Dramatisk frontkollisjon på E39
VGnett skriver i kveld om en dramatisk frontkollisjon langs E39. Kjenner at med en gang jeg åpner saken og finner ut at det er mellom Sandane og Anda, blir jeg litt skjelven. Hater at det alltid skal være noe dritt når det er nyheter hjemmefra...
onsdag 31. mars 2010
tirsdag 30. mars 2010
tilfeldigheter
Ved en tilfeldighet har jeg sett deler av filmen "mrs Henderson presents" to ganger iløpet av to uker. Og tilfeldigvis skrudde jeg på tv'en på samme tidspunkt i filmen begge gangene (har sett hele filmen en gang, da den først kom ut på DVD).
Det er en sang i filmen som har bergtatt meg totalt. En nydelig versjon av all the things you are. Here goes:
Judy Dench er også strålende, som vanlig!
Det er en sang i filmen som har bergtatt meg totalt. En nydelig versjon av all the things you are. Here goes:
Judy Dench er også strålende, som vanlig!
mandag 29. mars 2010
gamle minner
Kom akkurat over dette helse-kortet da jeg skulle lete etter garanti-beviset til kameraet mitt. Som jeg ikke fant, hvis du lurte. Syntes det var spennende å se hvordan jeg utvikla meg i mine første sju leveår. Legg merke til at jeg veide 18,8 kilo(!!!!!!!) i 1989! Syyyykt!
lørdag 27. mars 2010
Earth Hour
Min ideelle earth hour ville være i et stort lokale sammen med en masse mennesker. Si på Samfundet, for eksempel. Selvfølgelig med stearinlys, ikke total mørkleggelse. En stille time med dempet musikk, som jeg har i min egen verden akkurat nå, der en kunne snakke med folk uten å måtte gjøre seg til, flørte, bare eksistere sammen med en haug mennesker en ikke kjenner.
I stedet sitter jeg altså her, på mitt lille rom i dukkehuset, med to tente stearinlys, laptop'en på fanget og måneskinns-sonaten på høytalerene. Det er litt godt det også.
Jeg tenkte at jeg skulle skrive om ting jeg drømmer om, men jeg blir så hemma av at jeg vet hvem som leser dette; familie og nærmeste venner. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne vært totalt anonym på nettet. Men samtidig bli sett, bli lest. Paradoksalt nok. Alle bloggeres største frykt, og min evige frykt, er å ikke bli sett. Jeg tror Freud kalte det "the middle child complex".
Jeg skulle ønske jeg var 16 igjen. Da alt var enkelt, men samtidig så fantastisk dramatisk. Hver minste hjertesorg ble gjennomanalysert for å lære av, selv om det viste seg at jeg faktisk ikke lærte noen ting. Eller da jeg var 18 og skulle på klassetur til Berlin og var på nachspiel på willy's hele natta fordi bussen skulle gå kl fem om morran. Og Stian kom for å møte meg, sendte melding om at han var utenfor Rema. Jeg spurte "kødder du?!" og han svarte "nei, jeg sykler". Jeg savner den tida da det ikke var så nøye om en var halvnaken på et svaberg i firetida på natta, eller da vi kunne kjøre til Utsikten og skrike av våre lungers fulle kraft.
Jeg babler, jeg vet. Jeg skriver bare det som kommer først inn i hodet mitt, og den ene tanken blir avløst av den andre. Jeg regner ikke med at noen (ikke mange i alle fall) skal forstå en dritt av hva jeg snakker om, det er vel mer som terapi for meg selv.
Jeg savner tiden da jeg fikk meldinger fra Han, den jeg til enhver tid var forelska i. Å sitte og vente på svar, og kjenne sommerfuglene i magen når mobilen ga fra seg et lite pip. Eneste meldingene jeg får nå er fra KappAhl, og ja, jeg vet at det går an å stoppe dem, men da får jeg jo INGEN meldinger, så jeg dropper det. Har fortsatt den lille ensomme sommerfuglen i magen hver gang det piper uventa i telefonen, en vet jo aldri. Sist gang det skjedde var i jula. Jeg var hjemme, og alt var fantastisk, og jeg fikk meldinger fra rette personen. Så kom jeg hit igjen, og det var ikke noe spesielt med meldingene likevel; jeg las for mye inn i dem. Etter dette har jeg selvfølgelig vært håpløst forelska. Hvorfor er det sånn at vi alltid vil ha den vi ikke kan få? Er det en slags kosmisk joke? Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det sånn, for det er jo menn som liker meg også. Som jeg ikke liker på den måten. It goes both ways.
