Bare noen timer til jeg er på vei til Irland, i hvert fall første etappe. Skal tilbringe et døgn i Oslo, forhåpentligvis sammen med Torunn, min kjære nabo:)
Fredag - bryllupsdag, kommer til å bli hektisk. Flyet lander etter planen 10.20 i Dublin, og det tar ca en og en halv time å komme seg til landsbyen vi skal være. Vielsen begynner 13.00... Ser for meg en berømt scene fra Fire bryllup og en gravferd, der Hugh Grant (eller Huge Grant, som Kari ville ha sagt)og den litt skrullete dama han bodde sammen med alltid kom for seint til bryllup, gjerne med kjolen hennes sittende fast i bildøra.
Blir en heftig opplevelse, katolsk bryllup. Og irer er ikke akkurat kjent for å være redd for alkohol, så dette kan bli en skikkelig slagside.
Jeg er stolt over å kunne meddele mine medsøstre at jeg kun reiser med håndbagasje. Jepp. Jeg har planlagt. Og godt. Håper jeg...
onsdag 30. september 2009
søndag 27. september 2009
fredag 25. september 2009
Jølsterdag
Jølsterdag, med Oddvar Torsheim, ligger på Spotify.
REVOLUSJON!
Når kommer Impedansebande?!
God Jølsterdag til alle jølstringer på hjemmebane:)
REVOLUSJON!
Når kommer Impedansebande?!
God Jølsterdag til alle jølstringer på hjemmebane:)
Ereksjon
Får stadig vekk samme e-post i junk-mailen min, med overskrifta
1.Hva er det som er så tøft med ereksjon i utgangspunktet?
2.Hvordan kan en gjøre ereksjonen tøffERE? partyhatt?
3.Hvorfor får jeg denne mailen?!
Jeg har selvsagt aldri åpna den og sett hva det er, det er en grunn til at den havner i junk-mail innboksen.
en eller annen idiot som sender opp raketter i kveld. Omtrent like mange som i Stardalen på nyttårsaften. Så varte ikke så lenge;)
Tøffere ereksjon! NÅ!!
1.Hva er det som er så tøft med ereksjon i utgangspunktet?
2.Hvordan kan en gjøre ereksjonen tøffERE? partyhatt?
3.Hvorfor får jeg denne mailen?!
Jeg har selvsagt aldri åpna den og sett hva det er, det er en grunn til at den havner i junk-mail innboksen.
en eller annen idiot som sender opp raketter i kveld. Omtrent like mange som i Stardalen på nyttårsaften. Så varte ikke så lenge;)
onsdag 23. september 2009
De forspilte sjangsers kamp
Oy oy oy Rosenborg....
Det skal ikke være mulig å (mis)bruke så mange muligheter til å score mål!
Ble ikke seriegull i dag. MEN; det blir ekstra spesielt å ta gullet i Molde på søndag!
Det skal ikke være mulig å (mis)bruke så mange muligheter til å score mål!
Ble ikke seriegull i dag. MEN; det blir ekstra spesielt å ta gullet i Molde på søndag!
DETTE BLIR BRA!!!
tirsdag 22. september 2009
norsk tradisjonsmat
I dag har jeg for første gang i mitt liv lagd fårikål. Og det ble godt!:) Bare spør Britt Eva, som var på besøk og fikk middag for å farge håret mitt.
Kosta en del, ettersom jeg måtte kjøpe ny kasserolle til 500 kr, men det var det verdt. pluss at jeg kan lage pinnekjøtt senere i høst i den også:)
Så jeg har altså farga håret. Ble mørkere enn jeg hadde tenkt (som vanlig), men det er en vanesak. ordner seg:) Britt Eva klipte meg også, så nå slipper jeg dreads-tendensene i nakken. =)
Kosta en del, ettersom jeg måtte kjøpe ny kasserolle til 500 kr, men det var det verdt. pluss at jeg kan lage pinnekjøtt senere i høst i den også:)
Så jeg har altså farga håret. Ble mørkere enn jeg hadde tenkt (som vanlig), men det er en vanesak. ordner seg:) Britt Eva klipte meg også, så nå slipper jeg dreads-tendensene i nakken. =)
mandag 21. september 2009
RBK
Var på kamp i går, sammen med Camilla og kjæresten hennes, pluss en kompis. De hadde fått gratisbilletter på adidas-tribunen, og vi hadde god oversikt i en heller kjedelig kamp. Da det kom opp på storskjermen at Tromsø hadde tatt ledelsen over Molde på hjemmebane, sto jubelen i taket(himmelen), og det tok kun ett minutt før Mikael Lustig satte inn 1-0 til RBK. Det var stillinga til pause, uten at noen av lagene imponerte. I begynnelsen av 2.omgang sa jeg til Camilla at jeg håpte dette ikke ble en 1-0 kamp.
