Tradisjonen tro er jeg hjemme i jula, på en plass der "ingen skulle tru at nokon kunne bu". Godt å være hjemme, men også godt å tenke at jeg ikke bor her hele året.
Tradisjonen tro var jeg med på den hedenske skikken solsnu i går kveld, der vi tente bål, spiste julekaker og drakk gløgg, og selvsagt sang "no livnar det i lundar".
Tradisjonen tro er det mamma som gjør det aller meste av juleforberedelsene, jeg prøver å hjelpe til, men det er sååå godt å sove lenge. =P
Tradisjonen tro skal vi ha familieselskap den 1. juledag, men mot normalt skal vi spise brunch, ikke ribbe. Gleder meg!
God jul =)
fredag 23. desember 2011
søndag 11. desember 2011
den gang da
Da jeg var liten, trodde jeg på alt jeg ble fortalt. Gjør ikke alle barn det? Kom på et eksempel mens jeg leste til historie-eksamen.
Vi hadde noen nabojenter som passa oss smårollingene av og til, og de fortalte oss at når vi så et fly på himmelen, så skulle vi se opp på det og vinke, så kom de til å kaste ut godteri til oss. Vi vinka så armene nesten gikk ut av ledd, men det kom aldri noe godteri. Det viste seg å være en myte, eller noe de rett og slett bare hadde funnet på for å få oss til å se ut som idioter.
Det viser seg at de sikkert har fått høre det samme da de var yngre, og videre bakover i generasjonene, for myten har en opprinnelse, og det var dette jeg fant ut da jeg leste om den kalde krigen.
Under Berlin-blokaden opprettet USA, Storbritannia og Frankrike en flybro inn til vest-Berlin for å få inn forsyninger på alliert side. Enkelte av de amerikanske pilotene knyttet små pakker med sjokolade og godterier til små fallskjermer som de slapp ut av flyene til barna i vest-Berlin.
Så da var det litt sannhet i det likevel da...
Vi hadde noen nabojenter som passa oss smårollingene av og til, og de fortalte oss at når vi så et fly på himmelen, så skulle vi se opp på det og vinke, så kom de til å kaste ut godteri til oss. Vi vinka så armene nesten gikk ut av ledd, men det kom aldri noe godteri. Det viste seg å være en myte, eller noe de rett og slett bare hadde funnet på for å få oss til å se ut som idioter.
Det viser seg at de sikkert har fått høre det samme da de var yngre, og videre bakover i generasjonene, for myten har en opprinnelse, og det var dette jeg fant ut da jeg leste om den kalde krigen.
Under Berlin-blokaden opprettet USA, Storbritannia og Frankrike en flybro inn til vest-Berlin for å få inn forsyninger på alliert side. Enkelte av de amerikanske pilotene knyttet små pakker med sjokolade og godterier til små fallskjermer som de slapp ut av flyene til barna i vest-Berlin.
Så da var det litt sannhet i det likevel da...
onsdag 7. desember 2011
julegaveønsker
Jeg har endelig komt på et par ting jeg ønsker meg til jul:
1. kokebøker av Julia Child
2. ei bok som heter "Redesign" av Henrietta Thompson
3. ei bok som heter "Interiør og romkunnskap" av Gunvor Øverland Bergan.
Alle disse kan finnes på www.capris.no, som jeg tror er den billigste måten å få tak i de på, i alle fall har jeg kjøpt alle historie-bøkene mine der og spart mye penger.
Og så ønsker jeg meg virkelig LP-plater. Gode, gamle, fra 40- og 50-tallet. Ikke norske, helst =P
1. kokebøker av Julia Child
2. ei bok som heter "Redesign" av Henrietta Thompson
3. ei bok som heter "Interiør og romkunnskap" av Gunvor Øverland Bergan.
Alle disse kan finnes på www.capris.no, som jeg tror er den billigste måten å få tak i de på, i alle fall har jeg kjøpt alle historie-bøkene mine der og spart mye penger.
Og så ønsker jeg meg virkelig LP-plater. Gode, gamle, fra 40- og 50-tallet. Ikke norske, helst =P
fredag 2. desember 2011
Eksamen
I går var min første eksamen siden 2004... Nyere historie etter 1850 var faget, og jeg følte jeg var godt forberedt. Det jeg tydeligvis ikke var forberedt på var situasjonen. Alle rundt meg begynte å skrive på de gule arkene med en gang, jeg skrev kladd. Oppgavene jeg kunne velge mellom var:
Jeg har faktakunnskap i alle fall. Og jeg mener jeg viste at jeg hadde litt oversikt. Håper jeg. Tror kanskje jeg står likevel... =)
"hvorfor brøt det ut ny verdenskrig i 1939?"
Eller:
"Gjør kort rede for hva som karakteriserer den sosialdemokratiske orden. Drøft deretter hvorfor denne ordenen tok slutt mot slutten av 1970-tallet."
På forhånd hadde jeg sagt til alle jeg kjenner at jeg kom aldri i livet til å skrive en oppgave om norske forhold med mindre den internasjonale oppgaven handla om den russiske revolusjonen. Så da jeg så oppgavene, begynte jeg først å skrive et tankekart rundt den første, om 2. verdenskrig. Tankerekken ble avbrutt av et sitat fra Berge Furre-boka mi,
"Det var oljen som reddet oss".
Da begynte jeg heller å skrive tankekart rundt den andre oppgaven. Jeg kom på mer og mer, og underveis hadde jeg en følelse av at jeg endelig hadde forstått EEC-striden på 60/70-tallet, og forholdet mellom Norge og EFTA, NATO og EØS...
Så leste jeg oppgaveteksten en gang til. "Gjør kort rede for..." Jeg hadde brukt tre sider på redegjørelse. Og drøftinga ble heller dårlig, da jeg innså at det kapitlet i Berge Furre som ble ofra kvelden før til fordel for en gjennomgang av det store hamskiftet, var det kapitlet som omhandlet oljefunn og slutten av 70-tallet.
Jeg sat lenge og vurderte hva jeg skulle skrive på slutten der. Jeg visste jo ingenting om hva som skjedde i Europa på 70-tallet. Eller i Norge, for den del. Jeg prøvde å tenke meg til hva som kunne ha skjedd. Så kom jeg på dette sitatet, som jeg hadde skrevet ned i tankekartet mitt. "Det var oljen som reddet oss". Okei, da må en gå ut ifra at vi måtte reddes fra noe, og i denne sammenhengen måtte det nødvendigvis være et økonomisk problem. Jeg skrev litt om at det var krise i Europa, og siden vi nå var tilknytta EU gjennom EØS, så ble vi påvirket av dette også.