Jeg har bestemt meg for at dette året må noe skje. Ett eller anna bra må skje i livet mitt, noe som jeg kan huske som det jeg har skrevet om over. For så langt i år har det ikke skjedd noe minneverdig. Og jeg må få det til å skje selv. Jeg innser at jeg ikke bare kan gå og vente på at noe skal komme rekende på ei fjøl. Skal ikke 20-årene være de beste i livet, egentlig? De nærmer seg slutten, og her sitter jeg. Nok nå.
Jeg vil ha romantikk, men jeg vil ikke ha overraskelser. Jeg vil ha dramatikk, men ikke klisjèer. Tenk om livet kunne vært som på film...
Famous last words.
I stedet sitter jeg altså her, på mitt lille rom i dukkehuset, med to tente stearinlys, laptop'en på fanget og måneskinns-sonaten på høytalerene. Det er litt godt det også.
Jeg tenkte at jeg skulle skrive om ting jeg drømmer om, men jeg blir så hemma av at jeg vet hvem som leser dette; familie og nærmeste venner. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne vært totalt anonym på nettet. Men samtidig bli sett, bli lest. Paradoksalt nok. Alle bloggeres største frykt, og min evige frykt, er å ikke bli sett. Jeg tror Freud kalte det "the middle child complex".
Jeg skulle ønske jeg var 16 igjen. Da alt var enkelt, men samtidig så fantastisk dramatisk. Hver minste hjertesorg ble gjennomanalysert for å lære av, selv om det viste seg at jeg faktisk ikke lærte noen ting. Eller da jeg var 18 og skulle på klassetur til Berlin og var på nachspiel på willy's hele natta fordi bussen skulle gå kl fem om morran. Og Stian kom for å møte meg, sendte melding om at han var utenfor Rema. Jeg spurte "kødder du?!" og han svarte "nei, jeg sykler". Jeg savner den tida da det ikke var så nøye om en var halvnaken på et svaberg i firetida på natta, eller da vi kunne kjøre til Utsikten og skrike av våre lungers fulle kraft.
Jeg babler, jeg vet. Jeg skriver bare det som kommer først inn i hodet mitt, og den ene tanken blir avløst av den andre. Jeg regner ikke med at noen (ikke mange i alle fall) skal forstå en dritt av hva jeg snakker om, det er vel mer som terapi for meg selv.
Jeg savner tiden da jeg fikk meldinger fra Han, den jeg til enhver tid var forelska i. Å sitte og vente på svar, og kjenne sommerfuglene i magen når mobilen ga fra seg et lite pip. Eneste meldingene jeg får nå er fra KappAhl, og ja, jeg vet at det går an å stoppe dem, men da får jeg jo INGEN meldinger, så jeg dropper det. Har fortsatt den lille ensomme sommerfuglen i magen hver gang det piper uventa i telefonen, en vet jo aldri. Sist gang det skjedde var i jula. Jeg var hjemme, og alt var fantastisk, og jeg fikk meldinger fra rette personen. Så kom jeg hit igjen, og det var ikke noe spesielt med meldingene likevel; jeg las for mye inn i dem. Etter dette har jeg selvfølgelig vært håpløst forelska. Hvorfor er det sånn at vi alltid vil ha den vi ikke kan få? Er det en slags kosmisk joke? Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det sånn, for det er jo menn som liker meg også. Som jeg ikke liker på den måten. It goes both ways.
Jeg har bestemt meg for at dette året må noe skje. Ett eller anna bra må skje i livet mitt, noe som jeg kan huske som det jeg har skrevet om over. For så langt i år har det ikke skjedd noe minneverdig. Og jeg må få det til å skje selv. Jeg innser at jeg ikke bare kan gå og vente på at noe skal komme rekende på ei fjøl. Skal ikke 20-årene være de beste i livet, egentlig? De nærmer seg slutten, og her sitter jeg. Nok nå.