Etter pause rant målene inn, og det endte til slutt med 4-0, Rosenborg har kun sluppet inn 17 mål i årets tippeliga, og vi har toppscoreren ved Rade Prica.
På onsdag spiller Rosenborg hengekamp mot nettopp Tromsø, og sikrer seriegullet ved seier.
Det ble det ikke.
Etter pause rant målene inn, og det endte til slutt med 4-0, Rosenborg har kun sluppet inn 17 mål i årets tippeliga, og vi har toppscoreren ved Rade Prica.
På onsdag spiller Rosenborg hengekamp mot nettopp Tromsø, og sikrer seriegullet ved seier.
"For ingen banke RBK...."
lørdag 19. september 2009
Grey's Anatomy
Jeg har nå sett ferdig sesong 5 av Grey's Anatomy, og klarer ikke å slutte å gråte. Jeg sitter her og rister av sjokk og fortvilelse.
Skal ikke si mer, bortsett fra: Vær klar!
Ny sesong starter torsdag i USA. Kanskje like greit å ha ei uke å komme seg på før en får oppklaring i ting.
Skal ikke si mer, bortsett fra: Vær klar!
Ny sesong starter torsdag i USA. Kanskje like greit å ha ei uke å komme seg på før en får oppklaring i ting.
torsdag 17. september 2009
bonde-fin vs. by-fin
Husker du at vi definerte by-fin og bonde-fin, Kari? Jeg husker at vi brukte Ast som eksempel på bonde-fin, men kan ikke komme på hvem som var by-fin.
Den første gangen jeg virkelig erfarte by-fin-prinsippet var for fem år siden. For det har ikke bare med utseende å gjøre. Ikke når du kommer i en situasjon der du faktisk har sjans på denne gutten, enten han er by- eller bondefin.
Jeg var på klinefest på Samfundet, en lang tradisjon for å gjøre nye studenter kjent med en marginal del av de andre studentene i Trondheim (i år står ikke "klinfæst" på agendaen, muligens på grunn av svineinfluensa?). Det går ut på lyskryss-prinsippet. Gå med et rødt klesplagg, og du signaliserer at du er opptatt, gult du er usikker, grønt er som alltid "GO!". Jeg (surprise, surprise) hadde på meg en grønn genser.
Uansett, jeg møtte en herlig gutt, Morten. Jeg tok bilde av ham i det jeg møtte ham, sånn at jeg skulle huske hvordan han så ut dagen etterpå. Jeg hadde IKKE ølbriller på meg, that's for sure=)
Vi klina, det lå liksom litt i kortene, og jeg fikk telefonnr hans. Da Samfundet stengte skal jeg innrømme at jeg hadde veldig lyst å ha ham med meg hjem, men han forsvant i jakke-køa. Da jeg kom meg ut i den mørke høstnatta, ringte jeg ham, og han møtte meg ved Prinsen kino. Han fulgte meg hjem, og vi klina uttafor huset mitt i over en time, mens noen av de jeg bodde sammen med gikk forbi og nærmest måtte presse seg inn døra.
Så gikk han. Perfect gentleman.
Jeg møtte ham selvsagt igjen senere, da var han ikke like gentleman-aktig (på en god måte!)...
Når jeg snakker med Morten nå, husker han bare at vi klina uttafor huset mitt, og at jeg hadde på meg ei svart jakke.
Det er forskjellen på menn og kvinner, I guess...
Men han er definitivt by-fin.
Den første gangen jeg virkelig erfarte by-fin-prinsippet var for fem år siden. For det har ikke bare med utseende å gjøre. Ikke når du kommer i en situasjon der du faktisk har sjans på denne gutten, enten han er by- eller bondefin.
Jeg var på klinefest på Samfundet, en lang tradisjon for å gjøre nye studenter kjent med en marginal del av de andre studentene i Trondheim (i år står ikke "klinfæst" på agendaen, muligens på grunn av svineinfluensa?). Det går ut på lyskryss-prinsippet. Gå med et rødt klesplagg, og du signaliserer at du er opptatt, gult du er usikker, grønt er som alltid "GO!". Jeg (surprise, surprise) hadde på meg en grønn genser.