Jeg sjekket dette da jeg kom hjem; satt lenge med boka i fanget og lurte på om jeg skulle åpne den og kanskje få bekrefta at jeg definitivt kom til å stryke. Men det er vel bedre å vite sånn ca hvor en står enn å gå og grue seg til sensurdatoen 22. desember. Jeg åpna boka, og leste overskriftene i index'en. Overskrifta for kapitlet jeg ikke hadde lest var "Oljealder og kriseår 1973-1981". Puh. Det var krise.
Jeg trodde fortsatt at det ikke var godt nok det jeg hadde skrevet, jeg følte ikke at jeg hadde drøfta nok, og antageligvis brukt for mye plass på redegjørelsen. Men da jeg kom hjem fra jobb i går kveld fant jeg ut at det eksisterer en sensurveiledning, som ble lagt ut på it's learning etter eksamen. Der kan du sjekke hva sensor vil legge vekt på når han skal bedømme oppgaven, og hva minstekravene er.
For å få bestått eksamen, må kandidaten ha en del relevante faktakunnskaper som viser et minimum av kunnskap om temaet. Det betyr at vedkommende i det minste gir en viss redegjørelse for hva som karakteriserte den sosialdemokratiske orden. De som ikke består, mangler både faktakunnskap og oversikt.
onsdag 30. november 2011
Siste lesedag før eksamen
Eller for å si det som det er: siste dag før eksamen. Jeg tror ikke det jeg leser i dag kommer til å sitte til i morra uansett. Skal gå gjennom notatene i kveld, men har bevilget meg litt fri og en tur til det som forhåpentligvis er framtida. IKEA...
Jeg gikk gjennom rom for rom, så for meg å bo i de små leilighetene på 25 kvm, mange av leilighetene var pynta til jul, med røde kubbelys, rødrutete sengesett og fake peis på tv'en. Så utrolig koselig. Tror ikke det finnes noen bedre plass å være enn i disse rommene når det renner fritt fra himmelen ute.
Det slo meg da jeg stod i kø for å betale at det er mange som skal pusse opp og kjøpe nytt til jul. I køa ved siden av meg stod en dame med ei stor vogn full av esker og gulvtepper. Ved siden av henne stod tre jenter som så ut som trillinger bakfra, alle med langt blondt hår som hadde vært fletta, så de hadde krøller, men et par cm stritt hår i tuppene. Da de snudde seg så jeg derimot at de ikke akkurat var jenter, heller damer på min alder og eldre, med den vanlige gulbrune fargen du får av litt for mye solarium. Det jeg la merke til var at de handlet alt det som gjør IKEA litt "white trash". Hvite fluffy gulvtepper, en stor vase med lange falske blomster til å stå på gulvet, store gjennomsiktige krukker til te-lys, og selvsagt te-lys med forskjellige dufter. Det billigste IKEA har å by på. Ikke at det er noe galt med det i utgangspunktet; jeg kan jo ikke si noe galt om ting jeg selv kjøper, rommet mitt er jo en heller dårlig IKEA-reklame selv.
Hva jeg kjøpte, spør du? Ei matte til badet, noen kubbelys, pepperkakedeig, noen kakeformer i papir og ei lyslenke til vinduet mitt. =)
<3 IKEA
Jeg gikk gjennom rom for rom, så for meg å bo i de små leilighetene på 25 kvm, mange av leilighetene var pynta til jul, med røde kubbelys, rødrutete sengesett og fake peis på tv'en. Så utrolig koselig. Tror ikke det finnes noen bedre plass å være enn i disse rommene når det renner fritt fra himmelen ute.
Det slo meg da jeg stod i kø for å betale at det er mange som skal pusse opp og kjøpe nytt til jul. I køa ved siden av meg stod en dame med ei stor vogn full av esker og gulvtepper. Ved siden av henne stod tre jenter som så ut som trillinger bakfra, alle med langt blondt hår som hadde vært fletta, så de hadde krøller, men et par cm stritt hår i tuppene. Da de snudde seg så jeg derimot at de ikke akkurat var jenter, heller damer på min alder og eldre, med den vanlige gulbrune fargen du får av litt for mye solarium. Det jeg la merke til var at de handlet alt det som gjør IKEA litt "white trash". Hvite fluffy gulvtepper, en stor vase med lange falske blomster til å stå på gulvet, store gjennomsiktige krukker til te-lys, og selvsagt te-lys med forskjellige dufter. Det billigste IKEA har å by på. Ikke at det er noe galt med det i utgangspunktet; jeg kan jo ikke si noe galt om ting jeg selv kjøper, rommet mitt er jo en heller dårlig IKEA-reklame selv.
Hva jeg kjøpte, spør du? Ei matte til badet, noen kubbelys, pepperkakedeig, noen kakeformer i papir og ei lyslenke til vinduet mitt. =)
<3 IKEA
mandag 28. november 2011
LOL
Hentet fra fellesbloggen:
Håvard er jo kjent for å både være stor i kjeften og ivrig på å vedde. Jeg tror flere bloggere var tilstede under en festlig tilstelning tidligere i år. Der var også Kjersti. Hun mente at Rosenborg skulle greie å komme over Enga i årets tippeliga, og var villig til å vedde 500 spenn på dette. Håvard uttalte:
Tabellen viser nå at Håvard er 500 kroner fattigere.
Håvard er jo kjent for å både være stor i kjeften og ivrig på å vedde. Jeg tror flere bloggere var tilstede under en festlig tilstelning tidligere i år. Der var også Kjersti. Hun mente at Rosenborg skulle greie å komme over Enga i årets tippeliga, og var villig til å vedde 500 spenn på dette. Håvard uttalte:
- "Jeg kan jo nesten ikke si ja til dette, du er jo fattig og har sikkert ikke råd til å tape. Jeg kan ikke TA pengene dine, får dårlig samvittighet".
Tabellen viser nå at Håvard er 500 kroner fattigere.
mandag 14. november 2011
Jeg tror jeg har bestemt meg...
Jeg vil gå på interiør-linja på Idefagskolen. JA!
Har nettopp lest litt av bloggen til ei som gikk på skolen tidligere, som fikk jobb i en kjede som heter "the one" i BAHRAIN! Og en annen som fikk min drømmejobb, som VM på IKEA!
Oh yes!
Har nettopp lest litt av bloggen til ei som gikk på skolen tidligere, som fikk jobb i en kjede som heter "the one" i BAHRAIN! Og en annen som fikk min drømmejobb, som VM på IKEA!