Jeg vil ha romantikk, men jeg vil ikke ha overraskelser. Jeg vil ha dramatikk, men ikke klisjèer. Tenk om livet kunne vært som på film...
Famous last words.
torsdag 25. mars 2010
trening
Jeg har vært på Pump-time på 3T i kveld. Det er 60 minutter med vektløfting, trener alle de store muskelgruppene.
Jeg kan melde at da jeg gikk hjem fra trening så jeg ut som en nyfødt kalv. Jeg klarde ikke å gå skikkelig, og da jeg skulle ned en liten bakke var det som om beina gikk en halvmeter foran resten av meg. Det var så morsomt at jeg gikk og humra for meg selv hele veien hjem. DA er det hardt å bo i 3. etg uten heis.
Var like morsomt som den føste gangen jeg sprang på tredemølla, og skulle gå av. Holdt på å tryne, bakken under meg gikk av seg selv. =)
Uansett godt å være i gang igjen :)
Jeg kan melde at da jeg gikk hjem fra trening så jeg ut som en nyfødt kalv. Jeg klarde ikke å gå skikkelig, og da jeg skulle ned en liten bakke var det som om beina gikk en halvmeter foran resten av meg. Det var så morsomt at jeg gikk og humra for meg selv hele veien hjem. DA er det hardt å bo i 3. etg uten heis.
Var like morsomt som den føste gangen jeg sprang på tredemølla, og skulle gå av. Holdt på å tryne, bakken under meg gikk av seg selv. =)
Uansett godt å være i gang igjen :)
onsdag 24. mars 2010
Svindel
Jeg bestilte et par espadrillos fra Laredoute for et par måneder siden. De kosta 129,- og jeg valgte betalingsalternativet der jeg prøver først, betaler etterpå.
De passa selvfølgelig ikke. Så jeg returnerte skoene, fortsatt uten å ha betalt noe.
Den endelige summen for bestillinga var 129,- for skoene, og 49,90 for frakt. Så 179 kroner tilsammen.
Etter noen uker fikk jeg regninga for returen. Ja, for det er ikke gratis, kan du tro! Først og fremst er det et krav på 19 kroner for fakturering. Så er det da den endelige summen minus den egentlige prisen på skoene, pluss returavgift på 39.90.
Regnestykket ser slik ut:
198
-129
+39.90
+19
=127,90
Men Laredoute har ikke kommet fram til samme svaret. De vil jeg skal betale 139 kroner. Noe jeg har gjort, det er snakk om 11 kroner liksom.
Poenget mitt er at jeg har betalt mer for et par sko som jeg ikke har enn skoene egentlig kostet.
WHAT THE FUCK!!???!!
=
De passa selvfølgelig ikke. Så jeg returnerte skoene, fortsatt uten å ha betalt noe.
Den endelige summen for bestillinga var 129,- for skoene, og 49,90 for frakt. Så 179 kroner tilsammen.
Etter noen uker fikk jeg regninga for returen. Ja, for det er ikke gratis, kan du tro! Først og fremst er det et krav på 19 kroner for fakturering. Så er det da den endelige summen minus den egentlige prisen på skoene, pluss returavgift på 39.90.
Regnestykket ser slik ut:
198
-129
+39.90
+19
=127,90
Men Laredoute har ikke kommet fram til samme svaret. De vil jeg skal betale 139 kroner. Noe jeg har gjort, det er snakk om 11 kroner liksom.
Poenget mitt er at jeg har betalt mer for et par sko som jeg ikke har enn skoene egentlig kostet.
WHAT THE FUCK!!???!!
=
tirsdag 23. mars 2010
Skatt. blæh.
Jeg får tilbake 302 kroner i årets skatteoppgjør. Hadde planlagt å gå til tannlegen for de pengene jeg fikk tilbake (trodde jeg kom til å få ca 2500), men med 300 kroner kan jeg ikke åpne kjeften engang. Så jeg er tilbake i sparemodus. Deprimert og jævlig. Dersom jeg hadde vært smart og ikke lånt vekk penger som jeg ikke kommer til å se igen, så kanskje jeg hadde vært i bedre humør nå! grrrrrrr.
søndag 21. mars 2010
cafè Løkka
Det er det nye navnet på Ørens Kro. =) og sånn ser det nye skiltet ut, som er borra inn i veggen min:
i tillegg får vi som bor i huset rabatt-kort. =) Dette er lovende!
lørdag 20. mars 2010
møkkakunde uke 11
En dag tidligere denne uka kom det ei stressa dame inn på butikken og fortalte meg at hun hadde fått hengt av noen klær dagen før, som hun skulle prøve og evt kjøpe. Jeg lette frem det hun ville ha, og etter å ha prøvd kom hun til kassa og skulle kjøpe et skjerf og en cardigan.