Uansett, jeg møtte en herlig gutt, Morten. Jeg tok bilde av ham i det jeg møtte ham, sånn at jeg skulle huske hvordan han så ut dagen etterpå. Jeg hadde IKKE ølbriller på meg, that's for sure=)
Vi klina, det lå liksom litt i kortene, og jeg fikk telefonnr hans. Da Samfundet stengte skal jeg innrømme at jeg hadde veldig lyst å ha ham med meg hjem, men han forsvant i jakke-køa. Da jeg kom meg ut i den mørke høstnatta, ringte jeg ham, og han møtte meg ved Prinsen kino. Han fulgte meg hjem, og vi klina uttafor huset mitt i over en time, mens noen av de jeg bodde sammen med gikk forbi og nærmest måtte presse seg inn døra.
Så gikk han. Perfect gentleman.
Jeg møtte ham selvsagt igjen senere, da var han ikke like gentleman-aktig (på en god måte!)...
Når jeg snakker med Morten nå, husker han bare at vi klina uttafor huset mitt, og at jeg hadde på meg ei svart jakke.
Det er forskjellen på menn og kvinner, I guess...
Men han er definitivt by-fin.
strikk
Når du skal strikke f.eks. et skjerf, med to rader rett og to rader vrangt, må du strikke to rader rett, så ei vrang, så to rett og så videre.
så vet du det. Mitt er petrolblått, og jeg håper å bli så flink at jeg kanskje kan gi vekk sånt til jul. Well, time will show.
så vet du det. Mitt er petrolblått, og jeg håper å bli så flink at jeg kanskje kan gi vekk sånt til jul. Well, time will show.
onsdag 16. september 2009
drøm
ååh, jeg drømte at jeg ble stanget av en okse i det gamle fjøset vårt i natt. Diger og jævlig. Jeg husker akkurat hvor det var også, skikkelig merkelig siden jeg ikke har vært inn i fjøset på årevis :P
Alle oksene (for der var flere) gikk løst. Jeg er ikke sikker på om sånn løsdrift er trygt. Jeg ble i hvert fall pressa mot veggen der klaueboksen pleide å stå, våkna idet jeg gispa etter luft. Han hadde horn også. Du kan si han hadde et horn i siden til meg.
Alle oksene (for der var flere) gikk løst. Jeg er ikke sikker på om sånn løsdrift er trygt. Jeg ble i hvert fall pressa mot veggen der klaueboksen pleide å stå, våkna idet jeg gispa etter luft. Han hadde horn også. Du kan si han hadde et horn i siden til meg.
Mysterium
Da jeg og mamma var på Kypros var vi rimelig skjerma fra norsk media og nyheter. Jeg las VGnett et par kvelder, og spesielt en nyhet fanga min oppmerksomhet.
Det var historia om likfunn på Sandelvbreen i Lom. Dvs, funn av knokler, samt en sko, en bæremeis, ei klokke og et nøkkelknippe. I ettertid har det vært diskutert om dette kanskje kunne være "rester" etter et kjærestepar fra Oslo som forsvant sporløst i 1945, og ble funnet akkurat på Sandelvbreen i 1978. Denne teorien ble tilbakevist etter at alle som var med på "redningsaksjonen" i '78 bedyret at begge skjelettene var komplette.
Tenk så romantisk, om enn på en tragisk måte, å forsvinne sporløst i 33 år, for så å bli funnet sammen på en bre. De ble jo i alle fall husket, disse to, både i 1978 og i 2009.
En ny teori fra TV2 i dag, går ut på at knoklene kanskje kan stamme fra ei ung kvinne, de har estimert at hun var 152 cm høy, som prøvde å komme seg vestover og kanskje til England under 2. verdenskrig. De baserer teorien på at mange gikk over breen på dette tidspunktet, og fordi det ble funnet mynter som stammer fra 1941.
Denne saken er fortsatt et mysterium, og for et mysterium det er!
Spennende:):)
Det var historia om likfunn på Sandelvbreen i Lom. Dvs, funn av knokler, samt en sko, en bæremeis, ei klokke og et nøkkelknippe. I ettertid har det vært diskutert om dette kanskje kunne være "rester" etter et kjærestepar fra Oslo som forsvant sporløst i 1945, og ble funnet akkurat på Sandelvbreen i 1978. Denne teorien ble tilbakevist etter at alle som var med på "redningsaksjonen" i '78 bedyret at begge skjelettene var komplette.
