I går kveld på jobb, mens jeg satt med hodet nedi ei skuff og talte varer (varetellingsuke), kom ei jente på kanskje ti år bort til meg og spurte om vi hadde pysjamas til henne. Hun skulle nemlig på pysjamasparty sammen med venninnene sine. Overnatting og alt.
That got me thinking...
Jeg husker de fantastiske nettene jeg hadde sammen med Kari, Eli og Synnøve i kjelleren til Eli. Synes å huske at vi så film, spiste pizza, drakk altfor masse brus, og jeg og Kari lå (som vanlig) på rygg og lo. Hele natta. Begynte først en å le, var det veldig smittsomt.
Jeg merka at jeg fikk en liten klump i halsen over minnet. Og vi hadde dessverre ikke noen pysjamas til jenta.
Når var det ting forandra seg? De eneste gangene jeg møter Eli, Kari og Synnøve samtidig nå, er på fest. En, kanskje to, ganger i året. Og da er minst en av oss rimelig full (haha, Eli. Og Synnøve (tidenes). Og Kari...Og meg...).
Skulle ønske vi alle kunne møtes og ha pysjamasparty igjen, som før. Det er mitt største ønske for 2010. Men jeg vet at det blir vanskelig, om ikke umulig. Dessverre.
Anouk er absolutt linka til pysjamasparty. Vi hoppa rundt på madrassene, så vidt jeg husker. =)