Oh yes!
søndag 13. november 2011
Birthdayweek, day 5-7
Ble litt distrahert på bursdagen, så fikk ikke skrevet noe =)
Selve dagen var jeg på jobb, før jeg gikk på Løkka og hadde en aldri så liten bursdagsfeiring sammen med den harde kjernen av Trondheims-vennene mine! Kjempekoselig kveld, selv om den ble kort. Da jeg kom hjem senere, hadde Kari og Tina pynta kaka de lagde til meg, og vi spiste den sammen med Andy, Kerrin og Håkon. =) Fikk også besøk av to fulle fjordinger, men det er en annen historie! =)
Lørdag var det jobb, og så rett til min egen bursdagsfest hos Heidi og Håvard. Fikk en fantastisk bok; "Hvordan bli en masterchef", som skal brukes flittig! God kveld med gode venner, og en liten tur på Blæst og så WokAway, selvsagt =)
Birthdayweek avsluttes offisielt ikveld på kino sammen med E. =)
Selve dagen var jeg på jobb, før jeg gikk på Løkka og hadde en aldri så liten bursdagsfeiring sammen med den harde kjernen av Trondheims-vennene mine! Kjempekoselig kveld, selv om den ble kort. Da jeg kom hjem senere, hadde Kari og Tina pynta kaka de lagde til meg, og vi spiste den sammen med Andy, Kerrin og Håkon. =) Fikk også besøk av to fulle fjordinger, men det er en annen historie! =)
Lørdag var det jobb, og så rett til min egen bursdagsfest hos Heidi og Håvard. Fikk en fantastisk bok; "Hvordan bli en masterchef", som skal brukes flittig! God kveld med gode venner, og en liten tur på Blæst og så WokAway, selvsagt =)
Birthdayweek avsluttes offisielt ikveld på kino sammen med E. =)
torsdag 10. november 2011
Birthdayweek, day 4
Jeij! nå nærmer det seg virkelig 29, gitt. Jeg har fått to gaver allerede; M&M's og et strålende bursdagskort fra Britt Eva der hun sammenligner meg med årgangsvin (veldig grei sammenligning, spør du meg!), og en pent innpakka sixpack med PepsiMax fra Kari og Tina =)
Let the fun begin =)
BIRTHDAY!!! =) =) =)
Let the fun begin =)
BIRTHDAY!!! =) =) =)
onsdag 9. november 2011
Birthdayweek, day 3
Dagen begynte strålende med ei sprøyte i ræva. Slå den. =P
Har fått lest litt, jobbet litt, og ikke blitt lotto-millionær i dag heller.
Nærmer seg bursdag nå! Jeg storgleder meg, har skrevet på facebook at alle mine venner er velkomne til å være med meg på Løkka på fredag i halv ti-tida. Da rekker jeg å komme meg hjem fra jobb og ta på meg en kjole =) Blir spennende å se hvem som dukker opp! =)
Har fått lest litt, jobbet litt, og ikke blitt lotto-millionær i dag heller.
Nærmer seg bursdag nå! Jeg storgleder meg, har skrevet på facebook at alle mine venner er velkomne til å være med meg på Løkka på fredag i halv ti-tida. Da rekker jeg å komme meg hjem fra jobb og ta på meg en kjole =) Blir spennende å se hvem som dukker opp! =)
tirsdag 8. november 2011
Birthdayweek, day 2
I dag har vært en helt vanlig dag, bortsett fra at jeg har vært på min siste gruppetime i Exfac, og faktisk skjønte litt. Det var godt. Før timen begynte sa jeg til en kompis at jeg vurderte å droppe faget, men nå skal jeg stå på med liv og lyst, og naile det! =)
Ellers intet nytt under solen.
Ellers intet nytt under solen.
Barndommens sengetøy
Sitter og ser i albumet jeg fikk til 20-årsdagen fra familien, med bilder fra oppveksten min. Ser at på dette bildet har vi samme sengesett som jeg har på den ene dyna mi akkurat nå... De lagde kvalitet på 80-tallet, det er det ingen tvil om, selv om det begynner å bli tynnslitt nå.
mandag 7. november 2011
Birthdayweek, day 1
Uka ble sparka igang med dette bildet fra Kirkenes:
I tillegg ble jeg kåret til månedens Big Smile på jobben! Jeij! =)
I tillegg ble jeg kåret til månedens Big Smile på jobben! Jeij! =)
søndag 6. november 2011
travel
Det har vært en travel uke, har jobbet 100%, hurra! Blir nesten like mye neste uke, BIRTHDAYWEEK! Håper bare den går fort, og at jeg får gjennomført planen med happenings hver dag =)
Time will tell.
Time will tell.
lørdag 29. oktober 2011
en helt vanlig kveld...
mens jeg gjør meg klar til å gå på besøk til J&J.
Jeg har fått for vane å lytte til tre sanger mens jeg gjør meg klar, ikke fordi de er spesielt happy, men jeg blir i godt humør av dem. Sært, og det kommer du også til å tenke når du får vite hvilke tre sanger det er.. men tror det er fordi jeg får så tro på menneskeheten når jeg hører dem, i tillegg til å synge med, for det er jo allsager. Okei, jeg skal avsløre hvilke tre sanger jeg snakker om. Først den jeg hører på akkurat nå; Heal the world - Michael Jackson. Deretter Do they know it's christmas og We are the world, begge Live Aid-sanger fra 1985.
Så jeg svinser rundt i min nye sateng-morgenkåpe fra H&M, og koser meg mens jeg sminker meg litt. Skal ha på en ny kjole, og har tatt på meg noe som jeg må kunne kalle vinter-parfymen min. Håper den kler meg, den er tung og god, og lukter vanilje og brazil nut. =)
God kveld!
Jeg har fått for vane å lytte til tre sanger mens jeg gjør meg klar, ikke fordi de er spesielt happy, men jeg blir i godt humør av dem. Sært, og det kommer du også til å tenke når du får vite hvilke tre sanger det er.. men tror det er fordi jeg får så tro på menneskeheten når jeg hører dem, i tillegg til å synge med, for det er jo allsager. Okei, jeg skal avsløre hvilke tre sanger jeg snakker om. Først den jeg hører på akkurat nå; Heal the world - Michael Jackson. Deretter Do they know it's christmas og We are the world, begge Live Aid-sanger fra 1985.