Tenk så romantisk, om enn på en tragisk måte, å forsvinne sporløst i 33 år, for så å bli funnet sammen på en bre. De ble jo i alle fall husket, disse to, både i 1978 og i 2009.
En ny teori fra TV2 i dag, går ut på at knoklene kanskje kan stamme fra ei ung kvinne, de har estimert at hun var 152 cm høy, som prøvde å komme seg vestover og kanskje til England under 2. verdenskrig. De baserer teorien på at mange gikk over breen på dette tidspunktet, og fordi det ble funnet mynter som stammer fra 1941.
Denne saken er fortsatt et mysterium, og for et mysterium det er!
Spennende:):)
fredag 11. september 2009
Vær
Er det bare jeg som synes at Eli Kari Gjengedal av og til ligner litt på Kelly Ripa, som spiller Faith i en av verdens dårligste sit-coms "hope and faith"?
onsdag 9. september 2009
Trond Nymark
Må bare gjengi en sms-samtale jeg hadde med Kari kanari da jeg var på Kypros. Ler godt for meg selv nå.
Det begynte da jeg ba henne om adressa, så jeg kunne sende pakke til henne i posten.
Kari: Guri so spennande. :) Håpa du har kosa deg:) Eg har vore sjuk heile veka. Shit for no dritt.
Meg: Hm. Vakje bra. Då får vi håpe det kjeme noke oppmuntrande i posten iløpet av veka. ;) Eg e flekkvis solbrent på beina. siste dagen ekje det so nøye om en treffe med sprayen liksom..heh. ser heilt idiot ut!
Kari: Hahaha. Deilig Kjersti. :) Håpa du ikkje har barbert leggane i tillegg. Skikkelig karistyle.
Meg: Hahaha. d gjorde eg her om dagen, men har visst bjønt å komme litt stubb, kjenne eg. e heldigvis velsigna med passelig lyst kroppshår, ik sånn som deg, din tamil!:P
Kari: Haha. det e meg og Trond Nymark liksom. My partner in bodyhair.
Meg: Hahaha imponert over at du huska navnet:P No viss du kan fortelle meg ka stillinga e mellom start og brann, so e du gud.
Kari: Måtte google han.:) stillinga e 0-0.
Meg: Hehe. Okei.:P Ka du googla då? "hårete mann bergen"?:D
Kari: Kappgang bergen. Fikk med meg so pass. Men det kom opp en god del bilde eg kunne klart meg uten. :-S
Meg: Eg ser mange psykolog-besøk i di framtid. :D
Det begynte da jeg ba henne om adressa, så jeg kunne sende pakke til henne i posten.
Kari: Guri so spennande. :) Håpa du har kosa deg:) Eg har vore sjuk heile veka. Shit for no dritt.
Meg: Hm. Vakje bra. Då får vi håpe det kjeme noke oppmuntrande i posten iløpet av veka. ;) Eg e flekkvis solbrent på beina. siste dagen ekje det so nøye om en treffe med sprayen liksom..heh. ser heilt idiot ut!
Kari: Hahaha. Deilig Kjersti. :) Håpa du ikkje har barbert leggane i tillegg. Skikkelig karistyle.
Meg: Hahaha. d gjorde eg her om dagen, men har visst bjønt å komme litt stubb, kjenne eg. e heldigvis velsigna med passelig lyst kroppshår, ik sånn som deg, din tamil!:P
Kari: Haha. det e meg og Trond Nymark liksom. My partner in bodyhair.
Meg: Hahaha imponert over at du huska navnet:P No viss du kan fortelle meg ka stillinga e mellom start og brann, so e du gud.
Kari: Måtte google han.:) stillinga e 0-0.
Meg: Hehe. Okei.:P Ka du googla då? "hårete mann bergen"?:D
Kari: Kappgang bergen. Fikk med meg so pass. Men det kom opp en god del bilde eg kunne klart meg uten. :-S
Meg: Eg ser mange psykolog-besøk i di framtid. :D
tirsdag 8. september 2009
solarium
WTF?!?!
Solariumet spruta ett eller annet på meg. Var det solkrem? var det vann?? HVA I HELVETE VAR DET?!?!
Må dusje.
dyrt var det òg.
Solariumet spruta ett eller annet på meg. Var det solkrem? var det vann?? HVA I HELVETE VAR DET?!?!
Må dusje.
dyrt var det òg.
storm
Stormen kommer snart til Trøndelag, har jeg hørt. Årets første høststorm, full storm, for å være nøyaktig. Regnet kommer vel som regel først, check!
