tirsdag 28. juli 2009

Hyllest til Thor og Tour.








Jeg har brukt tre uker av sommeren min til å se på tour de france i hvert ledige sekund. Og det angrer jeg definitivt ikke på i år!

Tour de France har siden jeg begynte å følge med på det for fem år siden, vært fullt av dopa syklister, spennende dueller, blod, svette og tårer (for menn gråter også!). Så også i år, dog med èn viktig forskjell: ikke en eneste dopingsak.

Og så var det Thor Hushovd da. Hva kan jeg si? Etter èn etappeseier på etappen inn mot Barcelona og utallige andreplasser i spurt bak den suverent beste spurteren, Mark Cavendish, viste Thor oss at de gamle fortsatt er eldst, at rutine er kjekt å ha, og at på tross av dårlig hjelp fra sitt eget lag, kan han fortsatt vinne den grønne poengtrøya. For det er ei poengtrøye, ikke ei spurt-trøye.

Det råeste jeg noen gang har sett i Tour de France var Thors prestasjon på den 17. etappen fra Bourg-Saint-Maurice til Le Grand Bornand. En fjell-etappe; normalt en dag der Thor skulle slite seg over fjellene og komme inn i god tid før tidslimiten var nådd. Thor ville noe annet.

Ganske tidlig på etappen gikk det et brudd på ca ti mann, som Thor og Thomas Voeckler klarte å kjøre inn i første nedstigning fra det første av fem (!!) fjell. Thor ble noen dager tidligere kåret til feltets beste utforkjører, noe han gjorde seg fortjent til også denne dagen.

Thor stikker fra de andre utbryterne i enda en utforkjøring, og kjører nå for seg selv, og for seks poeng på den første innlagte spurten. Før denne leder han konkurransen om den grønne trøya med 18 poeng på Cavendish, som ble diska i spurten noen dager før.

Han kommer seg gjennom det andre fjellet, får spurtpoengene sine, og er fortsatt over 3 minutt foran utbrytergruppa, og 6 minutter foran hovedfeltet. På dette tidspunktet er både Johan Kaggestad og Christian Paasche sikre på at Thor kommer til å ta det med ro og la seg bli kjørt inn av gruppa bak og få hjelp opp det neste tøffe fjellet, og så komme seg ned til den andre og siste innlagte spurten på etappen.

De tar feil.

Thor sykler som om han har en rakett i ræva, han gir ikke mange sekundene i bakkene oppover, og i utforkjøringen øker han bare forspranget.

Bildet av Thor som signaliserer at trøya er hans til kameramannen etter den siste spurten kommer jeg aldri til å glemme. Et realt spark til Mark Cavendish og Coloumbia, etter bråket rundt diskinga deres. Nå leder Thor med 30 poeng, og Mark Cavendish legger seg langflat i mål og innrømmer at det er fullt fortjent at den grønne trøya kommer hjem til Norge og Grimstad.

Dette er dagen jeg velger å huske fra årets Tour, for sjarmør-etappen på Champs-Elysées var et anti-klimaks uten like, med seier til Mark Cavendish. Thor endte på 6.plass, men beholdt trøya med god margin.







Det har vært tre ufattelig innholdsrike uker, på godt og vondt. Rytterne var gjennom både det ene og det andre, og for noen var det verre enn andre. Kurt Asle Arvesen hadde en ulykke på den 10. etappen, etter at en av motorsyklene hadde kjørt inn i folkemengden, og Kurt kræsja med en person. Etter å ha slitt seg til mål på etappen sa han i et kort intervju til TV2 at det måtte et mirakel til for at han skulle stille til start dagen etter, for kragebeinet stakk ut på en måte det ikke hadde gjort før. Han hadde rett. Kragebeinet var brukket rett av, og han ble sendt hjem til Norge for operasjon samme dag.

Kurts lag Saxobank led ett tap til iløpet av Touren, da Jens Voigt gikk i bakken i en utforkjøring i 80 km/t og skadet seg stygt.

På 14. etappe skjedde det fatale; en tilskuer ble påkjørt av en motorsyklist da hun skulle krysse veien. Hun overlevde ikke.

Dagen før ble Oscar Freire og Julian Dean beskutt med luftgevær av "ungdommer som kjedet seg" ifølge politiets talsmann.

Det skal sies at det er mange gode minner også. Som rytteren (lurer på om det var Sylvain Chavanel) som syklet fra hovedfeltet for å kysse sin kone og datter som sto i veikanten.

Brødrene Andy og Fränk Schleck er et kapittel for seg selv. På etappen der Thor briljerte, satt til slutt disse to igjen i tet sammen med sammenlagtleder (og senere vinner) Alberto Contador, når spurten skulle avgjøres. Fränk, Contador, Andy var rekkefølgen, storebror snudde seg og så på Andy, som nikket og smilte, og sikkert sa "nå vinner du!" og så satte han inn det siste han hadde og vant. Og Andy på 3.plass var minst like glad som storebror Fränk.




Neste år reiser jeg til Frankrike! Det eneste vi vet foreløbig er at Touren starter i Rotterdam i Nederland den 3. juli. Resten blir offentliggjort i oktober/november. Da begynner planlegginga!

Heia Thor!