skyldige.

Jeg har også vært vitne til at Facebook-grupper har vært med på å forandre hverdagen til Trondhjemmere, gjennom gruppa "ett minutt for et tryggere Trondheim". Denne gruppa ble oppretta fordi bystyret hadde planer om å stenge av gatebelysning i forskjellige bydeler etter tur i vinter, for å spare en halv million kroner. Etter massivt press ser det nå ut til at dette ikke blir realisert. Å gå alene hjem fra byen (uansett hvilken by, Trondheim er relativt trygg) er tøft nok om en ikke skal måtte gjøre det i mørke.

Alle monner drar!

ENGASJER DEG!

tante

Nå er det offisielt: Jeg skal bli tante igjen i April neste år:)

Håper det blir en jente....

Anne Rimmen

Må bare gi cudoe's til Anne Rimmens stylist i NRK i kveld. Så utrolig nydelig hun var i kveld! Varm lilla er virkelig fargen for henne!

morro

Jeg har akkurat oppdaget at en kan legge til diverse gadgets til bloggen. Okei, kanskje jeg overdrev det litt. Det har blitt litt sånn som rommet mitt her på Øren's. Lite og overfylt. Da ser det rotete ut uansett. Men men. Jeg føler meg jo hjemme på bloggen da. Litt rot går bra:) og nå kan dere i tillegg se noen av mine favoritt-videoer fra jutub. Gode greier.

Deodorant

Okei, det her høres helt latterlig ut, men er det noen andre enn meg som har tenkt på fallos-symbolet i en roll-on deodorant?? Haha, Kari, du kjenner deg sikkert igjen.
Dette plager og morer meg hver morgen når jeg tar på meg deodorant.

I've got to get a life...

Irland, tre dager etter (når ting har begynt å synke inn)

Så vi var kommet til at vi fant fram til Brown's Hostel, der vi skulle dele leiligheten med Ketil og Torgeir.

Fin-fin leilighet, egentlig. 1. etasje, rullegardiner foran vinduene i stua, fordi vi så rett ut i en bakgård med en stor søppelcontainer. Jeg skulle sove i stua, og gutta to og to i hver sin dobbelseng (med dobbeldyne, might I add, hoho).

Vi gikk ut for å finne noe å spise, hadde jo ikke spist noe som helst siden frokostbuffèten på hotellet i Kilmessan. Fant en veldig irsk pub, kjøpte dagens for 9 euro, noe kjøttgreier og potetmos og kål og sånt. Vet ikke egentlig hva det var, men godt var det:) Maten ble inntatt mens vi så en rugby-kamp på tv, og studerte menneskene rundt oss. Mye feite mennesker i Irland (også). Det var spesielt to damer som fanget vår oppmerksomhet. Den ene fordi hun var feit, og satt med ryggen til så vi kunne se heeeeeeele sprekka. Hun gjorde pappa Nedrebø til skamme som rørleggersprekk nr 1 i verden.

Den andre dama var så høy (og tynn, eller, vel proposjonert) at hun måtte bøye seg i døråpningen. Fikk meg til å tenke på Attack of the 50 ft woman. til og med Thomas ble liten i forhold. hahha. det ser en ikke hver dag:D

Etterhvert forflytta vi oss over elva til Temple Bar, bardistriktet i Dublin. Gate på gate med puber, restauranter, leprecorns (irske mytiske skikkelser, skal legge ut bilde når jeg har framkalt dem), utdrikkingslag av forskjellige slag, og "gledespiker"..

Alle de irske pubene med livemusikk var stappfulle da vi kom klokka seks,folk sto som sild i tønne. Vi ville helst ha en plass å sitte, så vi enda etter MYE om og men opp på en amerikansk restaurant med mye bra musikk. Jeg var i mitt ess, selv om det var litt stusselig å sitte på en plass som kunne ha vært hvor som helst i verden, når en var i Dublin. men men. C'est la vie.

Etter en stund kom mange flere av den norske delegasjonen, og vi flytta til en annen plass, som jeg etterhvert hata. Musikken var middels (egentlig dårlig), og aaaaltfor høy, så jeg enda opp med å sitte og se ut i lufta og føle meg som en invalid gamling som hadde glemt høreapparatet hjemme, -ikke en følelse jeg liker.

Etterhvert fikk jeg med meg Thomas og Dag og gikk tilbake til Brown's. Men ikke før de hadde fått prøvd kebaben på "AbraKebabra". Latterlig navn. Okei, det vokser på meg.

Da vi kom tilbake til leiligheten, var det blitt ganske kaldt ute, og Thomas (dumbass) mente det kom kaldluft fra ovnen under vinduet. Han prøvde å finne en måte å skru på ovnen, men tror ikke det ble til noe. Da Thomas og Dag hadde lagt seg (høres ut som et par fra en progressiv norsk film fra 70-tallet), fant jeg et panel på ovnen der det var to knapper en kunne skru på, uten at det sto hva som var hva. (Jeg skrudde litt hit og dit, for good measure.) Så la jeg merke til at vinduet sto åpent. Det var der kaldlufta kom fra, gitt. Så jeg lukket vinduet og la meg.

Jeg sov ganske lett, fordi jeg visste at Torgeir og Ketil skulle ringe meg når de kom seg hjem, ettersom vi hadde eneste nøkkelen til leiligheten. I ett-tida våkna jeg av at jeg hørte noen som tusla rundt uttafor vinduet, lå og hørte på dem ei lita stund og venta på at de skulle banke på eller noe sånt. Så innså jeg at det lukta brent av ovnen. Den hadde sikkert aldri blitt brukt, eller i hvert fall ikke på ett år. Så jeg reiste meg opp for å slå den av (iført strømpebukse og wonderwoman-tskjorte, i tilfelle du lurte), og da så jeg lyset utenfra, og løfta opp gardina.

Jeg så bare flammer.

Søppelcontaineren, som sto helt inntil vinduet, sto i full brann, og jeg stirra rett inn i det. Jeg husker at jeg tenkte "nå kommer jeg til å dø" (det her er helt sant, har aldri sagt det til noen), før refleksene tok over, og jeg sprang og vekte Thomas og Dag, kikka inn på soverommet til Ketil og Torgeir og så at det fortsatt var tomt, før jeg dro all bagasje ut av leiligheten. Thomas sprang i resepsjonen og ga beskjed, og brannvesenet var der iløpet av to minutter. De hadde full kontroll, de sa faktisk at vi bare kunne gå og legge oss igjen. LEGGE OSS. Right.

Resten av natta lå jeg og så ut vinduet, passa på at det ikke brant, og tenkte "hva om". Hva om jeg ikke hadde lukket vinduet? Da hadde røyken antagelig slått meg i svime mens jeg sov, og flammene hadde tatt gardina, og kanskje til og med sofaen jeg sov i. Innimellom så jeg komikken i det hele, Dag som sprang rundt uten linser og ikke så noe særlig, som en hodeløs kylling. hahah. Jeg lo og gråt om hverandre, er vel sånn det er når jeg er i sjokk.

Min mor tror litt på engler og mener vi har sju episoder iløpet av livet der vi har englevakt. Dette var èn, det er jeg helt sikker på.

Irland, to dager etter.

For ei helg!!!

Natt til onsdag sov jeg kanskje to timer, da jeg hadde glemt nakkepute til bussturen, så hodet lå og slang fra side til side. Jeg kom fram til Oslo S, og kom etter litt om og men meg på bussen mot Tåsen og Torunn. Hun lagde frokost til meg med all slags eksotiske pålegg som jeg aldri har sett før. Krydderskinke og pepperoni og whatnot. Veldig imponert.