Jeg tror jeg skal gå over gata og ta solarium. Jeg har tenkt på det mange ganger, egentlig, selv om jeg vet at det er farlig (i alle fall i store mengder), problemet er bare at nå har det gått nesten ti år siden sist jeg var innom et solstudio, var vel da jeg og Kari hang på esso på Byrkjelo og tok solarium mens vi venta på Chris. =)
Det er jo komt så mye nytt innen solariumsverden. Nå kan du jo stå, for eksempel. Og sikkert mye annet også, jeg er litt bekymra for om jeg greier å skjønne noe av det her. Vi får se.
Er sikkert godt for kroppen å få litt sol igjen. Er bare ei uke siden vi kom hjem, men det føles som et år!! Vil dra igjen med en gang.
Skal til Irland i bryllup om en måneds tid, det får holde. Ikke at jeg ser for meg at det blir en varm fornøyelse, Irland i oktober... Men gleder meg, DET gjør jeg:):):)
Jeg tror jeg skal gå over gata og ta solarium. Jeg har tenkt på det mange ganger, egentlig, selv om jeg vet at det er farlig (i alle fall i store mengder), problemet er bare at nå har det gått nesten ti år siden sist jeg var innom et solstudio, var vel da jeg og Kari hang på esso på Byrkjelo og tok solarium mens vi venta på Chris. =)
Det er jo komt så mye nytt innen solariumsverden. Nå kan du jo stå, for eksempel. Og sikkert mye annet også, jeg er litt bekymra for om jeg greier å skjønne noe av det her. Vi får se.
Er sikkert godt for kroppen å få litt sol igjen. Er bare ei uke siden vi kom hjem, men det føles som et år!! Vil dra igjen med en gang.
Skal til Irland i bryllup om en måneds tid, det får holde. Ikke at jeg ser for meg at det blir en varm fornøyelse, Irland i oktober... Men gleder meg, DET gjør jeg:):):)
mandag 7. september 2009
puzzlering, I am your master!
HAH!
Jeg fikk det til til slutt! I dag tidlig da jeg var frisk og uthvilt etter en relativt lang og frustrerende kveld i går. Fikk nesten ikke med meg Casino Royale på tv'n heller!
Så dette er en puzzle-ring, Kari=)
søndag 6. september 2009
satan
jeg måtte bare. Jeg klarte ikke å la være. Og nå angrer jeg som en hund.
Jeg delte opp min 4-bands puzzlering. har sett utallige løsningsvideoer og sånt, og tenkte at jeg kanskje var klar. Det var feil.
FAEN!
Jeg delte opp min 4-bands puzzlering. har sett utallige løsningsvideoer og sånt, og tenkte at jeg kanskje var klar. Det var feil.
FAEN!
fredag 4. september 2009
assossiasjoner
Kom over DumDum Boys-sangen Stjernesludd på youtube nå. Kom plutselig på ei romjul for...11 år siden. Jeg var på juvente-samling (you heard me), det snødde som besatt, og der kom Han. James. Utvekslingsstudent fra England, men med norsk far fra Sandane, så ikke egentlig engelsk. James. Intens forelskelse. Han var en fantastisk kar, det husker jeg enda. Vi spilte snøfotball i en meters dybde den kvelden. Han var den eneste som var full, men det så ikke ut til å gjøre noe fra eller til.
Første gang jeg snakka med James...
Første gang jeg snakka med James...
ting som får meg til å gråte
Klart jeg tåler mindre når jeg er syk. Det gjør vel alle. Men jeg trenger ikke mye overtaling før jeg begynner å gråte. Noe av det jeg gråter av oftest:
1. Pomp and Circumstance March nr.1 in D (Land of hope and Glory). Mektigere musikkstykke skal du lete lenge etter. Og mens vi er inne på det, kan jeg jo også ta med
2. Rule Britannia. Målløst vakkert.
3. Champions League-hymnen, den som TV3 alltid spiller som intro på sene høstkvelder når Rosenborg skal ut i kamp mot Valencia og Real Madrid og Chelsea. Ikke i år, men likevel...
4. Bilde tå'n Ivers. Nasjonalsangen for enhver RBK-supporter, vanvittig spesielt å oppleve på Kjernen-tribuna på Lerkendal.
5. Bønda ifra nord av Racer. Minnene det bringer frem når en hører Arne Scheie utbryte "Vi har scoret i Marseille! Vi har scoret mot Brasil!!" er herlige. Jeg har nesten ikke ord.