Så jeg svinser rundt i min nye sateng-morgenkåpe fra H&M, og koser meg mens jeg sminker meg litt. Skal ha på en ny kjole, og har tatt på meg noe som jeg må kunne kalle vinter-parfymen min. Håper den kler meg, den er tung og god, og lukter vanilje og brazil nut. =)
God kveld!
torsdag 27. oktober 2011
utdrag fra dagboka
Fant fram dagboka mi nettopp, det er en sånn dag i dag. Sist gang jeg skrev i den var 11. oktober 2009, tenkte å kanskje skrive ned noen tanker etterhvert, som jeg kanskje vil dele med bloggen om tre år...!
16.11.07:
Når eg blir voksen og får meg hus og skikkelig super-stereo med sub og bass og ka faen det heite, ska eg skru opp lyden te Keane sin Bedshaped, ligge under juletreet og grine. Høgt. Og drite i naboane. Dei drite no i meg. Jaffal her på Øren's.
25 va jævlig. Blir aldri so gale igjen. Heldigvis.
onsdag 26. oktober 2011
VGnett når nye lavmål
Sorry, Fridtjof Nygaard, men dette er det største makkverket av en artikkel jeg noen sinne har lest! At det i det hele tatt kom på trykk på VGnett, er et bevis på at noe definitivt er råttent i redaksjonen deres.
Jeg kopierer og limer inn teksten, i tilfelle den blir forbedret iløpet av natten...
Jeg kopierer og limer inn teksten, i tilfelle den blir forbedret iløpet av natten...
MANDAL (VG) Moren mener Heidi Thisland Jensens omsorg for sin ekskjæreste førte til at han drepte henne.
Paret skulle gifte seg, avlyste bryllupet, men gjenopptok kontakten.
Ifølge Jorun Thisland forbarmet datteren seg over ekskjæresten da ingen andre så ut til å ville feire 25-årsdagen hans.
- Hun flagget og kjøpte røde roser. Jeg passet sønnen hennes (9), mens de gikk på byen. Hun beroliget meg og sa hun var glad i meg. Neste morgen kom prest og politisjef på døren. - Har han drept henne? spurte barnebarn mitt da vi fortalte det hadde skjedd noe med mamma, sier Jorun Thisland.
25-åringen er tiltalt for forsettelig drap samt vold mot Heidi Thisland Jensen ved en rekke anledninger før han tok livet av henne. Førstkommende tirsdag, 1.november, starter rettsaken.
Avlyste bryllupet
De to hadde hatt et turbulent forhold. I fjor høst skulle de ha giftet seg, men bryllupet ble avlyst fordi 25-åringen var voldelig mot sin kommende brud.
- Hele familien advarte henne og fikk henne til å forstå at hun ikke måtte finne på å gifte seg med ha. Bryllupet ble avlyst i siste liten, forteller moren.
Les også:Drapsoffer varslet selv politiet
Tre dager før hun ble drept opphevet Heidi Thisland Jensen besøksforbudet som 25-åringen var i lagt etter vold mot henne.
Kontakten var gjenopprettet.
- Jeg sa. Nå må du være forsiktig! Men Heidi opphevet forbudet for å få del i omsorgen for schæferhunden Vito, som også sønnen hennes var så glad i, sier moren.
Krangel ble utløsende årsak
Lørdag 19. mars feiret de mannens fødselsdag og var på pubrunde i Mandal. En krangel om oppførsel, en angivelig forsvunnet mobilteleforn og schæferhunden da de kom hjem, endte med at Jensen ble knivdrept.
- Jeg elsker deg, sa jeg til henne og hun svarte dem samme til meg, har 25-åringen forklart han sa før han flyktet da politiet kom.
Flere vitner reagerte etter det VG kjenner til på parforholdet da de møtte dem ute på byen lørdagskvelden. Da de kom hjem, tiltok krangelen. 25-åringen slo til Jensen flere ganger i boligen ved rasteplassen på Hollekleiv like øst for Mandal sentrum.
Les også:Erkjenner å ha forvoldt kjærestens død
Jensen tok med seg hunden og gikk. 25-åringen har forklart at Vito var som er barn for ham og at da Jensen dro med hunden, svartnet det. Jensen hadde til politiet tidligere forklart at hun hadde delt omsorg for hunden.
Han løp etter Jensen.
Ringte alarmsentralen
Hun hadde i mellomtiden desperat og livredd ringt politiets alarmsentral natt til 20. mars klokka 03.20
- Han prøver å følge etter, fort dere sier en oppjaget Jensen til politiets operasjonssentral.
- Hva heter du for noe?
- Heidi Thisland, Mandal. Fort dere, fort dere, jeg blir drept hvis ikke.
- Ja, men du må være snill å gi meg så jeg skjønner hva du sier, Heidi.
Thisland repeterer adressen og operasjonslederen spør om.
- Ja. Fort deg. Han holder på å drepe meg, svarer hun før adressen repeteres en gang til.
- Jeg er hjemme.
- Ja, bare vær der så kommer vi, avslutter politiet.
25-åringen tok igjen Jensen etter 100 meter. Der tildelte han henne ytterligere slag og stakk henne med kniven han fant i huset hennes. Hun ble også utsatt for kvelning.
Ble funnet døende
Politipatruljen som ble varslet brukte tre minutter og 45 sekunder frem til stedet Thisland Jensen ble funnet døende. To vitner så drapet og meldte seg for politiet.
- Jeg hørte skrik og roping og så henne bli utsatt for vold. Deretter satte han seg ned med hunden og tok en røyk, fortalte vitnet.
Da hadde gjerningsmannen rømt på blodige bare bein som avsatte fotavtrykk i asfalten klangs fluktruten. Politiet mistenkte raskt 25-åringen. Han ble funnet i sin fars hus og forsøkte å trekke dyna over hodet da politiet pågrep ham.
- Jeg ville drepe hunden, som hun ville ta fra meg, Den betydde alt for meg, den har vært med meg i medgang og motgang. Hun kom i mellom og jeg stakk i ren affekt. Hun brølte: - Du har knivstukket meg.
- Ville ramme hunden
25-åringen har forklart at han var ved hennes side til han så politiet komme, da flyktet han.
Forsvarer Sigurd J. Klomsæt mener det hele var en lei hendelse som fikk et tragisk utfall, og at klienten ikke er en drapsmann.
- Han har ikke erkjent drap, men har erkjent å ha forvoldt en annen person død. Han hadde opprinnelig til hensikt å ramme hunden, ikke henne, sier Klomsæt.
Ifølge Jorun Thisland forbarmet datteren seg over ekskjæresten da ingen andre så ut til å ville feire 25-årsdagen hans.