Jeg begynte å slå inn varene, og skulle akkurat til å fortelle om tilbudet vi hadde på max factor og nivea, da hun avbrøt meg med å si at skjerfet skulle hun ha til 30 kroner, for det lå i en salgsbrønn. Jeg sa at dessverre, det var helt nytt, og at det kunne hende at noen bare hadde lagt det ifra seg der, men at jeg ikke kunne selge det til den summen (det kostet 99). Så viste jeg henne hvor skjerfet hang, sammen med andre like skjerf i andre farger. Det jeg også la merke til var at skjerfet hang fint på hengeren det kom tilsendt på, og det vet jeg at ingen av skjerfene i salgsbrønnen gjør.
Hun ble selvfølgelig irritert, noe jeg også hadde blitt, men i motsetning til henne, hadde jeg sagt at da skulle jeg ikke ha det, og moved on. Hun gjorde ikke det. I stedet begynte hun å kjefte meg opp, og sa at jenta hun hadde snakka med dagen før, som hadde hengt det av for henne, hadde bekrefta at det kosta 30 kroner, og hun måtte da vite hva hun snakka om. Dessuten hadde det vært flere sånne skjerf i samme fargen i brønnen. Jeg gikk bak og sjekka, og det lå selvfølgelig ingen andre skjerf der av den omtalte typen.
Det var etterhvert litt kø-dannelse bak dama, der hun stod og kjefta på meg og sa at jeg i alle fall måtte gi beskjed til Camilla (som hun hadde snakka med) om at hun måtte ha bedre kontroll over hva hun snakka om. Jeg ble så utrooooolig sint på Camilla's vegne, men jeg bet tennene sammen, smilte og sa "Jeg skal ikke stå her og krangle med deg om hva som ble sagt, for jeg var ikke her, så det blir bare frekt. Men jeg beklager, og skal gi beskjeden videre". Midt inni tala mi avbrøt hun meg med å si "ikke stå der og smil og si sånt!" Da ble jeg målløs. Hva FAEN skal jeg gjøre da?!
Jeg kan si deg hva jeg hadde lyst til å gjøre. Spytte henne i trynet.
Senere på dagen, da Camilla kom på jobb, og jeg fortalte henne om hva som hadde skjedd, ble hun forbanna, for hun hadde sett at denne kunden tok skjerfet fra søyla der det skulle henge, sammen med de andre, og hun hadde til og med spurt om hva det kosta, og Camilla hadde sagt at det var 99 kroner for det, og at hun kunne få to for 149.
Dama er flyvertinne. Det underbygger ALLE mine fordommer mot flyvertinner. De ser så glossy og koselige ut, men de er BITCHES! Det er mulig de er hyggelige på flyturen, men på privaten tar de igjen for alt dritt de selv må ta imot på jobb.
Jeg er dårlig på å huske ansikt, og i sånne tilfeller er det en velsignelse. Problemet er at jeg ikke har glemt ansiktet hennes. Og kommer nok ikke til å gjøre det heller.
Jeg begynte å slå inn varene, og skulle akkurat til å fortelle om tilbudet vi hadde på max factor og nivea, da hun avbrøt meg med å si at skjerfet skulle hun ha til 30 kroner, for det lå i en salgsbrønn. Jeg sa at dessverre, det var helt nytt, og at det kunne hende at noen bare hadde lagt det ifra seg der, men at jeg ikke kunne selge det til den summen (det kostet 99). Så viste jeg henne hvor skjerfet hang, sammen med andre like skjerf i andre farger. Det jeg også la merke til var at skjerfet hang fint på hengeren det kom tilsendt på, og det vet jeg at ingen av skjerfene i salgsbrønnen gjør.