Jeg var veldig skjerma mot alt dritt det døgnet jeg var i Oslo, og det var fint vær, så intrykket av byen er ikke så skakkjørt som før (eller så er det enda mer skakkjørt enn noen gang, fordi det er så lite nyansert). Vi gikk fra slottet oppover Bogstadveien, så litt på de fancy butikkene, og spiste en veldig god pastasalat på Pasta Basta.

Hele dagen gikk jeg egentlig i en ørske, jeg var så trøtt. Men planen var at jeg skulle sove på sofa'n til Torunn til halv fire, da skulle jeg komme meg tilbake til Oslo S og møte Thomas på toget (hoho) til Gardermoen. Etter enda mer styr og stress måtte jeg ta en taxi inn til byen, bussen kom aldri. Men det gikk da bra:) Følte meg veldig verdensvant når jeg praia taxi som Carrie i Sex og Singelliv.

Jeg bytta klær på en do på Gardermoen, så hele flyturen(e) ble gjort i høye hæler og festkjole. Da vi kom i lufta fikk jeg sovet en liten time, før vi fikk beskjed fra kapteinen om at vi måtte avvente landinga på Kastrup (mellomlanding og flybytte), fordi President Obama skulle lande, og da stengte de av hele flyplassen. Så der satt vi. Og svetta. Vi hadde dårlig tid fra før, trengte ikke enda en forsinkelse.

Da vi endelig kom til flyplassen i Dublin, fant vi ut at det var greiest å ta en taxi inn til byen og busstasjonen, og fikk verdens mest vulgære sjåfør. Han ga klar beskjed om at med den måten vi skulle reise kom vi aldri til å nå "that fucking wedding". Men han var kul. Kjørte som et svin for oss, så vi hadde litt tid til å kjøpe bussbilletter og litt kyllingvinger på busstasjonen i Dublin.

Så kom vi oss på buss nr 111 til Trim, det var i hvert fall der vi skulle gå av. Bussjåføren mente det var nærmest til der vi skulle, og da vi kom fram til Trim hadde han til og med bestilt taxi til oss:) Så var det en halvtime til i taxi, til kirka.

Vi var framme og inni kirka fem minutter før Edel sto i døra. Sinnsyk timing.

Vielsen var ikke lik noe jeg har vært med på før. Selvsagt har jeg aldri vært i et katolsk bryllup før, men dette var helt spesielt. Presten var naboen til foreldrene til Edel, så de var godt kjent. Han (eller de) hadde fletta Svein og Edel inn i alt som skjedde under vielsen. Det var helt fantastisk. Og ikke noe overdådig og pompøs bryllupsmusikk som er helt typisk, bare stille og rolig musikk av harpe, fløyte og ei som sang. Musikken var selvsagt heller ikke noe jeg har hørt før, men det var helt nydelig. La spesielt merke til en sang som heter "here I am, Lord". Her er link til en versjon på youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=Gr-fzOSRERs&feature=related

Det var en helt utrolig opplevelse å få være med på noe sånt, jeg får nesten lyst til å konvertere og gifte meg katolsk.

Etterpå gikk turen til the Station House Hotel i Kilmessan, der festen skulle være. Her er noen bilder av omgivelsene...








Dette er et hotell som stort sett baserer seg på bryllup, jeg tror jeg hørte noen si at de hadde holdt 167 bryllup så langt i år! nettadresse til Station House Hotel, for spesielt interesserte (og bedre bilder enn jeg har):http://www.thestationhousehotel.com/multi/default.asp


Fest vart det, og treretters middag, med en mellomrett. Det var valgfri meny, men jeg valgte en kyllingsalat til forrett, kremet suppe av grønsaker til mellomrett, biff med rødvinssaus, potetmos, yorkshire pudding og kremet grønsaker til hovedrett, og baileys-ostekake med bringebærcoulis til dessert.

Noe jeg la merke til, som jeg håper de som leser denne bloggen som en gang i framtida tenker å invitere med i bryllup (Torunn, du lovte=)) vil merke seg, var at hele måltidet ble unnagjort før talene. Ingen sa noe som helst, faktisk, før etter desserten. Da kom brudgomens bror og forlover Øyvind til ordet, og for en taler! Veldig morsomt, han kunne ha gjort seg i Monty Python med den tørre humoren sin.

Det var ikke mange taler, men de var til gjengjeld både rørende og ekte. Begge fedrene talte, og begge var like rørt. Begge mødrene skulle tale, men mora til Svein hadde egentlig ikke mer å si, ettersom alt hun hadde tenkt å si var blitt sagt. Og så var det Svein's tale til bruden, og Edel som alltid skulle ha siste ord. :) Rørende, morsomt, det var en virvelvind av følelser som lå over rommet.

Så var det fest da. Og fest er fest, ikke så mye annet enn andre fester. Fikk snakka litt med mora til Svein, og forlover Øyvind, ble kjent med den andre groomsman'en Dag, som vi skulle bli bedre kjent med dagen etter i Dublin.

Jeg var så sliten etter å ikke ha sovet skikkelig siden natt til tirsdag, så jeg måtte kaste inn håndkleet i tolv-halv ett-tida. Hørte dagen etterpå at de "verste" nordmenna hadde holdt på til fire. =)

Dagen etter var det en litt lavmælt frokost, full irsk frokost-buffet. Veldig mye godt der=) Etter det hang vi i loungen på hotellet og snakka mye med moren til Edel, om alt og ingenting. Så var det buss til Dublin for et lite døgn der før vi skulle dra hjem.

Det første vi gjorde da vi kom til Dublin, var å finne en pub så Thomas og Dag kunne få skikkelig irsk øl (formen var stigende igjen). Vi gikk og gikk, lenger enn langt, skulle ikke tro det var så vanskelig å finne en pub i Dublin, men det viste seg å være en utfordring. Vet i ettertid at vi ikke gikk i rette gatene, men vi fant da en til slutt.

Ketil og Torgeir hadde funnet en firemanns-leilighet til 70 euro natta, og siden jeg skulle sove på sofaen ble det ca 100 kr hver:) Da vi etter en laaaaang spasertur fant fram til leiligheten, hadde vi sett en god del av den uinteressante delen av byen. Vi fikk nemlig veibeskrivelse av en (trodde vi) veldig hyggelig ire som gikk forbi da vi sto uttafor puben og prøvde å lete fram gateadressa på gps'en. Han sendte oss ut på en omvei som tok over en time, når alt vi hadde trengt å gjøre var å gå rett bort i den gata vi sto i. Hyggelig ire, my ass!

På veien spurte vi andre mennesker, så vi fant fram tilslutt. Det mest interessante mennesket vi møtte var en eldre herremann, som spurte hvor vi var fra, og vi svarte Norge, hvorpå han utbrøt at han hadde sett Aleksander Rybak på et tv-show kvelden før, og var så vanvittig imponert over sangen og dansen. Han mente det var en fortjent vinner av MGP, ikke som den russiske sangen som vant året før=) Så vi snakka litt om Johnny Logan og Linda Martin, og at Irland alltid vann før, men ikke kom til å gjøre det igjen. Har aldri møtt et menneske som var like interessert i MGP som meg selv=)=)

Tror jeg må ta resten senere, ble så trøtt nå...