- Hun flagget og kjøpte røde roser. Jeg passet sønnen hennes (9), mens de gikk på byen. Hun beroliget meg og sa hun var glad i meg. Neste morgen kom prest og politisjef på døren. - Har han drept henne? spurte barnebarn mitt da vi fortalte det hadde skjedd noe med mamma, sier Jorun Thisland.
25-åringen er tiltalt for forsettelig drap samt vold mot Heidi Thisland Jensen ved en rekke anledninger før han tok livet av henne. Førstkommende tirsdag, 1.november, starter rettsaken.
Avlyste bryllupet
De to hadde hatt et turbulent forhold. I fjor høst skulle de ha giftet seg, men bryllupet ble avlyst fordi 25-åringen var voldelig mot sin kommende brud.
- Hele familien advarte henne og fikk henne til å forstå at hun ikke måtte finne på å gifte seg med ha. Bryllupet ble avlyst i siste liten, forteller moren.
Les også:Drapsoffer varslet selv politiet
Tre dager før hun ble drept opphevet Heidi Thisland Jensen besøksforbudet som 25-åringen var i lagt etter vold mot henne.
Kontakten var gjenopprettet.
- Jeg sa. Nå må du være forsiktig! Men Heidi opphevet forbudet for å få del i omsorgen for schæferhunden Vito, som også sønnen hennes var så glad i, sier moren.
Krangel ble utløsende årsak
Lørdag 19. mars feiret de mannens fødselsdag og var på pubrunde i Mandal. En krangel om oppførsel, en angivelig forsvunnet mobilteleforn og schæferhunden da de kom hjem, endte med at Jensen ble knivdrept.
- Jeg elsker deg, sa jeg til henne og hun svarte dem samme til meg, har 25-åringen forklart han sa før han flyktet da politiet kom.
Flere vitner reagerte etter det VG kjenner til på parforholdet da de møtte dem ute på byen lørdagskvelden. Da de kom hjem, tiltok krangelen. 25-åringen slo til Jensen flere ganger i boligen ved rasteplassen på Hollekleiv like øst for Mandal sentrum.
Les også:Erkjenner å ha forvoldt kjærestens død
Jensen tok med seg hunden og gikk. 25-åringen har forklart at Vito var som er barn for ham og at da Jensen dro med hunden, svartnet det. Jensen hadde til politiet tidligere forklart at hun hadde delt omsorg for hunden.
Han løp etter Jensen.
Ringte alarmsentralen
Hun hadde i mellomtiden desperat og livredd ringt politiets alarmsentral natt til 20. mars klokka 03.20
- Han prøver å følge etter, fort dere sier en oppjaget Jensen til politiets operasjonssentral.
- Hva heter du for noe?
- Heidi Thisland, Mandal. Fort dere, fort dere, jeg blir drept hvis ikke.
- Ja, men du må være snill å gi meg så jeg skjønner hva du sier, Heidi.
Thisland repeterer adressen og operasjonslederen spør om.
- Ja. Fort deg. Han holder på å drepe meg, svarer hun før adressen repeteres en gang til.
- Jeg er hjemme.
- Ja, bare vær der så kommer vi, avslutter politiet.
25-åringen tok igjen Jensen etter 100 meter. Der tildelte han henne ytterligere slag og stakk henne med kniven han fant i huset hennes. Hun ble også utsatt for kvelning.
Ble funnet døende
Politipatruljen som ble varslet brukte tre minutter og 45 sekunder frem til stedet Thisland Jensen ble funnet døende. To vitner så drapet og meldte seg for politiet.
- Jeg hørte skrik og roping og så henne bli utsatt for vold. Deretter satte han seg ned med hunden og tok en røyk, fortalte vitnet.
Da hadde gjerningsmannen rømt på blodige bare bein som avsatte fotavtrykk i asfalten klangs fluktruten. Politiet mistenkte raskt 25-åringen. Han ble funnet i sin fars hus og forsøkte å trekke dyna over hodet da politiet pågrep ham.
- Jeg ville drepe hunden, som hun ville ta fra meg, Den betydde alt for meg, den har vært med meg i medgang og motgang. Hun kom i mellom og jeg stakk i ren affekt. Hun brølte: - Du har knivstukket meg.
- Ville ramme hunden
25-åringen har forklart at han var ved hennes side til han så politiet komme, da flyktet han.
Forsvarer Sigurd J. Klomsæt mener det hele var en lei hendelse som fikk et tragisk utfall, og at klienten ikke er en drapsmann.
- Han har ikke erkjent drap, men har erkjent å ha forvoldt en annen person død. Han hadde opprinnelig til hensikt å ramme hunden, ikke henne, sier Klomsæt.
søndag 23. oktober 2011
julegaveønskeliste
Min drømme-julegave... en platespiller <3 og masse plater med musikk fra mellomkrigstida og utover. Sånn som denne:
eller denne:
eller denne:
lørdag 22. oktober 2011
data-drøm på Dragvoll
Her en dag da jeg satt på en lesesal på Dragvoll, la jeg merke til at fyren ved siden av meg hadde en slags laptop som du kunne ta av skjermen på, og bruke den som ipad/touch-skjerm. Hvis du skjønner. Det så ut som noe tatt fra en fremtidsfilm på 80-tallet, med andre ord noe som burde være vanlig i dag.
Det slo meg at jeg ikke egentlig visste om jeg har touchskjerm på min laptop. Tenk om jeg hadde hatt den i flere år og så plutselig funnet ut noe sånt liksom. Så jeg sjekka. Jeg måtte jo det.
Jeg har ikke touch-skjerm.
Vil ha.
Det slo meg at jeg ikke egentlig visste om jeg har touchskjerm på min laptop. Tenk om jeg hadde hatt den i flere år og så plutselig funnet ut noe sånt liksom. Så jeg sjekka. Jeg måtte jo det.
Jeg har ikke touch-skjerm.
Vil ha.
onsdag 19. oktober 2011
Den første snøen
Dagene går fort når en skriver semesteroppgave. Det er plutselig snart november, og da jeg tilfeldigvis så gjennom bildene mine på facebook i går, la jeg merke til et bilde av det første snøfallet i fjor. Det var 20. oktober. Så nå sitter jeg her og venter i spenning på om det skal snø i morra. Jeg håper. Har lovd meg selv at jeg ikke skal høre på julemusikk før snøen faller, for i fjor var jeg lei lenge før jul. Har også bestemt meg for å ikke spise marsipan før snøen kommer. Oyoyoy, så jeg gleder meg!