Hun ble selvfølgelig irritert, noe jeg også hadde blitt, men i motsetning til henne, hadde jeg sagt at da skulle jeg ikke ha det, og moved on. Hun gjorde ikke det. I stedet begynte hun å kjefte meg opp, og sa at jenta hun hadde snakka med dagen før, som hadde hengt det av for henne, hadde bekrefta at det kosta 30 kroner, og hun måtte da vite hva hun snakka om. Dessuten hadde det vært flere sånne skjerf i samme fargen i brønnen. Jeg gikk bak og sjekka, og det lå selvfølgelig ingen andre skjerf der av den omtalte typen.
Det var etterhvert litt kø-dannelse bak dama, der hun stod og kjefta på meg og sa at jeg i alle fall måtte gi beskjed til Camilla (som hun hadde snakka med) om at hun måtte ha bedre kontroll over hva hun snakka om. Jeg ble så utrooooolig sint på Camilla's vegne, men jeg bet tennene sammen, smilte og sa "Jeg skal ikke stå her og krangle med deg om hva som ble sagt, for jeg var ikke her, så det blir bare frekt. Men jeg beklager, og skal gi beskjeden videre". Midt inni tala mi avbrøt hun meg med å si "ikke stå der og smil og si sånt!" Da ble jeg målløs. Hva FAEN skal jeg gjøre da?!
Jeg kan si deg hva jeg hadde lyst til å gjøre. Spytte henne i trynet.
Senere på dagen, da Camilla kom på jobb, og jeg fortalte henne om hva som hadde skjedd, ble hun forbanna, for hun hadde sett at denne kunden tok skjerfet fra søyla der det skulle henge, sammen med de andre, og hun hadde til og med spurt om hva det kosta, og Camilla hadde sagt at det var 99 kroner for det, og at hun kunne få to for 149.
Dama er flyvertinne. Det underbygger ALLE mine fordommer mot flyvertinner. De ser så glossy og koselige ut, men de er BITCHES! Det er mulig de er hyggelige på flyturen, men på privaten tar de igjen for alt dritt de selv må ta imot på jobb.
Jeg er dårlig på å huske ansikt, og i sånne tilfeller er det en velsignelse. Problemet er at jeg ikke har glemt ansiktet hennes. Og kommer nok ikke til å gjøre det heller.
onsdag 17. mars 2010
Seriøst?!
FRP. Bombe.
Når en FRP-er kaller en AP-politiker for et "sjikkelig rævhøll", overrasker det meg ikke på noen som helst måte. Og det som overrasker meg aller minst, er at denne Waade ikke kan å skrive. FOR ei bombe! Kanskje FRP skulle fokusere litt mer seriøst på utdanning fremover, og kanskje til og med begynne i egne rekker?
Når en FRP-er kaller en AP-politiker for et "sjikkelig rævhøll", overrasker det meg ikke på noen som helst måte. Og det som overrasker meg aller minst, er at denne Waade ikke kan å skrive. FOR ei bombe! Kanskje FRP skulle fokusere litt mer seriøst på utdanning fremover, og kanskje til og med begynne i egne rekker?
tirsdag 16. mars 2010
Grotta engang på 90-tallet
Siste dans, mamma satt i bilen uttafor og venta, og jeg prøvde desperat å få danse med HAN!
Saba
min helt <3
løfta litt for tungt på jobb idag, så har strekt en muskel i nakken. Vanvittig vondt!!! Tok et par tabletter, og nå blir det en varm dusj og seng. god bedring.
mandag 15. mars 2010
Gratulerer med lappen!
idiot har fått lappen i Trondheim.oppdatering...
Det er sagt at en ny bilfører ikke har respekt for bilen og privilegiet det er å få kjøre den, før han har hatt sin første ulykke. Jeg fikk sidespeilet meid av av en bil med sure svensker som stakk av, men gutten (for det måtte være en gutt) i denne saken kom til og med på VGnett. Grattis!
Beste kommentaren i artikkelen: Den 18 år gamle sjåføren, som fikk førerkortet så sent som på fredag, har nå blitt fratatt lappen.
Det blir to laaaaange år.
LOL
Det er sagt at en ny bilfører ikke har respekt for bilen og privilegiet det er å få kjøre den, før han har hatt sin første ulykke. Jeg fikk sidespeilet meid av av en bil med sure svensker som stakk av, men gutten (for det måtte være en gutt) i denne saken kom til og med på VGnett. Grattis!