Irland

Bare noen timer til jeg er på vei til Irland, i hvert fall første etappe. Skal tilbringe et døgn i Oslo, forhåpentligvis sammen med Torunn, min kjære nabo:)

Fredag - bryllupsdag, kommer til å bli hektisk. Flyet lander etter planen 10.20 i Dublin, og det tar ca en og en halv time å komme seg til landsbyen vi skal være. Vielsen begynner 13.00... Ser for meg en berømt scene fra Fire bryllup og en gravferd, der Hugh Grant (eller Huge Grant, som Kari ville ha sagt)og den litt skrullete dama han bodde sammen med alltid kom for seint til bryllup, gjerne med kjolen hennes sittende fast i bildøra.

Blir en heftig opplevelse, katolsk bryllup. Og irer er ikke akkurat kjent for å være redd for alkohol, så dette kan bli en skikkelig slagside.

Jeg er stolt over å kunne meddele mine medsøstre at jeg kun reiser med håndbagasje. Jepp. Jeg har planlagt. Og godt. Håper jeg...

Å Rosenborg
Å Rosenborg
E Trondhjems fotballag

Å Rosenborg
Å Rosenborg
Tar seier'n hjæm i dag

Vi reise oss på Store Stå
Når Troillongan går på

FOR INGEN BANKE RBK
Å hei å hei å hei å håååååå

Jølsterdag

Jølsterdag, med Oddvar Torsheim, ligger på Spotify.

REVOLUSJON!

Når kommer Impedansebande?!

God Jølsterdag til alle jølstringer på hjemmebane:)

Ereksjon

Får stadig vekk samme e-post i junk-mailen min, med overskrifta

Tøffere ereksjon! NÅ!!

1.Hva er det som er så tøft med ereksjon i utgangspunktet?
2.Hvordan kan en gjøre ereksjonen tøffERE? partyhatt?
3.Hvorfor får jeg denne mailen?!

Jeg har selvsagt aldri åpna den og sett hva det er, det er en grunn til at den havner i junk-mail innboksen.

en eller annen idiot som sender opp raketter i kveld. Omtrent like mange som i Stardalen på nyttårsaften. Så varte ikke så lenge;)

De forspilte sjangsers kamp

Oy oy oy Rosenborg....

Det skal ikke være mulig å (mis)bruke så mange muligheter til å score mål!

Ble ikke seriegull i dag. MEN; det blir ekstra spesielt å ta gullet i Molde på søndag!

DETTE BLIR BRA!!!

norsk tradisjonsmat

I dag har jeg for første gang i mitt liv lagd fårikål. Og det ble godt!:) Bare spør Britt Eva, som var på besøk og fikk middag for å farge håret mitt.

Kosta en del, ettersom jeg måtte kjøpe ny kasserolle til 500 kr, men det var det verdt. pluss at jeg kan lage pinnekjøtt senere i høst i den også:)

Så jeg har altså farga håret. Ble mørkere enn jeg hadde tenkt (som vanlig), men det er en vanesak. ordner seg:) Britt Eva klipte meg også, så nå slipper jeg dreads-tendensene i nakken. =)

RBK

Var på kamp i går, sammen med Camilla og kjæresten hennes, pluss en kompis. De hadde fått gratisbilletter på adidas-tribunen, og vi hadde god oversikt i en heller kjedelig kamp. Da det kom opp på storskjermen at Tromsø hadde tatt ledelsen over Molde på hjemmebane, sto jubelen i taket(himmelen), og det tok kun ett minutt før Mikael Lustig satte inn 1-0 til RBK. Det var stillinga til pause, uten at noen av lagene imponerte. I begynnelsen av 2.omgang sa jeg til Camilla at jeg håpte dette ikke ble en 1-0 kamp.

Det ble det ikke.

Etter pause rant målene inn, og det endte til slutt med 4-0, Rosenborg har kun sluppet inn 17 mål i årets tippeliga, og vi har toppscoreren ved Rade Prica.


På onsdag spiller Rosenborg hengekamp mot nettopp Tromsø, og sikrer seriegullet ved seier.

"For ingen banke RBK...."

Grey's Anatomy

Jeg har nå sett ferdig sesong 5 av Grey's Anatomy, og klarer ikke å slutte å gråte. Jeg sitter her og rister av sjokk og fortvilelse.

Skal ikke si mer, bortsett fra: Vær klar!

Ny sesong starter torsdag i USA. Kanskje like greit å ha ei uke å komme seg på før en får oppklaring i ting.

morten

Fikk sommerfugler i magen nå mens jeg skrev forrige innlegg.

Så synd at det er for sent...

bonde-fin vs. by-fin

Husker du at vi definerte by-fin og bonde-fin, Kari? Jeg husker at vi brukte Ast som eksempel på bonde-fin, men kan ikke komme på hvem som var by-fin.

Den første gangen jeg virkelig erfarte by-fin-prinsippet var for fem år siden. For det har ikke bare med utseende å gjøre. Ikke når du kommer i en situasjon der du faktisk har sjans på denne gutten, enten han er by- eller bondefin.

Jeg var på klinefest på Samfundet, en lang tradisjon for å gjøre nye studenter kjent med en marginal del av de andre studentene i Trondheim (i år står ikke "klinfæst" på agendaen, muligens på grunn av svineinfluensa?). Det går ut på lyskryss-prinsippet. Gå med et rødt klesplagg, og du signaliserer at du er opptatt, gult du er usikker, grønt er som alltid "GO!". Jeg (surprise, surprise) hadde på meg en grønn genser.

Uansett, jeg møtte en herlig gutt, Morten. Jeg tok bilde av ham i det jeg møtte ham, sånn at jeg skulle huske hvordan han så ut dagen etterpå. Jeg hadde IKKE ølbriller på meg, that's for sure=)

Vi klina, det lå liksom litt i kortene, og jeg fikk telefonnr hans. Da Samfundet stengte skal jeg innrømme at jeg hadde veldig lyst å ha ham med meg hjem, men han forsvant i jakke-køa. Da jeg kom meg ut i den mørke høstnatta, ringte jeg ham, og han møtte meg ved Prinsen kino. Han fulgte meg hjem, og vi klina uttafor huset mitt i over en time, mens noen av de jeg bodde sammen med gikk forbi og nærmest måtte presse seg inn døra.

Så gikk han. Perfect gentleman.

Jeg møtte ham selvsagt igjen senere, da var han ikke like gentleman-aktig (på en god måte!)...

Når jeg snakker med Morten nå, husker han bare at vi klina uttafor huset mitt, og at jeg hadde på meg ei svart jakke.

Det er forskjellen på menn og kvinner, I guess...

Men han er definitivt by-fin.

strikk 2

faen, det blir ikke rett. jaja. to rette, to vrange. shit happens.

strikk

Når du skal strikke f.eks. et skjerf, med to rader rett og to rader vrangt, må du strikke to rader rett, så ei vrang, så to rett og så videre.

så vet du det. Mitt er petrolblått, og jeg håper å bli så flink at jeg kanskje kan gi vekk sånt til jul. Well, time will show.

drøm

ååh, jeg drømte at jeg ble stanget av en okse i det gamle fjøset vårt i natt. Diger og jævlig. Jeg husker akkurat hvor det var også, skikkelig merkelig siden jeg ikke har vært inn i fjøset på årevis :P

Alle oksene (for der var flere) gikk løst. Jeg er ikke sikker på om sånn løsdrift er trygt. Jeg ble i hvert fall pressa mot veggen der klaueboksen pleide å stå, våkna idet jeg gispa etter luft. Han hadde horn også. Du kan si han hadde et horn i siden til meg.

Mysterium

Da jeg og mamma var på Kypros var vi rimelig skjerma fra norsk media og nyheter. Jeg las VGnett et par kvelder, og spesielt en nyhet fanga min oppmerksomhet.