Men denne sangen tillater jeg meg selv å høre på, selv om den frembringer julefølelse:
Kom snø!
Men denne sangen tillater jeg meg selv å høre på, selv om den frembringer julefølelse:
Kom snø!
tirsdag 11. oktober 2011
hurra!
Hurra for gode leger, sier jeg bare! =)
Besøkte fastlegen min i dag, og det første hun sa etter at vi hadde utveksla høflighetsfraser, var "jeg vet hva det er!"
Jeg har noe som kalles "Perioral Dermatitt". Som rett og slett er et utslett, ikke kviser som jeg har trodd =)
Fikk antibiotika for 50 dager, det bør ta seg av det =)
Besøkte fastlegen min i dag, og det første hun sa etter at vi hadde utveksla høflighetsfraser, var "jeg vet hva det er!"
Jeg har noe som kalles "Perioral Dermatitt". Som rett og slett er et utslett, ikke kviser som jeg har trodd =)
Fikk antibiotika for 50 dager, det bør ta seg av det =)
mandag 10. oktober 2011
konsert igjen
Var på konsert med Antony & the Johnsons og KORK i Dødens Dal på lørdag, helt fantastisk. Slet med å holde tårene tilbake.
tirsdag 4. oktober 2011
internett er fullt av morro!
kom over dette bildet av Nidarosdomen fra slutten av 1800-tallet. Mye har forandra seg...
I've struck gold!
Jeg sitter og skriver semesteroppgave, og fikk det for meg at jeg ville vite hvor mange som utvandret fra små bygder på Vestlandet etter 1850. Jeg trengte ikke å lete lenge før jeg fant gull! Ikke mindre enn en artikkel fra Statsarkivet i Bergen om amerikafarere fra Jølster!
http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Amerikafarere-fra-Joelster
Spennende lesning, skulle nesten ønske det var dette semesteroppgava skal handle om, men dessverre så er det nok ikke det. Var ikke mange Stardølinger på lista, kjente igjen to navn som jeg vet er fra dalen; Veitebergsbakke og Fonn.
http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Amerikafarere-fra-Joelster
Spennende lesning, skulle nesten ønske det var dette semesteroppgava skal handle om, men dessverre så er det nok ikke det. Var ikke mange Stardølinger på lista, kjente igjen to navn som jeg vet er fra dalen; Veitebergsbakke og Fonn.
mandag 3. oktober 2011
søndag 2. oktober 2011
Høsten er på vei
og jeg har derfor valgt et litt mørkere image på bloggen. Regnets måned, oktober, er i gang. La det komme.
Det er etter regn at fuglene synger.
Bjørnstjerne Bjørnson
Anbefaling
De fleste som er kjent i Trondheim kan vel enes om at Bakklandet er noe for seg selv. Fra slum-område til langt inn på 1800-tallet, til den hippeste bydelen i 2011. Her finner du brukt-butikker, redesign-butikker, kaféer med god kaffe og god stemning, og Antikvariatet. Alt innkapslet i ei brosteinsgate med sykkel-felt på begge sider (jeg er vel ikke den eneste som har lært det the hard way).
Antikvariatet. For å komme dit må du gå gjennom en liten fortauskafé som heter Rabarbra, gjennom en lang anonym gang, før du blir møtt av en rikholdig bar som til og med serverer mjød, og et kafélokale der alle veggene er dekket av gamle bøker, magasiner og lignende. Alt til salgs. Jeg fant et Bamse-blad fra mitt fødselsår, som jeg sterkt vurderer å gå tilbake og kjøpe. =)
God stemning, god musikk (jazz-preg, og da mener jeg ikke moderne jazz), hyggelige ansatte og godt drikke. Til og med jeg, som ikke drikker øl, likte cideren deres, som ikke akkurat smakte Sommersby.
Anbefales på det sterkeste!
Antikvariatet. For å komme dit må du gå gjennom en liten fortauskafé som heter Rabarbra, gjennom en lang anonym gang, før du blir møtt av en rikholdig bar som til og med serverer mjød, og et kafélokale der alle veggene er dekket av gamle bøker, magasiner og lignende. Alt til salgs. Jeg fant et Bamse-blad fra mitt fødselsår, som jeg sterkt vurderer å gå tilbake og kjøpe. =)
God stemning, god musikk (jazz-preg, og da mener jeg ikke moderne jazz), hyggelige ansatte og godt drikke. Til og med jeg, som ikke drikker øl, likte cideren deres, som ikke akkurat smakte Sommersby.
Anbefales på det sterkeste!
onsdag 28. september 2011
Min favoritt-butikk
Jeg elsker bokhandler. Spesielt nye bokhandler, eller ny-oppussede, som Norli på Solsiden er nå. Lukta når jeg går inn, alt lukter nytt og velkommende, trykksverte og papir. Der er gamle venner i hyllene på hver en vegg, hvert et bord. Og nye venner, som jeg alltid kommer hjem med, til tross for at jeg ikke har plass til flere.
Der er så mange farger og fine fronter på bøkene, uttrykket "never judge a book by it's cover" oppstod nok av en forfatter som ikke tok seg råd til en fargerik og oppmerksomhets-hungrig framside.
Jeg skulle ønske denne lukten av nye bøker kunne kapsles inn og spres i biblioteker, som dessverre ikke lukter like godt. Eventuelt skulle jeg ønske at det gikk an å sitte og lese i bokhandelen, bare slenge seg ned i en god stol og stenge verden ute.
Skal en tur innom bokhandelen nå; den er som et dop, denne lukta!
Der er så mange farger og fine fronter på bøkene, uttrykket "never judge a book by it's cover" oppstod nok av en forfatter som ikke tok seg råd til en fargerik og oppmerksomhets-hungrig framside.
Jeg skulle ønske denne lukten av nye bøker kunne kapsles inn og spres i biblioteker, som dessverre ikke lukter like godt. Eventuelt skulle jeg ønske at det gikk an å sitte og lese i bokhandelen, bare slenge seg ned i en god stol og stenge verden ute.
Skal en tur innom bokhandelen nå; den er som et dop, denne lukta!
mandag 26. september 2011
Teknologiske legetimer og ivrig tannlege.