Beste kommentaren i artikkelen: Den 18 år gamle sjåføren, som fikk førerkortet så sent som på fredag, har nå blitt fratatt lappen.
Det blir to laaaaange år.
LOL
søndag 14. mars 2010
Historisk Avisnotis - "Vi skiller oss"
Hva blir det neste? "vi hadde sex i helga"? "Jeg var utro med"?
Herregudamann...
Hva blir det neste? "vi hadde sex i helga"? "Jeg var utro med"?
Herregudamann...
fredag 12. mars 2010
Så vakkert at det gjør vondt
JULIET:
O Romeo, Romeo! wherefore art thou Romeo?
Deny thy father and refuse thy name!
Or, if thou wilt not, be but sworn my love,
And I'll no longer be a Capulet.
ROMEO: Aside.
Shall I hear more, or shall I speak at this?
JUL:
'Tis but thy name that is my enemy.
Thou art thyself, though not a Montague.
What's Montague? it is nor hand, nor foot,
Nor arm, nor face, nor any other part
Belonging to a man. O, be some other name!
What's in a name? That which we call a rose
By any other name would smell as sweet.
So Romeo would, were he not Romeo call'd,
Retain that dear perfection which he owes
Without that title. Romeo, doff thy name;
And for that name, which is no part of thee,
Take all myself.
O Romeo, Romeo! wherefore art thou Romeo?
Deny thy father and refuse thy name!
Or, if thou wilt not, be but sworn my love,
And I'll no longer be a Capulet.
ROMEO: Aside.
Shall I hear more, or shall I speak at this?
JUL:
'Tis but thy name that is my enemy.
Thou art thyself, though not a Montague.
What's Montague? it is nor hand, nor foot,
Nor arm, nor face, nor any other part
Belonging to a man. O, be some other name!
What's in a name? That which we call a rose
By any other name would smell as sweet.
So Romeo would, were he not Romeo call'd,
Retain that dear perfection which he owes
Without that title. Romeo, doff thy name;
And for that name, which is no part of thee,
Take all myself.
torsdag 11. mars 2010
Vi har hatt varetelling på jobb siste uka, gjorde oss ferdig i dag, og det piper fortsatt i ørene mine av lyden av scannerene vi bruker. Gleder meg til å sove...
Er igjen inne i en periode med dårlig søvn og veeeeldig merkelige drømmer. Lurer på hva det kommer av.
Har begynt å lese en bok som heter The italian wedding, en jeg leste da jeg og mamma var på Kypros i høst. Drømmer meg vekk til varmere strøk. Frister litt med svensk skjærgårds-sommer i år. Kanskje, kanskje.
Er igjen inne i en periode med dårlig søvn og veeeeldig merkelige drømmer. Lurer på hva det kommer av.
Har begynt å lese en bok som heter The italian wedding, en jeg leste da jeg og mamma var på Kypros i høst. Drømmer meg vekk til varmere strøk. Frister litt med svensk skjærgårds-sommer i år. Kanskje, kanskje.
mandag 8. mars 2010
barndommens mindre søte minner
Her en dag kom jeg til å tenke på en sang jeg hørte da jeg var liten. Jeg prøvde å finne den på youtube, men til ingen nytte, dessverre. Dette var en sang som ble kjent i 1993, midt under krigen i dagens Bosnia, en krig som varte i tre år fra 1992-1995.
Nå skal det sies at jeg blander denne krigen med en annen. Gulfkrigen. Generelt (når jeg nå sjekker datoene) var begynnelsen av 90-tallet faktisk veldig urolig i øst-Europa og Midtøsten. Og jeg var redd. Så redd at jeg skrev dikt om det; det eneste snev av kunstnerisk styrke jeg noen gang har vist. Det henger fortsatt, gulnet, på kjøkkentavla til mamma, sammen med tegninger fra ungene og bryllupsdags-forklaringer.