Det var historia om likfunn på Sandelvbreen i Lom. Dvs, funn av knokler, samt en sko, en bæremeis, ei klokke og et nøkkelknippe. I ettertid har det vært diskutert om dette kanskje kunne være "rester" etter et kjærestepar fra Oslo som forsvant sporløst i 1945, og ble funnet akkurat på Sandelvbreen i 1978. Denne teorien ble tilbakevist etter at alle som var med på "redningsaksjonen" i '78 bedyret at begge skjelettene var komplette.

Tenk så romantisk, om enn på en tragisk måte, å forsvinne sporløst i 33 år, for så å bli funnet sammen på en bre. De ble jo i alle fall husket, disse to, både i 1978 og i 2009.

En ny teori fra TV2 i dag, går ut på at knoklene kanskje kan stamme fra ei ung kvinne, de har estimert at hun var 152 cm høy, som prøvde å komme seg vestover og kanskje til England under 2. verdenskrig. De baserer teorien på at mange gikk over breen på dette tidspunktet, og fordi det ble funnet mynter som stammer fra 1941.

Denne saken er fortsatt et mysterium, og for et mysterium det er!

Spennende:):)

Vær

Er det bare jeg som synes at Eli Kari Gjengedal av og til ligner litt på Kelly Ripa, som spiller Faith i en av verdens dårligste sit-coms "hope and faith"?

Trond Nymark

Må bare gjengi en sms-samtale jeg hadde med Kari kanari da jeg var på Kypros. Ler godt for meg selv nå.

Det begynte da jeg ba henne om adressa, så jeg kunne sende pakke til henne i posten.

Kari: Guri so spennande. :) Håpa du har kosa deg:) Eg har vore sjuk heile veka. Shit for no dritt.

Meg: Hm. Vakje bra. Då får vi håpe det kjeme noke oppmuntrande i posten iløpet av veka. ;) Eg e flekkvis solbrent på beina. siste dagen ekje det so nøye om en treffe med sprayen liksom..heh. ser heilt idiot ut!

Kari: Hahaha. Deilig Kjersti. :) Håpa du ikkje har barbert leggane i tillegg. Skikkelig karistyle.

Meg: Hahaha. d gjorde eg her om dagen, men har visst bjønt å komme litt stubb, kjenne eg. e heldigvis velsigna med passelig lyst kroppshår, ik sånn som deg, din tamil!:P

Kari: Haha. det e meg og Trond Nymark liksom. My partner in bodyhair.

Meg: Hahaha imponert over at du huska navnet:P No viss du kan fortelle meg ka stillinga e mellom start og brann, so e du gud.

Kari: Måtte google han.:) stillinga e 0-0.

Meg: Hehe. Okei.:P Ka du googla då? "hårete mann bergen"?:D

Kari: Kappgang bergen. Fikk med meg so pass. Men det kom opp en god del bilde eg kunne klart meg uten. :-S

Meg: Eg ser mange psykolog-besøk i di framtid. :D

solarium

WTF?!?!

Solariumet spruta ett eller annet på meg. Var det solkrem? var det vann?? HVA I HELVETE VAR DET?!?!

Må dusje.


dyrt var det òg.

storm

Stormen kommer snart til Trøndelag, har jeg hørt. Årets første høststorm, full storm, for å være nøyaktig. Regnet kommer vel som regel først, check!

Jeg tror jeg skal gå over gata og ta solarium. Jeg har tenkt på det mange ganger, egentlig, selv om jeg vet at det er farlig (i alle fall i store mengder), problemet er bare at nå har det gått nesten ti år siden sist jeg var innom et solstudio, var vel da jeg og Kari hang på esso på Byrkjelo og tok solarium mens vi venta på Chris. =)

Det er jo komt så mye nytt innen solariumsverden. Nå kan du jo stå, for eksempel. Og sikkert mye annet også, jeg er litt bekymra for om jeg greier å skjønne noe av det her. Vi får se.

Er sikkert godt for kroppen å få litt sol igjen. Er bare ei uke siden vi kom hjem, men det føles som et år!! Vil dra igjen med en gang.

Skal til Irland i bryllup om en måneds tid, det får holde. Ikke at jeg ser for meg at det blir en varm fornøyelse, Irland i oktober... Men gleder meg, DET gjør jeg:):):)

puzzlering, I am your master!

HAH!

Jeg fikk det til til slutt! I dag tidlig da jeg var frisk og uthvilt etter en relativt lang og frustrerende kveld i går. Fikk nesten ikke med meg Casino Royale på tv'n heller!

Så dette er en puzzle-ring, Kari=)

puzzlering

jeg har ikke tålmodighet til det heller.

F-U-C-K!

satan

jeg måtte bare. Jeg klarte ikke å la være. Og nå angrer jeg som en hund.

Jeg delte opp min 4-bands puzzlering. har sett utallige løsningsvideoer og sånt, og tenkte at jeg kanskje var klar. Det var feil.

FAEN!

assossiasjoner

Kom over DumDum Boys-sangen Stjernesludd på youtube nå. Kom plutselig på ei romjul for...11 år siden. Jeg var på juvente-samling (you heard me), det snødde som besatt, og der kom Han. James. Utvekslingsstudent fra England, men med norsk far fra Sandane, så ikke egentlig engelsk. James. Intens forelskelse. Han var en fantastisk kar, det husker jeg enda. Vi spilte snøfotball i en meters dybde den kvelden. Han var den eneste som var full, men det så ikke ut til å gjøre noe fra eller til.

Første gang jeg snakka med James...

ting som får meg til å gråte

Klart jeg tåler mindre når jeg er syk. Det gjør vel alle. Men jeg trenger ikke mye overtaling før jeg begynner å gråte. Noe av det jeg gråter av oftest:

1. Pomp and Circumstance March nr.1 in D (Land of hope and Glory). Mektigere musikkstykke skal du lete lenge etter. Og mens vi er inne på det, kan jeg jo også ta med

2. Rule Britannia. Målløst vakkert.

3. Champions League-hymnen, den som TV3 alltid spiller som intro på sene høstkvelder når Rosenborg skal ut i kamp mot Valencia og Real Madrid og Chelsea. Ikke i år, men likevel...

4. Bilde tå'n Ivers. Nasjonalsangen for enhver RBK-supporter, vanvittig spesielt å oppleve på Kjernen-tribuna på Lerkendal.

5. Bønda ifra nord av Racer. Minnene det bringer frem når en hører Arne Scheie utbryte "Vi har scoret i Marseille! Vi har scoret mot Brasil!!" er herlige. Jeg har nesten ikke ord.


Ble mye fotball her. jaja.

sykdom og depresjon (for en deprimerende tittel!)

Jeg er fortsatt syk. Ikke syk nok til å være hjemme fra jobb i dag, men det var mest pga at de ikke har noen å erstatte meg med. Jeg er uerstattelig. Så godt å tenke på, selv om det bare er fordi sjefen er i Oslo på møte. Og i morra skal jeg jobbe heeeeele dagen. Gruer meg allerede. Vi har 30% rabatt på alle varer i morra også, blir sikkert litt folk. men men, da går vel dagen bare fortere, og jeg smitter så mange kunder med svineinfluensa at det blir stille neste uke =)=)

I dag fikk jeg høre at alle ansatte på Dressmann på senteret blir oppsagt fra 1.juli neste år, da senteret skal rives. Vi har ikke fått høre noe enda, men det går så mye rykter nå at det er umulig å vite. Kanskje står jeg uten jobb i juli. Hva gjør jeg da!? I tillegg har jeg hørt at husleiga her skal opp til 4000 ved nyttår, da har jeg ikke råd til å bo her lenger.