Her en dag sist uke fikk jeg ikke en, men TO, innkallinger til tannlegen, med ei ukes mellomrom. "WTF!?!" tenkte jeg, men da jeg ringte og sjekka opp i det, var de superhyggelige og fortalte at det var flere som hadde fått to, og jeg fikk velge når det passet best. Dette var tannlegen som i fjor sendte assistenten sin ut for å "bestille den bilen jeg har sett på". =P
Nå har teknologien kommet så langt at en nesten ikke trenger å ha noe menneskelig kontakt i det hele tatt. Og dersom du trodde at den meldinga her skulle ta ei stygg vending nå, tar du skammelig feil (skam deg!). Jeg har nettopp bestilt time hos legen min via SMS. Dvs, jeg har sendt en SMS og spurt om jeg kan få en time på en onsdag i nærmeste fremtid, så får vi se hva svaret blir i morra. Jeg må få gjort noe med dette utslettet (jeg liker å kalle det det, i stedet for kviser) som bare sprer seg i ansiktet mitt uansett hva jeg gjør.
Eneste teknologien som ikke funker for meg er nextgentel sin...
Nå har teknologien kommet så langt at en nesten ikke trenger å ha noe menneskelig kontakt i det hele tatt. Og dersom du trodde at den meldinga her skulle ta ei stygg vending nå, tar du skammelig feil (skam deg!). Jeg har nettopp bestilt time hos legen min via SMS. Dvs, jeg har sendt en SMS og spurt om jeg kan få en time på en onsdag i nærmeste fremtid, så får vi se hva svaret blir i morra. Jeg må få gjort noe med dette utslettet (jeg liker å kalle det det, i stedet for kviser) som bare sprer seg i ansiktet mitt uansett hva jeg gjør.
Eneste teknologien som ikke funker for meg er nextgentel sin...
onsdag 21. september 2011
dagene flyr...
når en har det gøy. Jeg er høst-yr for tida, skjønner ikke helt hvorfor. Det lukter høst i den friske, skarpe lufta, og jeg ser frem til cup-finale og den første snøen om ikke så altfor lenge.
Har kommet i gang med semesteroppgaven i EXFAC0008, holder på med den vanskeligste delen; argumentasjonsanalysen. Tror jeg skal klare å bullshitte meg til en stå-karakter.
Sist helg var jeg på loppemarked på Bispehaugen skole sammen med Kari og Tina. Jeg fant ikke noe særlig av verdi, bortsett fra en metallboks som jeg falt pladask for. Helt sikkert en billig turist-greie, men likevel fin!
Det jeg skjønte etter at vi hadde vært inne i gymsalen og kikka, var at hovedattraksjonen på sånne arrangement selvsagt er kakesalget. Det er alltid foreldre som har bakt, og det er ALLTID gode sjokoladeplatekaker der. Jeg storkoste meg! Pølse med brød hadde de òg! JOY! Kanskje dette blir en ny regelmessig søndagsaktivitet? Er stadig vekk loppemarked rundt om i byen.
I kveld har jeg og Kari vært på catwalk-show i Olavshallen. Det var...opplysende.
Har kommet i gang med semesteroppgaven i EXFAC0008, holder på med den vanskeligste delen; argumentasjonsanalysen. Tror jeg skal klare å bullshitte meg til en stå-karakter.
Sist helg var jeg på loppemarked på Bispehaugen skole sammen med Kari og Tina. Jeg fant ikke noe særlig av verdi, bortsett fra en metallboks som jeg falt pladask for. Helt sikkert en billig turist-greie, men likevel fin!
I kveld har jeg og Kari vært på catwalk-show i Olavshallen. Det var...opplysende.
søndag 18. september 2011
Grusomt!
Leste en grusom historie på VGnett akkurat, om noe de så lettbeint kaller en "geite-massakre" i hjemkommunen min. Det er forferdelig lesning, og jeg føler virkelig med bonden som eier geitene, Ole Kristian Kjøsnes. Det verste er likevel alle kommentarene fra det som for meg ser ut som by-gutter fra østlandet. Sutregutter som er redd for BMW'ene sine på Vestlandske veier. Jeg har selv møtt noen sånne på akkurat samme veistrekning, drittsekker som ikke klarte å holde lav nok fart på glatte veier, som tok speilet både på min og deres egen bil. De var bare mann nok til å kjefte på den unge jenta gjennom vinduet før de kjørte derfra.
Jeg er så møkka lei av at ALT ER BØNDENE SIN FEIL! Nå får det jaggu meg være nok! Vil dere ha kjøtt, korn og melk av aller beste kvalitet? Ikke? Merker det. Finn noen andre å spre de sure oppstøtene deres utover! Gjør som meg, skriv en blogg som ingen leser, da får dere i hvert fall ut litt aggresjon uten at det går utover noen.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10010488
Jeg er så møkka lei av at ALT ER BØNDENE SIN FEIL! Nå får det jaggu meg være nok! Vil dere ha kjøtt, korn og melk av aller beste kvalitet? Ikke? Merker det. Finn noen andre å spre de sure oppstøtene deres utover! Gjør som meg, skriv en blogg som ingen leser, da får dere i hvert fall ut litt aggresjon uten at det går utover noen.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10010488
Så lenge det er håp er det liv...
Men gi meg tre bokstaver som står i evighet
Gjør det pent og vis du kan ditt yrke.
Det er ikke T-R-O
Den lå bak meg da jeg dro
Jeg trenger ingen Gud, kun egen styrke.
Og HÅP...
Jo Nesbø
ETTERLYSNING
Har du sett hodet mitt?
Det ble sist sett hvilende søvnig på mine skuldre med litt mat rundt munnen i Dokkgata 8 i natt ved 3-tiden. Det hadde da lyst hår med litt krøller i, to grønne øyne med lilla øyenskygge og vannfast mascara rundt, og som nevnt denne munnen med wok i og rundt.
Tips mottas med takk.
Det ble sist sett hvilende søvnig på mine skuldre med litt mat rundt munnen i Dokkgata 8 i natt ved 3-tiden. Det hadde da lyst hår med litt krøller i, to grønne øyne med lilla øyenskygge og vannfast mascara rundt, og som nevnt denne munnen med wok i og rundt.
Tips mottas med takk.
lørdag 10. september 2011
Prisen for årets premieidiot: MEG!
Sist gang jeg hadde vært hjemme og satt på bussen til Trondheim igjen, hørte jeg i halvsøvne da vi kom til Heimdal at bussjåføren sa noe om nye rutetider, og litt senere hørte jeg han si at han hadde sagt feil. Jeg trodde for å være ærlig at jeg hadde drømt hele greia.
Helt til jeg kom på sentralstasjonen i dag og satte meg til å vente. Klokka ble halv åtte, den ble faktisk ti over halv før jeg sjekka rutetabellen. Da viste det seg at bussen nå går hjem kl 22.30, ikke 20.00 som det har vært i mange år.