Ble mye fotball her. jaja.
1. Pomp and Circumstance March nr.1 in D (Land of hope and Glory). Mektigere musikkstykke skal du lete lenge etter. Og mens vi er inne på det, kan jeg jo også ta med
2. Rule Britannia. Målløst vakkert.
3. Champions League-hymnen, den som TV3 alltid spiller som intro på sene høstkvelder når Rosenborg skal ut i kamp mot Valencia og Real Madrid og Chelsea. Ikke i år, men likevel...
4. Bilde tå'n Ivers. Nasjonalsangen for enhver RBK-supporter, vanvittig spesielt å oppleve på Kjernen-tribuna på Lerkendal.
5. Bønda ifra nord av Racer. Minnene det bringer frem når en hører Arne Scheie utbryte "Vi har scoret i Marseille! Vi har scoret mot Brasil!!" er herlige. Jeg har nesten ikke ord.
Ble mye fotball her. jaja.
sykdom og depresjon (for en deprimerende tittel!)
Jeg er fortsatt syk. Ikke syk nok til å være hjemme fra jobb i dag, men det var mest pga at de ikke har noen å erstatte meg med. Jeg er uerstattelig. Så godt å tenke på, selv om det bare er fordi sjefen er i Oslo på møte. Og i morra skal jeg jobbe heeeeele dagen. Gruer meg allerede. Vi har 30% rabatt på alle varer i morra også, blir sikkert litt folk. men men, da går vel dagen bare fortere, og jeg smitter så mange kunder med svineinfluensa at det blir stille neste uke =)=)
I dag fikk jeg høre at alle ansatte på Dressmann på senteret blir oppsagt fra 1.juli neste år, da senteret skal rives. Vi har ikke fått høre noe enda, men det går så mye rykter nå at det er umulig å vite. Kanskje står jeg uten jobb i juli. Hva gjør jeg da!? I tillegg har jeg hørt at husleiga her skal opp til 4000 ved nyttår, da har jeg ikke råd til å bo her lenger.
HVA GJØR JEG?!
I dag fikk jeg høre at alle ansatte på Dressmann på senteret blir oppsagt fra 1.juli neste år, da senteret skal rives. Vi har ikke fått høre noe enda, men det går så mye rykter nå at det er umulig å vite. Kanskje står jeg uten jobb i juli. Hva gjør jeg da!? I tillegg har jeg hørt at husleiga her skal opp til 4000 ved nyttår, da har jeg ikke råd til å bo her lenger.
HVA GJØR JEG?!
torsdag 3. september 2009
Ferie-tid, del 2
hvor var vi.. Jo, vi var i Pafos, Kypros' minste by, med "bare" 50 000 innbyggere=)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
onsdag 2. september 2009
Ferie-tid
Har hatt ferien min nå, endelig. Eneste som er dritt er at det er så lenge siden jeg har skrevet noe at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, og da blir det ett tiltak å begynne i det hele tatt. But here goes...
Som regel når jeg drar fra byen med nesa vendt hjemover, viser Trondheim seg fra sin beste side. Men ikke denne gangen. Det regna katter og hunder, og var helt sanseløst dårlig vær. Når jeg tenker meg om var det akkurat sånn det var i går, den dagen jeg kom tilbake også. Men mer om det etterpå.
For første gang gleda jeg meg så mye til ferien at jeg ikke la merke til den dårlige bussen jeg satt i i ni timer. Det var en lett tur, for en gangs skyld. Og været var mye bedre sørover enn her.
Da jeg kom hjem var katten den første jeg møtte på tunet. Anton, min favoritt. =)
Iløpet av mine åtte dager hjemme var jeg på besøk hos Synnøve, noe som alltid er koselig, jeg hoppa på trampoline sammen med ungene og Alf, artig liten skrue, Anton dreit i senga mi (sånt skjer, og heldigvis oppå dyna, som kan vaskes), jeg hadde øyekontakt med en hjortekalv i et halvminutt der den stod på veien foran bilen min, fanget i lyset, jeg lagde middag til 8 personer på kafeen (og kokte over brun saus utover gasskomfyren...) og jeg hang med Kari. Ååå, som jeg har savna det!!
Så kom dagen da jeg og min mor skulle reise til Kypros=)=)=)
Jeg er glad jeg ikke dro alene når alt kom til alt, jeg tror det hadde blitt kjedelig, i tillegg til at jeg antageligvis ikke hadde funnet fram på Gardermoen, eller på flyplassen i Larnaka, for den del.