HVA GJØR JEG?!

Ferie-tid, del 2

hvor var vi.. Jo, vi var i Pafos, Kypros' minste by, med "bare" 50 000 innbyggere=)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.

Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.

Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.

Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.

Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.

Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)

Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.


Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?


God natt:)

Ferie-tid

Har hatt ferien min nå, endelig. Eneste som er dritt er at det er så lenge siden jeg har skrevet noe at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, og da blir det ett tiltak å begynne i det hele tatt. But here goes...

Som regel når jeg drar fra byen med nesa vendt hjemover, viser Trondheim seg fra sin beste side. Men ikke denne gangen. Det regna katter og hunder, og var helt sanseløst dårlig vær. Når jeg tenker meg om var det akkurat sånn det var i går, den dagen jeg kom tilbake også. Men mer om det etterpå.

For første gang gleda jeg meg så mye til ferien at jeg ikke la merke til den dårlige bussen jeg satt i i ni timer. Det var en lett tur, for en gangs skyld. Og været var mye bedre sørover enn her.

Da jeg kom hjem var katten den første jeg møtte på tunet. Anton, min favoritt. =)

Iløpet av mine åtte dager hjemme var jeg på besøk hos Synnøve, noe som alltid er koselig, jeg hoppa på trampoline sammen med ungene og Alf, artig liten skrue, Anton dreit i senga mi (sånt skjer, og heldigvis oppå dyna, som kan vaskes), jeg hadde øyekontakt med en hjortekalv i et halvminutt der den stod på veien foran bilen min, fanget i lyset, jeg lagde middag til 8 personer på kafeen (og kokte over brun saus utover gasskomfyren...) og jeg hang med Kari. Ååå, som jeg har savna det!!

Så kom dagen da jeg og min mor skulle reise til Kypros=)=)=)

Jeg er glad jeg ikke dro alene når alt kom til alt, jeg tror det hadde blitt kjedelig, i tillegg til at jeg antageligvis ikke hadde funnet fram på Gardermoen, eller på flyplassen i Larnaka, for den del.

Vi hadde noen fantastiske dager i syden, det var varmt og sol hver dag. Den ene dagen var det meldt regn, og jeg håpte litt på at det skulle bli det, hadde vært deilig. Men det ble aldri noe av der vi var. Så ut som det kanskje regna litt nord for oss, på den tyrkiske sida av øya.

De fleste dagene lå vi på stranda og sola oss, las bøker og bada når det ble for varmt (omtrent hvert kvarter). Vi spiste lunch og middag ute, i det hele tatt et rolig liv. Maten var god, men egentlig ikke SÅ god som en ofte tenker der og da. Vi forklarer det med mengden av kunder alle restauranter har.

Torsdagen dro vi på en dagstur til hovedstaden, Lefkosia/Nicosia. Vi hadde store planer om å handle alle gaver og sånt der, men når alt kom til alt handla vi det meste i Protaras, der vi bodde. Men det var en fin tur, bortsett fra toalett-besøket rett før vi dro hjem. Vi glemte å gå på do der vi spiste, så da nøden ble stor, foreslo jeg å gå innom en internett-kafe, der måtte de da ha toalett. Vel, jeg er ikke engang sikker på om det var en internett-kafe, selv om det var det som stod på skiltet utenfor. Vi ble låst inn på et lite toalett som fyrene som jobba/var der brukte, med beskjed om at de hadde et "flush-problem". Sånn som jeg så det, var det det minste problemet de hadde. Toalettet (og da mener jeg rommet generelt, og do-skåla spesielt) hadde aldri vært vaska, det kravla små maur på gulvet, jeg vurderte faktisk å stå og tisse. Men det hadde sikkert ikke vært noe spesielt vellykka, så jeg la masse dopapir (takk gud for at de i det hele tatt hadde papir!)rundt kanten på doen før jeg satte meg ned så lett som jeg kunne. Da mamma gikk på do etter meg, ble jeg sjekka opp av en mann fra Nigeria eller Niger, som het Moses. Han var hyggelig, egentlig. Men en skal vel være forsiktig med hva en sier om folk etter bare å ha snakka med dem i to minutter.

Bussjåføren som kjørte oss til og fra Nicosia var et kapittel for seg selv. En eldre mann med strenge regler, gutter i bar overkropp fikk ikke sitte i bussen (de måtte i så fall kle på seg), en fikk ikke spise eller drikke i bussen, selv om det var godt over 30 grader ute, og sikkert noe lignende i bussen. Han skrudde på air-condition-anlegget sånn av og til, men aldri i oppoverbakker, det tar for mye strøm eller noe. På veien hjem kom det i tillegg på en gresk fyr i 40-åra som var skikkelig stressa og virka generelt ikke helt god. Det kan jeg si, som ikke skjønte ett ord av det de sa, dvs ROPTE til hverandre. De er ikke et stille folkeferd, disse greker'ne.

Lørdagen dro vi på enda en busstur, denne gangen med guide, til Pafos. På veien stoppa vi ved Afroditeklippen, der Afrodite ifølge sagnet skal ha blitt født. Men først hadde vi en stopp i et av de gamle kongerikene inad på øya, som heter Kourion.

Her har det pågått store arkeologiske utgravninger over flere år, noe som har resultert i et offentlig bad med mosaikk-gulv fra romertid, i tillegg til diverse privathus, en basilika fra tidlig kristen tid, og ikke minst det imponerende forumet som er fullt restaurert og blir i dag brukt til teater og konserter. Skal komme tilbake med bilder senere, utsikten fra denne oldtidsbyen er enestående, og bildene vi tok er bedre enn de jeg har funnet på google, så derfor venter jeg.

kommer tilbake med mer etterhvert...

Κύπρος

...Kypros på gresk, dersom du lurte.

Nå er det bare tre dager igjen på jobb før ferien, eller 17 arbeidstimer, om du vil=)

Først blir det ei uke hjemme med familie, katter og ellers andre krek, så bærer det avsted til varmere strøk. Akkurat nå, her jeg sitter og småfryser i ei kjølig Trondheimsnatt, kjenner jeg bokstavlig talt på kroppen at det skal bli godt med sand mellom tærne.

Trøtt nå, må snart begynne og pakke. Redd for å glemme pass.

Cup-finale

Det er noe spesielt med cup-finalen. Denne søndagen i begynnelsen av november da Norges beste fotballag skal kåres, vi sitter i stua, det er frost på bakken ute, frokostkaffen er klar, for det er tross alt søndag, dagen derpå. Sein frokost. Duften av nytrukket kaffe. Pysjbukse og tykke godsokker.

Er det for mye å be om å få et lag til cup-finalen som jeg faktisk har et forhold til? Kan Rosenborg være i stand til å slå et Molde-lag med 20 cm selvtillit uttapå drakta? I morgen får vi svaret. Og jeg håper på drømmefinalen RBK-Odd i år.

Syden

VI REISER TIL SYDEN DEN 24. AUGUST!!!!!!!!!

Jeg hopper rundt på rommet mitt i ren ekstase akkurat nå!!

*bounce bounce*

SYDEN!!!!!

SYDEN!!!!!!!

søndag

Skal til Andréa og spise middag=)

Herlig å våkne opp dagen derpå og ikke være påvirka av det i det hele tatt. Av og til klarer jeg faktisk å styre meg, ser du!=)

Fortsatt vondt i armen, da. Men var på trening i går, så nå har jeg vondt i andre armen også, samt beina. Så det er ikke så gærnt lenger.

