Har hatt ferien min nå, endelig. Eneste som er dritt er at det er så lenge siden jeg har skrevet noe at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, og da blir det ett tiltak å begynne i det hele tatt. But here goes...
Som regel når jeg drar fra byen med nesa vendt hjemover, viser Trondheim seg fra sin beste side. Men ikke denne gangen. Det regna katter og hunder, og var helt sanseløst dårlig vær. Når jeg tenker meg om var det akkurat sånn det var i går, den dagen jeg kom tilbake også. Men mer om det etterpå.
For første gang gleda jeg meg så mye til ferien at jeg ikke la merke til den dårlige bussen jeg satt i i ni timer. Det var en lett tur, for en gangs skyld. Og været var mye bedre sørover enn her.
Da jeg kom hjem var katten den første jeg møtte på tunet. Anton, min favoritt. =)
Iløpet av mine åtte dager hjemme var jeg på besøk hos Synnøve, noe som alltid er koselig, jeg hoppa på trampoline sammen med ungene og Alf, artig liten skrue, Anton dreit i senga mi (sånt skjer, og heldigvis oppå dyna, som kan vaskes), jeg hadde øyekontakt med en hjortekalv i et halvminutt der den stod på veien foran bilen min, fanget i lyset, jeg lagde middag til 8 personer på kafeen (og kokte over brun saus utover gasskomfyren...) og jeg hang med Kari. Ååå, som jeg har savna det!!
Så kom dagen da jeg og min mor skulle reise til Kypros=)=)=)
Jeg er glad jeg ikke dro alene når alt kom til alt, jeg tror det hadde blitt kjedelig, i tillegg til at jeg antageligvis ikke hadde funnet fram på Gardermoen, eller på flyplassen i Larnaka, for den del.
Vi hadde noen fantastiske dager i syden, det var varmt og sol hver dag. Den ene dagen var det meldt regn, og jeg håpte litt på at det skulle bli det, hadde vært deilig. Men det ble aldri noe av der vi var. Så ut som det kanskje regna litt nord for oss, på den tyrkiske sida av øya.
De fleste dagene lå vi på stranda og sola oss, las bøker og bada når det ble for varmt (omtrent hvert kvarter). Vi spiste lunch og middag ute, i det hele tatt et rolig liv. Maten var god, men egentlig ikke SÅ god som en ofte tenker der og da. Vi forklarer det med mengden av kunder alle restauranter har.
Torsdagen dro vi på en dagstur til hovedstaden, Lefkosia/Nicosia. Vi hadde store planer om å handle alle gaver og sånt der, men når alt kom til alt handla vi det meste i Protaras, der vi bodde. Men det var en fin tur, bortsett fra toalett-besøket rett før vi dro hjem. Vi glemte å gå på do der vi spiste, så da nøden ble stor, foreslo jeg å gå innom en internett-kafe, der måtte de da ha toalett. Vel, jeg er ikke engang sikker på om det var en internett-kafe, selv om det var det som stod på skiltet utenfor. Vi ble låst inn på et lite toalett som fyrene som jobba/var der brukte, med beskjed om at de hadde et "flush-problem". Sånn som jeg så det, var det det minste problemet de hadde. Toalettet (og da mener jeg rommet generelt, og do-skåla spesielt) hadde aldri vært vaska, det kravla små maur på gulvet, jeg vurderte faktisk å stå og tisse. Men det hadde sikkert ikke vært noe spesielt vellykka, så jeg la masse dopapir (takk gud for at de i det hele tatt hadde papir!)rundt kanten på doen før jeg satte meg ned så lett som jeg kunne. Da mamma gikk på do etter meg, ble jeg sjekka opp av en mann fra Nigeria eller Niger, som het Moses. Han var hyggelig, egentlig. Men en skal vel være forsiktig med hva en sier om folk etter bare å ha snakka med dem i to minutter.
Bussjåføren som kjørte oss til og fra Nicosia var et kapittel for seg selv. En eldre mann med strenge regler, gutter i bar overkropp fikk ikke sitte i bussen (de måtte i så fall kle på seg), en fikk ikke spise eller drikke i bussen, selv om det var godt over 30 grader ute, og sikkert noe lignende i bussen. Han skrudde på air-condition-anlegget sånn av og til, men aldri i oppoverbakker, det tar for mye strøm eller noe. På veien hjem kom det i tillegg på en gresk fyr i 40-åra som var skikkelig stressa og virka generelt ikke helt god. Det kan jeg si, som ikke skjønte ett ord av det de sa, dvs ROPTE til hverandre. De er ikke et stille folkeferd, disse greker'ne.
Lørdagen dro vi på enda en busstur, denne gangen med guide, til Pafos. På veien stoppa vi ved Afroditeklippen, der Afrodite ifølge sagnet skal ha blitt født. Men først hadde vi en stopp i et av de gamle kongerikene inad på øya, som heter Kourion.
Her har det pågått store arkeologiske utgravninger over flere år, noe som har resultert i et offentlig bad med mosaikk-gulv fra romertid, i tillegg til diverse privathus, en basilika fra tidlig kristen tid, og ikke minst det imponerende forumet som er fullt restaurert og blir i dag brukt til teater og konserter. Skal komme tilbake med bilder senere, utsikten fra denne oldtidsbyen er enestående, og bildene vi tok er bedre enn de jeg har funnet på google, så derfor venter jeg.
kommer tilbake med mer etterhvert...
