En dag tidligere denne uka kom det ei stressa dame inn på butikken og fortalte meg at hun hadde fått hengt av noen klær dagen før, som hun skulle prøve og evt kjøpe. Jeg lette frem det hun ville ha, og etter å ha prøvd kom hun til kassa og skulle kjøpe et skjerf og en cardigan.
Jeg begynte å slå inn varene, og skulle akkurat til å fortelle om tilbudet vi hadde på max factor og nivea, da hun avbrøt meg med å si at skjerfet skulle hun ha til 30 kroner, for det lå i en salgsbrønn. Jeg sa at dessverre, det var helt nytt, og at det kunne hende at noen bare hadde lagt det ifra seg der, men at jeg ikke kunne selge det til den summen (det kostet 99). Så viste jeg henne hvor skjerfet hang, sammen med andre like skjerf i andre farger. Det jeg også la merke til var at skjerfet hang fint på hengeren det kom tilsendt på, og det vet jeg at ingen av skjerfene i salgsbrønnen gjør.
Hun ble selvfølgelig irritert, noe jeg også hadde blitt, men i motsetning til henne, hadde jeg sagt at da skulle jeg ikke ha det, og moved on. Hun gjorde ikke det. I stedet begynte hun å kjefte meg opp, og sa at jenta hun hadde snakka med dagen før, som hadde hengt det av for henne, hadde bekrefta at det kosta 30 kroner, og hun måtte da vite hva hun snakka om. Dessuten hadde det vært flere sånne skjerf i samme fargen i brønnen. Jeg gikk bak og sjekka, og det lå selvfølgelig ingen andre skjerf der av den omtalte typen.
Det var etterhvert litt kø-dannelse bak dama, der hun stod og kjefta på meg og sa at jeg i alle fall måtte gi beskjed til Camilla (som hun hadde snakka med) om at hun måtte ha bedre kontroll over hva hun snakka om. Jeg ble så utrooooolig sint på Camilla's vegne, men jeg bet tennene sammen, smilte og sa "Jeg skal ikke stå her og krangle med deg om hva som ble sagt, for jeg var ikke her, så det blir bare frekt. Men jeg beklager, og skal gi beskjeden videre". Midt inni tala mi avbrøt hun meg med å si "ikke stå der og smil og si sånt!" Da ble jeg målløs. Hva FAEN skal jeg gjøre da?!
Jeg kan si deg hva jeg hadde lyst til å gjøre. Spytte henne i trynet.
Senere på dagen, da Camilla kom på jobb, og jeg fortalte henne om hva som hadde skjedd, ble hun forbanna, for hun hadde sett at denne kunden tok skjerfet fra søyla der det skulle henge, sammen med de andre, og hun hadde til og med spurt om hva det kosta, og Camilla hadde sagt at det var 99 kroner for det, og at hun kunne få to for 149.
Dama er flyvertinne. Det underbygger ALLE mine fordommer mot flyvertinner. De ser så glossy og koselige ut, men de er BITCHES! Det er mulig de er hyggelige på flyturen, men på privaten tar de igjen for alt dritt de selv må ta imot på jobb.
Jeg er dårlig på å huske ansikt, og i sånne tilfeller er det en velsignelse. Problemet er at jeg ikke har glemt ansiktet hennes. Og kommer nok ikke til å gjøre det heller.