Jeg har vondt i armen min.

Legebesøk

I dag var jeg hos legen for å få p-sprøyte og booster-sprøyte for stivkrampe, difteri, kikhoste og struma. hehe. kanskje ikke. it will come to me.

Jeg ble veldig overraska da jeg kom inn på venterommet og så at det bare var tre andre der. TRE. det pleier alltid å være fullt. Var deilig. og jeg venta tre minutter før jeg ble ropt opp, noe som er ny rekord med ca 20 minutt.

Legesekretæren som satte sprøytene på meg (en i skinka og en i armen, hvis du lurte) fortalte at de ikke tok imot pasienter som hadde symptomer på svine-influensa der. Det forklarte en del...

Da jeg skulle betale for herligheten, fikk jeg beskjed om at jeg måtte sette meg ned og vente der i 15 minutt, i tilfelle jeg hadde en allergisk reaksjon på stivkrampe-sprøyta. AAh, polio var den siste!

Jeg kom til å tenke på da vi gikk på skolen og jeg og Kari skulle ta sprøyte ilag. Den ganger var det BCG-spøryta det var snakk om; den verste av alle, skulle vi tro på arrene til våre foreldre og søsken. Vi grudde oss som hunder, men da det var gjort var vi begge enige om at vi lett kunne tatt den igjen. Var ikke fullt så dramatisk som en skulle tro.

Sitter og hører på Sister Hazel med sangen your winter og tenker på videregående og Stian Hansen. hehe. Good times. Har så mye energi i meg i dag! Frihelg og ingenting å gjøre på!

Hyllest til Thor og Tour.

Jeg har brukt tre uker av sommeren min til å se på tour de france i hvert ledige sekund. Og det angrer jeg definitivt ikke på i år!

Tour de France har siden jeg begynte å følge med på det for fem år siden, vært fullt av dopa syklister, spennende dueller, blod, svette og tårer (for menn gråter også!). Så også i år, dog med èn viktig forskjell: ikke en eneste dopingsak.

Og så var det Thor Hushovd da. Hva kan jeg si? Etter èn etappeseier på etappen inn mot Barcelona og utallige andreplasser i spurt bak den suverent beste spurteren, Mark Cavendish, viste Thor oss at de gamle fortsatt er eldst, at rutine er kjekt å ha, og at på tross av dårlig hjelp fra sitt eget lag, kan han fortsatt vinne den grønne poengtrøya. For det er ei poengtrøye, ikke ei spurt-trøye.

Det råeste jeg noen gang har sett i Tour de France var Thors prestasjon på den 17. etappen fra Bourg-Saint-Maurice til Le Grand Bornand. En fjell-etappe; normalt en dag der Thor skulle slite seg over fjellene og komme inn i god tid før tidslimiten var nådd. Thor ville noe annet.

Ganske tidlig på etappen gikk det et brudd på ca ti mann, som Thor og Thomas Voeckler klarte å kjøre inn i første nedstigning fra det første av fem (!!) fjell. Thor ble noen dager tidligere kåret til feltets beste utforkjører, noe han gjorde seg fortjent til også denne dagen.

Thor stikker fra de andre utbryterne i enda en utforkjøring, og kjører nå for seg selv, og for seks poeng på den første innlagte spurten. Før denne leder han konkurransen om den grønne trøya med 18 poeng på Cavendish, som ble diska i spurten noen dager før.

Han kommer seg gjennom det andre fjellet, får spurtpoengene sine, og er fortsatt over 3 minutt foran utbrytergruppa, og 6 minutter foran hovedfeltet. På dette tidspunktet er både Johan Kaggestad og Christian Paasche sikre på at Thor kommer til å ta det med ro og la seg bli kjørt inn av gruppa bak og få hjelp opp det neste tøffe fjellet, og så komme seg ned til den andre og siste innlagte spurten på etappen.

De tar feil.

Thor sykler som om han har en rakett i ræva, han gir ikke mange sekundene i bakkene oppover, og i utforkjøringen øker han bare forspranget.

Bildet av Thor som signaliserer at trøya er hans til kameramannen etter den siste spurten kommer jeg aldri til å glemme. Et realt spark til Mark Cavendish og Coloumbia, etter bråket rundt diskinga deres. Nå leder Thor med 30 poeng, og Mark Cavendish legger seg langflat i mål og innrømmer at det er fullt fortjent at den grønne trøya kommer hjem til Norge og Grimstad.

Dette er dagen jeg velger å huske fra årets Tour, for sjarmør-etappen på Champs-Elysées var et anti-klimaks uten like, med seier til Mark Cavendish. Thor endte på 6.plass, men beholdt trøya med god margin.







Det har vært tre ufattelig innholdsrike uker, på godt og vondt. Rytterne var gjennom både det ene og det andre, og for noen var det verre enn andre. Kurt Asle Arvesen hadde en ulykke på den 10. etappen, etter at en av motorsyklene hadde kjørt inn i folkemengden, og Kurt kræsja med en person. Etter å ha slitt seg til mål på etappen sa han i et kort intervju til TV2 at det måtte et mirakel til for at han skulle stille til start dagen etter, for kragebeinet stakk ut på en måte det ikke hadde gjort før. Han hadde rett. Kragebeinet var brukket rett av, og han ble sendt hjem til Norge for operasjon samme dag.

Kurts lag Saxobank led ett tap til iløpet av Touren, da Jens Voigt gikk i bakken i en utforkjøring i 80 km/t og skadet seg stygt.

På 14. etappe skjedde det fatale; en tilskuer ble påkjørt av en motorsyklist da hun skulle krysse veien. Hun overlevde ikke.

Dagen før ble Oscar Freire og Julian Dean beskutt med luftgevær av "ungdommer som kjedet seg" ifølge politiets talsmann.

Det skal sies at det er mange gode minner også. Som rytteren (lurer på om det var Sylvain Chavanel) som syklet fra hovedfeltet for å kysse sin kone og datter som sto i veikanten.

Brødrene Andy og Fränk Schleck er et kapittel for seg selv. På etappen der Thor briljerte, satt til slutt disse to igjen i tet sammen med sammenlagtleder (og senere vinner) Alberto Contador, når spurten skulle avgjøres. Fränk, Contador, Andy var rekkefølgen, storebror snudde seg og så på Andy, som nikket og smilte, og sikkert sa "nå vinner du!" og så satte han inn det siste han hadde og vant. Og Andy på 3.plass var minst like glad som storebror Fränk.




Neste år reiser jeg til Frankrike! Det eneste vi vet foreløbig er at Touren starter i Rotterdam i Nederland den 3. juli. Resten blir offentliggjort i oktober/november. Da begynner planlegginga!

Heia Thor!

kos

I går kveld i ti-tida ringte telefonen min. Noe som er uvanlig. Sjekka nettopp loggen, og fant ut at sist gang tlf min ringte var den 17. juli, altså ti dager før. Så da den ringte i går mens jeg lå i senga og halvsov og så på tv, tenkte jeg "hva er egentlig den lyden der?!" helt til jeg så at telefonen lå og rista på kommoden.