Vi hadde noen fantastiske dager i syden, det var varmt og sol hver dag. Den ene dagen var det meldt regn, og jeg håpte litt på at det skulle bli det, hadde vært deilig. Men det ble aldri noe av der vi var. Så ut som det kanskje regna litt nord for oss, på den tyrkiske sida av øya.
De fleste dagene lå vi på stranda og sola oss, las bøker og bada når det ble for varmt (omtrent hvert kvarter). Vi spiste lunch og middag ute, i det hele tatt et rolig liv. Maten var god, men egentlig ikke SÅ god som en ofte tenker der og da. Vi forklarer det med mengden av kunder alle restauranter har.
Torsdagen dro vi på en dagstur til hovedstaden, Lefkosia/Nicosia. Vi hadde store planer om å handle alle gaver og sånt der, men når alt kom til alt handla vi det meste i Protaras, der vi bodde. Men det var en fin tur, bortsett fra toalett-besøket rett før vi dro hjem. Vi glemte å gå på do der vi spiste, så da nøden ble stor, foreslo jeg å gå innom en internett-kafe, der måtte de da ha toalett. Vel, jeg er ikke engang sikker på om det var en internett-kafe, selv om det var det som stod på skiltet utenfor. Vi ble låst inn på et lite toalett som fyrene som jobba/var der brukte, med beskjed om at de hadde et "flush-problem". Sånn som jeg så det, var det det minste problemet de hadde. Toalettet (og da mener jeg rommet generelt, og do-skåla spesielt) hadde aldri vært vaska, det kravla små maur på gulvet, jeg vurderte faktisk å stå og tisse. Men det hadde sikkert ikke vært noe spesielt vellykka, så jeg la masse dopapir (takk gud for at de i det hele tatt hadde papir!)rundt kanten på doen før jeg satte meg ned så lett som jeg kunne. Da mamma gikk på do etter meg, ble jeg sjekka opp av en mann fra Nigeria eller Niger, som het Moses. Han var hyggelig, egentlig. Men en skal vel være forsiktig med hva en sier om folk etter bare å ha snakka med dem i to minutter.
Bussjåføren som kjørte oss til og fra Nicosia var et kapittel for seg selv. En eldre mann med strenge regler, gutter i bar overkropp fikk ikke sitte i bussen (de måtte i så fall kle på seg), en fikk ikke spise eller drikke i bussen, selv om det var godt over 30 grader ute, og sikkert noe lignende i bussen. Han skrudde på air-condition-anlegget sånn av og til, men aldri i oppoverbakker, det tar for mye strøm eller noe. På veien hjem kom det i tillegg på en gresk fyr i 40-åra som var skikkelig stressa og virka generelt ikke helt god. Det kan jeg si, som ikke skjønte ett ord av det de sa, dvs ROPTE til hverandre. De er ikke et stille folkeferd, disse greker'ne.
Lørdagen dro vi på enda en busstur, denne gangen med guide, til Pafos. På veien stoppa vi ved Afroditeklippen, der Afrodite ifølge sagnet skal ha blitt født. Men først hadde vi en stopp i et av de gamle kongerikene inad på øya, som heter Kourion.
Her har det pågått store arkeologiske utgravninger over flere år, noe som har resultert i et offentlig bad med mosaikk-gulv fra romertid, i tillegg til diverse privathus, en basilika fra tidlig kristen tid, og ikke minst det imponerende forumet som er fullt restaurert og blir i dag brukt til teater og konserter. Skal komme tilbake med bilder senere, utsikten fra denne oldtidsbyen er enestående, og bildene vi tok er bedre enn de jeg har funnet på google, så derfor venter jeg.
kommer tilbake med mer etterhvert...
Som regel når jeg drar fra byen med nesa vendt hjemover, viser Trondheim seg fra sin beste side. Men ikke denne gangen. Det regna katter og hunder, og var helt sanseløst dårlig vær. Når jeg tenker meg om var det akkurat sånn det var i går, den dagen jeg kom tilbake også. Men mer om det etterpå.
For første gang gleda jeg meg så mye til ferien at jeg ikke la merke til den dårlige bussen jeg satt i i ni timer. Det var en lett tur, for en gangs skyld. Og været var mye bedre sørover enn her.
