Egentlig for trist og lei meg til å skrive noe idag. Min barndoms tredje bestemor døde i går, og selv om hun ikke har vært seg selv på mange år er det forferdelig vondt.
Da jeg var liten pleide vi å skrive brev til hverandre. Jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde brevene jeg fikk av henne. Vi skrev stort sett om kattene mine, så vidt jeg husker.
Og hun lærte oss å finne vann med hjelp av en kleshenger. Det var tider...
Fra jeg var liten har hun alltid vært det første jeg har tenkt på når jeg tenker "Trondheim". En by langt vekke, men som huset verdens snilleste dame og den fantastiske, kjederøykende, orgelspillende mannen hennes.
Jeg kan tenke meg at jeg før eller siden kommer til å assossiere andre ting og personer med Trondheim, men for nå er det henne.