Sangen heter Sarajevo, jeg fikk endelig lasta den ned, og gråt som en unge da jeg hørte den igjen. Fikk ikke til å legge den til som lydfil (for det går visst ikke), men linken for gratis nedlasting er:
http://beemp3.com/download.php?file=170125&song=Sarajevo.+T%26M%3A+%C3%98.+%C3%85.+Berg+%26+W.+Ludvigsen
Nå skal det sies at jeg blander denne krigen med en annen. Gulfkrigen. Generelt (når jeg nå sjekker datoene) var begynnelsen av 90-tallet faktisk veldig urolig i øst-Europa og Midtøsten. Og jeg var redd. Så redd at jeg skrev dikt om det; det eneste snev av kunstnerisk styrke jeg noen gang har vist. Det henger fortsatt, gulnet, på kjøkkentavla til mamma, sammen med tegninger fra ungene og bryllupsdags-forklaringer.
Sangen heter Sarajevo, jeg fikk endelig lasta den ned, og gråt som en unge da jeg hørte den igjen. Fikk ikke til å legge den til som lydfil (for det går visst ikke), men linken for gratis nedlasting er:
http://beemp3.com/download.php?file=170125&song=Sarajevo.+T%26M%3A+%C3%98.+%C3%85.+Berg+%26+W.+Ludvigsen
fredag 5. mars 2010
Barndommens søte minner
I går kveld på jobb, mens jeg satt med hodet nedi ei skuff og talte varer (varetellingsuke), kom ei jente på kanskje ti år bort til meg og spurte om vi hadde pysjamas til henne. Hun skulle nemlig på pysjamasparty sammen med venninnene sine. Overnatting og alt.
That got me thinking...
Jeg husker de fantastiske nettene jeg hadde sammen med Kari, Eli og Synnøve i kjelleren til Eli. Synes å huske at vi så film, spiste pizza, drakk altfor masse brus, og jeg og Kari lå (som vanlig) på rygg og lo. Hele natta. Begynte først en å le, var det veldig smittsomt.
Jeg merka at jeg fikk en liten klump i halsen over minnet. Og vi hadde dessverre ikke noen pysjamas til jenta.
Når var det ting forandra seg? De eneste gangene jeg møter Eli, Kari og Synnøve samtidig nå, er på fest. En, kanskje to, ganger i året. Og da er minst en av oss rimelig full (haha, Eli. Og Synnøve (tidenes). Og Kari...Og meg...).
Skulle ønske vi alle kunne møtes og ha pysjamasparty igjen, som før. Det er mitt største ønske for 2010. Men jeg vet at det blir vanskelig, om ikke umulig. Dessverre.
Anouk er absolutt linka til pysjamasparty. Vi hoppa rundt på madrassene, så vidt jeg husker. =)
That got me thinking...
Jeg husker de fantastiske nettene jeg hadde sammen med Kari, Eli og Synnøve i kjelleren til Eli. Synes å huske at vi så film, spiste pizza, drakk altfor masse brus, og jeg og Kari lå (som vanlig) på rygg og lo. Hele natta. Begynte først en å le, var det veldig smittsomt.
Jeg merka at jeg fikk en liten klump i halsen over minnet. Og vi hadde dessverre ikke noen pysjamas til jenta.
Når var det ting forandra seg? De eneste gangene jeg møter Eli, Kari og Synnøve samtidig nå, er på fest. En, kanskje to, ganger i året. Og da er minst en av oss rimelig full (haha, Eli. Og Synnøve (tidenes). Og Kari...Og meg...).
Skulle ønske vi alle kunne møtes og ha pysjamasparty igjen, som før. Det er mitt største ønske for 2010. Men jeg vet at det blir vanskelig, om ikke umulig. Dessverre.
Anouk er absolutt linka til pysjamasparty. Vi hoppa rundt på madrassene, så vidt jeg husker. =)
torsdag 4. mars 2010
Fant det ultimate bryllups-bildet på firda.no i dag... Kjenner ikke paret, men for et NYDELIG bilde! akkurat passe lekent, og samtidig vakkert og forelska.
I tillegg har bildet helt rett fokus. I mitt hode skal ikke et bryllupsbilde være all about omgivelsene. Får da være grenser; denne dagen handler om de to menneskene der, og ikke om hvor de er hen. Så hva bedre enn en grønn eng som dus bakgrunn? Sommerlig og godt, og sikkert fantastisk for dem å se tilbake på i sene vinternetter.
Jeg gleder meg til sommeren...
Abonner på:
Innlegg (Atom)