Da jeg kom hjem var katten den første jeg møtte på tunet. Anton, min favoritt. =)
Iløpet av mine åtte dager hjemme var jeg på besøk hos Synnøve, noe som alltid er koselig, jeg hoppa på trampoline sammen med ungene og Alf, artig liten skrue, Anton dreit i senga mi (sånt skjer, og heldigvis oppå dyna, som kan vaskes), jeg hadde øyekontakt med en hjortekalv i et halvminutt der den stod på veien foran bilen min, fanget i lyset, jeg lagde middag til 8 personer på kafeen (og kokte over brun saus utover gasskomfyren...) og jeg hang med Kari. Ååå, som jeg har savna det!!
Så kom dagen da jeg og min mor skulle reise til Kypros=)=)=)
Jeg er glad jeg ikke dro alene når alt kom til alt, jeg tror det hadde blitt kjedelig, i tillegg til at jeg antageligvis ikke hadde funnet fram på Gardermoen, eller på flyplassen i Larnaka, for den del.
Vi hadde noen fantastiske dager i syden, det var varmt og sol hver dag. Den ene dagen var det meldt regn, og jeg håpte litt på at det skulle bli det, hadde vært deilig. Men det ble aldri noe av der vi var. Så ut som det kanskje regna litt nord for oss, på den tyrkiske sida av øya.
De fleste dagene lå vi på stranda og sola oss, las bøker og bada når det ble for varmt (omtrent hvert kvarter). Vi spiste lunch og middag ute, i det hele tatt et rolig liv. Maten var god, men egentlig ikke SÅ god som en ofte tenker der og da. Vi forklarer det med mengden av kunder alle restauranter har.
Torsdagen dro vi på en dagstur til hovedstaden, Lefkosia/Nicosia. Vi hadde store planer om å handle alle gaver og sånt der, men når alt kom til alt handla vi det meste i Protaras, der vi bodde. Men det var en fin tur, bortsett fra toalett-besøket rett før vi dro hjem. Vi glemte å gå på do der vi spiste, så da nøden ble stor, foreslo jeg å gå innom en internett-kafe, der måtte de da ha toalett. Vel, jeg er ikke engang sikker på om det var en internett-kafe, selv om det var det som stod på skiltet utenfor. Vi ble låst inn på et lite toalett som fyrene som jobba/var der brukte, med beskjed om at de hadde et "flush-problem". Sånn som jeg så det, var det det minste problemet de hadde. Toalettet (og da mener jeg rommet generelt, og do-skåla spesielt) hadde aldri vært vaska, det kravla små maur på gulvet, jeg vurderte faktisk å stå og tisse. Men det hadde sikkert ikke vært noe spesielt vellykka, så jeg la masse dopapir (takk gud for at de i det hele tatt hadde papir!)rundt kanten på doen før jeg satte meg ned så lett som jeg kunne. Da mamma gikk på do etter meg, ble jeg sjekka opp av en mann fra Nigeria eller Niger, som het Moses. Han var hyggelig, egentlig. Men en skal vel være forsiktig med hva en sier om folk etter bare å ha snakka med dem i to minutter.
Bussjåføren som kjørte oss til og fra Nicosia var et kapittel for seg selv. En eldre mann med strenge regler, gutter i bar overkropp fikk ikke sitte i bussen (de måtte i så fall kle på seg), en fikk ikke spise eller drikke i bussen, selv om det var godt over 30 grader ute, og sikkert noe lignende i bussen. Han skrudde på air-condition-anlegget sånn av og til, men aldri i oppoverbakker, det tar for mye strøm eller noe. På veien hjem kom det i tillegg på en gresk fyr i 40-åra som var skikkelig stressa og virka generelt ikke helt god. Det kan jeg si, som ikke skjønte ett ord av det de sa, dvs ROPTE til hverandre. De er ikke et stille folkeferd, disse greker'ne.
Lørdagen dro vi på enda en busstur, denne gangen med guide, til Pafos. På veien stoppa vi ved Afroditeklippen, der Afrodite ifølge sagnet skal ha blitt født. Men først hadde vi en stopp i et av de gamle kongerikene inad på øya, som heter Kourion.
Her har det pågått store arkeologiske utgravninger over flere år, noe som har resultert i et offentlig bad med mosaikk-gulv fra romertid, i tillegg til diverse privathus, en basilika fra tidlig kristen tid, og ikke minst det imponerende forumet som er fullt restaurert og blir i dag brukt til teater og konserter. Skal komme tilbake med bilder senere, utsikten fra denne oldtidsbyen er enestående, og bildene vi tok er bedre enn de jeg har funnet på google, så derfor venter jeg.
kommer tilbake med mer etterhvert...
Abonner på:
Innlegg (Atom)