Jeg svarte, og det første stemma i andre enden sa var "hei Kjersti mi!". Det var mormor. Så utrolig koselig å snakke med henne! Vi snakka i en halvtimes tid, om alt og ingenting. Jeg fortalte at mamma og pappa var komt til New Mexico, og hun skulle slå det opp i guide-boka hun hadde funnet og lese litt om det. Vi snakka om svineinfluensaen, og hun var ikke veldig bekymret, faktisk. Hun mente at både hun og morfar har overlevd så mange sånne epidemier at de er immune. Hehe, godt å høre, selv om det ikke nødvendigvis er sant. =)

Svineinfluensa

Jeg vet jeg har tulla mye om svineinfluensaen i hele år, jeg har ikke akkurat tatt det så veldig seriøst etter at den første bølga var over i vår. Nå er den for fullt på vei mot Norge, og senest i går ble over 20 4H-ere lagt på isolat på Breim, som er femten minutter hjemmefra. Da ble jeg litt redd.

Jeg vet at normalt friske mennesker ikke har noe særlig å frykte, de (vi) trenger bare å ha senga klar og komfortabel, skaffe oss en dose tamiflu, og blir vi smitta nå slipper vi til og med å vaksinere oss senere i høst når vaksinen kommer(i november). For har du hatt svineinfluensa èn gang, er du immun.

Det som provoserer meg, og skremmer livet av meg, er når smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen går ut i VG's papirutgave (har heldigvis ikke sett det på nettet) i dag og advarer mot svineinfluensaen (noe som i seg selv er helt greit), under overskrifta "du bør være redd!" i store feite bokstaver.

Jeg er redd. Ikke for meg selv, men for mine tantebarn, min familie generelt. Og dersom jeg får svineinfluensa kommer jeg til å synes veldig synd på meg selv som er her uten mamma =(

Velkommen inn i Hundedagene

Idag starta hundedagene, som ifølge vår kalender strekker seg fra 23. juli til 23. august.

I følge det jeg husker av gammel overtro eller folklore fra barndommen, skal det være fint vær hele måneden dersom den første dagen er fin. Og gjett om den er fin.

Jeg trodde jeg hadde fått svineinfluensa i går. kjente meg supertrøtt, svetta som en gris, hosta litt. Men alt ble så mye bedre etter tre-fire doser solhatt og ei god natts søvn.

Likevel, idag da jeg skulle på jobb bestemte jeg meg for å ta bussen i stedet for å sykle, i tilfelle jeg ikke var helt bra likevel. Skulle jobbe fra 12-21, så var litt dumt å starte dagen med å bli skikkelig svett og ekkel. Så jeg tok på meg min fantastiske skinny jean (den fra H&M), en lilla tunika-greie og en herlig knyte-cardigan fra Gina, i tilfelle det var litt kaldt (ja, jeg er verre enn ei gammal kjerring når det gjelder muligheten for å fryse, mormor hadde vært så stolt!).

Jeg kjente med en gang jeg kom ut døra at det ikke hadde vært nødvendig med cardigan'en, det var en nydelig dag selv om det var litt overskya, varmt og godt, litt vind, men også den var varm.

Og sånn har det fortsatt resten av dagen (for alt jeg vet). Nå har det begynt å klarne til, ser ut som om hundedagene bringer med seg herlige tider i år.

Husker somrene jeg jobba på kafeen hjemme, så vanskelig det var å få kakene til å bli skikkelige denne måneden. All mat ble dårlig fortere, og det var umulig å vispe krem.

Charming.
:)

Timing is everything

I dag, på årets våteste dag, fikk jeg høstkatalogen fra H&M. Timingen kunne ikke vært mer perfekt.

Ute regner det seriøst katter og hunder, eller i alle fall så jeg ut som en drukna katt da jeg kom hjem fra jobb, inne er det varmt, lyst, middagen er snart klar, NCIS er på standby, og høstkatalogen ligger trygt i fanget mitt.

Blir rart å reise til syden; selv om det bare er to dager siden jeg solbrente meg i festningsparken, føles det som det aldri mer skal bli sol. Har nesten lyst å legge vekk sommerklærne.

creepy

Er jeg den eneste i verden som synes Daniel Westling, Sveriges neste prinsgemal, ser ut som en seriemorder????



Cockey, litt smålig sosiopat?

Tror han prøver å se ut som en slags James Bond, men da er det bedre å se sånn ut:

plan

Jeg har min første frihelg siden 5.-6. juni, det er heeeeerlig. Men jeg kjeder meg litt. Er liksom ingen å oppleve noe sammen med, i dag har jeg ligget og sovet og lest litt i festningsparken. Det var interessant (mest skremmende) å oppdage at jeg er så bleik at kråker ser på meg som noe glinsende og spennende, flere ganger var det fugler som stupte og fløy rett over meg. Og jeg måtte knipse vekk mange sånne wannabe-sommerfugler (lysegrå, små møll-lignende) fra kroppen. Ekkelt.

Men jeg har lagt en plan for noe jeg kan gjøre mens jeg ser på Tour de France. Jeg har tenkt å henge opp ett og ett plagg og ta bilde av det, legge det inn på data og lage en slags database over alle klærne mine.

Ettersom alle klærne mine nå er pakka i skuffer, kan det da bli enkelt for meg å bare åpne ei mappe på data'en og finne det jeg vil gå med, og så finne det i skuffa, istedet for å dra frem alt og måtte brette det igjen.

I tillegg får jeg litt mer oversikt over verdiene jeg har i tilfelle noe skulle skje, som for eksempel brann. Da er det greit for forsikrings-selskapet å vite at jeg faktisk hadde så mye klær som jeg påstår.

Dette har jeg tro på.


HEIA THOR!

helt i 100

Dette er mitt 100. innlegg, og det har gått like lang tid fra det ble slutt med Geir som vi var sammen. Kanskje på tide å begynne å snakke om det.

Hørte La vie en Rose med Louis Armstrong nettopp, en sang som bringer frem mange gode minner, og drømmer som aldri ble.

En varm (til å være nord-norge) sommerkveld på Meløya, hagefest, Louis Armstrong på en gammel platespiller, nordlys (skikkelig nordlys, ikke som på vestlandet) og mannen jeg elsket mest.

vi bodde på Rostad, et sommerhus som tilhørte grandtanta hans, gammelt hus fullt av rare lyder helt for oss selv. Senga var bred og kort, for kort for Geir, med en kant i midten, så fungerte dårlig å ligge tett. Mens vi lå der og snakka om framtida fant vi ut at vi aldri egentlig hadde bestemt oss for å flytte sammen, det hadde bare blitt sånn. Så Geir spurte meg offisielt om jeg ville flytte sammen med ham...

Det var ingen dusj på Rostad, bare et badekar, så vi bada sammen. Husker at han holdt på å le seg ihjel mens han så på meg vaske ansiktet mitt første kvelden. Jeg hadde et rosa rense-skum fra L'oreal (som dessverre er tatt ut av produksjon) som han mente så ut som barberskum.

En av dagene skulle vi ut og fiske. Jeg har aldri hatt tålmodighet til å fiske, i vannet og elva hjemme er det sjelden en får napp. Her var det nesten som fisken kom hoppende opp i båten av seg selv. Husker ikke hvilken fisk vi fikk, men vi var like pinglete begge to når det kom til det punkt der vi skulle drepe fisken. Seigliva var den, og både Geir og jeg hylte som jenter mellom alle latterkulene. Jeg husker jeg ble så overrasket fordi han hadde fiska så mange ganger før, en skulle tro han klarte å kakke en fisk i hodet. Mobba han litt for det.

Til slutt enda turen med at vi kjørte som f... til land fordi vi så niser. Geir hadde opplevd det før at de nesten velta båten, for niser svømmer alltid i flokk. Da var jeg litt skjelven, men var gøy etterpå, når vi kunne fortelle alle at vi nesten hadde blitt tatt av hai. ;)

Etter noen dager tok vi toget tilbake til Trondheim, inn i det ukjente, den neste fasen av våre liv og vårt forhold.

savn

Jeg gjorde nettopp den tabben å se på bilder av nygifte og nyfødte på firda.no, samtidig som jeg hørte på en ballade fra Dawson's creek.

