søndag 12. juli 2009

helt i 100

Dette er mitt 100. innlegg, og det har gått like lang tid fra det ble slutt med Geir som vi var sammen. Kanskje på tide å begynne å snakke om det.

Hørte La vie en Rose med Louis Armstrong nettopp, en sang som bringer frem mange gode minner, og drømmer som aldri ble.

En varm (til å være nord-norge) sommerkveld på Meløya, hagefest, Louis Armstrong på en gammel platespiller, nordlys (skikkelig nordlys, ikke som på vestlandet) og mannen jeg elsket mest.

vi bodde på Rostad, et sommerhus som tilhørte grandtanta hans, gammelt hus fullt av rare lyder helt for oss selv. Senga var bred og kort, for kort for Geir, med en kant i midten, så fungerte dårlig å ligge tett. Mens vi lå der og snakka om framtida fant vi ut at vi aldri egentlig hadde bestemt oss for å flytte sammen, det hadde bare blitt sånn. Så Geir spurte meg offisielt om jeg ville flytte sammen med ham...

Det var ingen dusj på Rostad, bare et badekar, så vi bada sammen. Husker at han holdt på å le seg ihjel mens han så på meg vaske ansiktet mitt første kvelden. Jeg hadde et rosa rense-skum fra L'oreal (som dessverre er tatt ut av produksjon) som han mente så ut som barberskum.

En av dagene skulle vi ut og fiske. Jeg har aldri hatt tålmodighet til å fiske, i vannet og elva hjemme er det sjelden en får napp. Her var det nesten som fisken kom hoppende opp i båten av seg selv. Husker ikke hvilken fisk vi fikk, men vi var like pinglete begge to når det kom til det punkt der vi skulle drepe fisken. Seigliva var den, og både Geir og jeg hylte som jenter mellom alle latterkulene. Jeg husker jeg ble så overrasket fordi han hadde fiska så mange ganger før, en skulle tro han klarte å kakke en fisk i hodet. Mobba han litt for det.

Til slutt enda turen med at vi kjørte som f... til land fordi vi så niser. Geir hadde opplevd det før at de nesten velta båten, for niser svømmer alltid i flokk. Da var jeg litt skjelven, men var gøy etterpå, når vi kunne fortelle alle at vi nesten hadde blitt tatt av hai. ;)

Etter noen dager tok vi toget tilbake til Trondheim, inn i det ukjente, den neste fasen av våre liv og vårt forhold.