Hindsight is 20-20.

Det slo meg at de aller fleste bildene av brudepar var oppstilte og veldig...oppstilte. Finnes ikke noe bedre ord for det. To mennesker som nettopp har fortalt hverandre foran familie og venner at de skal elske og ære hverandre for alltid (det er lenge, det!) burde da kunne fremvise såpass mye glede at det viser for oss som ikke var der. Jeg hadde vært hoppende glad, og hadde ikke klart å stått stille, og hadde heller ikke villet at min nye ektemann skulle kunne stå stille. Vi skulle hoppe rundt og kysse og klemme på hverandre, så fotografen fikk en utfordring.

Finally, now my destiny can begin...

Fridag-oppdatering

Ååå for en herlig dag.

Jeg og Andrèa dro bright-eyed and bushy-taled til Agape for å prøve kjoler, tidlig i dag tidlig (i ti-tida). Vi ble møtt av ei dame som sto i telefonen, og en sånn liten støvsuger-greie som går av seg selv og skifter retning når den støter på noe. Vi (jeg) ble stående og se på denne til dama var ferdig med telefonsamtalen sin.

Så begynte hun å fortelle oss om at buisnessen tok helt av, og at hun skulle flytte til sentrum i et tre ganger så stort lokale. Videre fortalte hun at hun hadde mellom 20 og 50% rabatt på de aller fleste varer i hele Juli. Til og med på Swarowski-krystaller, som hun selvfølgelig hadde i alle varianter og størrelser. Hun hadde også begynt å selge undertøy, SOM PUSTET! BH'er, truser, korsetter, stay-ups, hofteholdere..

Dette var før vi hadde sagt hei, og hvem vi var. Vi hadde egentlig ikke sagt så jævla mye, men vi visste plutselig veldig mye om henne og hennes butikk. Og selvsagt; Kathrine Sørland. Hun driver butikken i Oslo, som selvsagt er mye mindre og har dårligere utvalg enn hennes butikk i Trheim, og Kathrine har ikke på langt nær så mye selskapskjoler...lurer på om hun faktisk sa at Kathrine ikke har noen selskapskjoler, bare brudekjoler.

Det hadde hun her også. Mange brudekjoler. Jeg gjorde tidlig den feilen å spørre om det var mulig å få prøve en brudekjole (hun virka så hyggelig og grei i begynnelsen), og svaret jeg fikk var "Ikke før du har en dato!". Og etter det gikk det stort sett bare nedover...

Vi fikk se den første avd av selskaps-kjoler, mye gyselige kjoler i lime og turkis og rosa og sånn, så ringte telefonen igjen, og hun måtte ta den (selv om jeg tipper at hun ikke hadde veldig lyst å la oss være igjen alene, i hvert fall ikke meg). Vi fikk tillatelse til å gå inn i neste avdeling med kjoler, der vi lette gjennom alle og ikke fant noenting som var verdt å prøve.

Andrèa skulle som sagt i bryllup og hadde en legitim grunn til å være der; jeg, derimot, var bare med, og det lå ikke helt i kortene at jeg skulle prøve noe på dette tidspunktet, så jeg så egentlig ikke etter kjoler jeg kunne tenke meg å prøve.

Da hun endelig kom tilbake, fortalte dette kvinnemennesket oss stolt at hun nettopp hadde solgt en brudekjole til ei som hadde vært og prøvd dagen før, og bruden hadde valgt den kjolen hun hadde fått anbefalt av henne. Hun hadde nemlig peiling på hva som passet folk. Hvilke farger og fasonger.

Andrèa fortalte at hun ville ha en coctail-kjole, og den skal være knelang eller kortere. Da var det ikke så mange å velge mellom, men dama mente at en liten rosa sak med blomster-rosett på ene sida ville være bra. Baby-rosa, ikke helt fargen Andrèa hadde sett for seg.

Hun fikk den på, og den var helt nydelig. Bildene taler for seg selv. Butikk-dama var selvsagt svært fornøyd med seg selv for at hun hadde hatt rett atter en gang.

Etter ei lita stund fortalte jeg at jeg skulle i bryllup til vinteren, men at jeg egentlig ikke hadde begynt å tenke på kjole, fordi det var så langt fram i tid. Totalt bullshit, selvfølgelig, men jeg ville jo også få prøve kjoler!!

Så jeg lurte på hvilke farger hun mente ville ha passa til meg. Brun var det første, så mente hun at jeg kunne ha en sand-farga kjole (som så mer ut som gammel smørkrem på farge etter min mening), eller fuchsia eller lilla.

Den første kjolen hun fant fram til meg var en stroppekjole med empire-liv. I den berømte smørkrem-fargen. Jeg så syk ut. Igjen taler bildene for seg selv. Det var da jeg innså at hun sikkert ikke likte meg så altfor godt, siden hun fant fram det styggeste hun hadde til meg, og det fineste til Andrèa.

Jeg sa klart ifra om at jeg ikke likte kjolen, at jeg aldri kom til å velge den, og hun fant en annen til meg. Og det var en annen historie... Det er lenge siden jeg har følt meg så fin i kjole. Den var helt nydelig, se selv:) Den var på salg, 20% rabatt, så den kostet ca 2500 (tror jeg, var ikke så opptatt av prisen, ettersom jeg visste at jeg ikke kom til å kjøpe den).

Hun lot oss stå og se på hverandre ei stund, og ta litt bilder, mens hun fortalte om etikette i bryllup, veldedighetsball hos Mia Gundersen, og mora til Ari Behn. Name-dropping var noe hun kunne.

Vi enda selvsagt opp med å ikke kjøpe noe. Andrèa sine klær, alt inkludert, kom på over 4000, og det var litt voldsomt. Hun skulle tenke på det, sa hun, men det gikk selvsagt ikke an å holde av kjolen.










Siden jeg hadde tatt på meg pumps til den herlige skinnyjeansen min, hadde jeg sinnsyke gnagsår på begge bein innen vi var ferdig å prøve kjoler, så jeg gikk barbeint til bussholdeplassen, og så fra bussen og innom sykehuset en snartur, der Andrèa skulle skaffe seg et legitimasjonskort (ferdig utdanna vernepleier). Det var en bomtur, men jeg fant i hvert fall ut hvor akutten er, sånn i tilfelle. Den er i høyblokka, hvis du lurte. I hvert fall til utgangen av året, da skal den flyttes.

Fant ut at vi skulle gå innom Øren's på vei til Solsiden, for å få på meg noen skikkelige sko, og gnagsårplaster. Så bar det på pizza og shopping, og da begynte det å regne. Etter en heller tung seanse på Peppes (ble så mett at jeg var kvalm og svimmel i et par timer etterpå, håper det var fordi jeg var mett i alle fall), handla vi litt og drepte tid før massasje-timen klokka fire.

Det var sååååå godt. og såååå vondt. Hun som masserte meg tok tak i ene skuldra og knadde og gnidde og poka, det var så vondt at jeg nesten fikk tårer i øynene, men hun sa at den venstre skuldra mi var mer forknytt enn den høyre, og det hadde hun nok rett i. Det var godt å ligge der uansett, holdt ei stund på å sovne også, faktisk. Men halvtimen gikk altfor fort, så neste gang blir det en time!

Nå er jeg så trøtt at jeg nesten ser dobbelt. Skal bli vanvittig godt å legge seg.

Best day ever!