Føler meg mer blond enn vanlig i dag.
Helt til jeg kom på sentralstasjonen i dag og satte meg til å vente. Klokka ble halv åtte, den ble faktisk ti over halv før jeg sjekka rutetabellen. Da viste det seg at bussen nå går hjem kl 22.30, ikke 20.00 som det har vært i mange år.
Føler meg mer blond enn vanlig i dag.
fredag 9. september 2011
tanker fra en HIST1250-forelesning
Dette er hva jeg skrev i pausen under forelesning idag, uten at jeg hadde merka det:
Scena om Anders er fra Oslo, 31. August. En film jeg så sammen med Britt Eva for noen dager siden, og som jeg ikke har fått ut av hodet siden. Jeg prøvde å forklare følelsene mine for filmen til ei venninne, men hun så ikke filmen på samme måte som meg. Det var helt ekstremt, jeg hadde tårer i øynene hele filmen gjennom, den var så utrolig vond og fin på samme tid. Traileren sier egentlig ikke SÅ mye om filmen, den er klippet litt feil og sånn, men jeg får frysninger...
Scena der Anders sitter på cafè og lytter til samtalene rundt seg, sånn har jeg det nå. Jentene bak meg klager over at valgomaten har sagt at de kan stemme både SV og AP ved valget, den ene er irritert over at foreleseren ikke har nok notater som legges ut på it's learning. Foran meg snakker de om middag. Ei vil ha tips om hva hun skal ha til middag. Det må IKKE være fisk. De er uenige om karri er godt. Han søte gutten fra exfac-forelesningen sitter skrått bak meg, jeg håper han har sett meg.
Nå snakker de om kjøttkaker.
Fikk sms fra Handel og Kontor, minne om at det er valg på mandag, og at vårt svar er mer demokrati. Liker ikke å ha telefonen framme under forelesning, men venter på telefon fra nextgentel, og hvis de ringer MÅ jeg ta den.
Pausen er over og jeg føler meg usynlig.
Scena om Anders er fra Oslo, 31. August. En film jeg så sammen med Britt Eva for noen dager siden, og som jeg ikke har fått ut av hodet siden. Jeg prøvde å forklare følelsene mine for filmen til ei venninne, men hun så ikke filmen på samme måte som meg. Det var helt ekstremt, jeg hadde tårer i øynene hele filmen gjennom, den var så utrolig vond og fin på samme tid. Traileren sier egentlig ikke SÅ mye om filmen, den er klippet litt feil og sånn, men jeg får frysninger...
torsdag 8. september 2011
mamma
Satt på forelesning en dag, og åpna notatboka til ny side, da jeg la merke til et ark som lå midt inni boka, som jeg ikke hadde sett før. Jeg dro det ut og holdt på å begynne å grine for meg selv. Det var et A4-ark som lå på senga mi en gang jeg kom hjem til foreldrene mine.
Glad i deg også, mamma <3
Og jeg gleder meg MASSE til å komme hjem på søndag!
Glad i deg også, mamma <3
Og jeg gleder meg MASSE til å komme hjem på søndag!
tirsdag 6. september 2011
gamlishumor
Den her har jeg leita lenge etter! Fra en av mine favoritt-video-opptak da jeg var liten. 12 år i alle fall, det er vel "liten", eller hva, Ingeborg? =P
Halvdan Sivertsen er heeeeeelt konge!
Halvdan Sivertsen er heeeeeelt konge!
søndag 4. september 2011
Om Norge etter 22.07.11
Fikk tilsendt en link til en artikkel i svenske Expressen fra Tina i dag. Følte det var så fint skrevet at jeg ville dele det med dere som kanskje ikke har lest det:
Norrmännen bekämpar ondskan genom att stå fast vid vilka de är
Jag funderar i
flera dagar på vad det egentligen var Jens Stoltenberg sa. Inte i sitt
första tal i Oslo domkyrka, det som alla har hört och tror att jag talar
om, utan det på minnesceremonin söndagen 21 augusti, då kronprinsessan
Victoria och statsminister Reinfeldt var där.
Han sa tre ord som sammanfattade, på ett typiskt norskt sätt, hur man ska hjälpa den som har sorg.
Hur jag än funderar, blir meningen för lång. På svenska skulle den bli det.
Mord är det värsta en människa kan göra mot en annan människa, att utplåna någon för att få ta större plats själv. Under minnesceremonin i Oslo hade mördaren inget namn. Det tog över tolv minuter att läsa upp namnen på de 77 människor han tog livet av.
Den plats de tog var enorm.
77 glada bilder på leende människor, liksom fångade i flykten. Gråt och hemska skrik trängde fram i tv-rutan från publiken som bestod av anhöriga och överlevande.
Hur visste norrmännen hur de skulle hantera en så ofattbar tragedi?
Statsminister Jens Stoltenbergs tal efter de 77 bilderna är som en dikt. Korta, tunga rader av ord fyllda av betydelse.
"I dag stannar vi tiden för att minnas de döda", börjar han.
Sen tar det honom sju korta rader att bekräfta alla som tillsammans "vunnit över hatet". Först de anhöriga till de döda, och de överlevande som "inte blir kvitt bilderna, ljuden och lukterna från den svarta fredagen".
Sen räddningstjänsten och sjukvården.
Norska folket tackar han så här:
"Varje ljus har värmt
Varje tanke har tröstat
Varje ros har gett hopp"
Jag tänker på de få gånger jag hört en riktigt bra predikan. De har också innehållit väldigt få ord.
"Vi är ett litet land. Men ett stort folk", säger Stoltenberg.
Han sa tre ord som sammanfattade, på ett typiskt norskt sätt, hur man ska hjälpa den som har sorg.
Hur jag än funderar, blir meningen för lång. På svenska skulle den bli det.
Mord är det värsta en människa kan göra mot en annan människa, att utplåna någon för att få ta större plats själv. Under minnesceremonin i Oslo hade mördaren inget namn. Det tog över tolv minuter att läsa upp namnen på de 77 människor han tog livet av.
Den plats de tog var enorm.
77 glada bilder på leende människor, liksom fångade i flykten. Gråt och hemska skrik trängde fram i tv-rutan från publiken som bestod av anhöriga och överlevande.
Hur visste norrmännen hur de skulle hantera en så ofattbar tragedi?
Statsminister Jens Stoltenbergs tal efter de 77 bilderna är som en dikt. Korta, tunga rader av ord fyllda av betydelse.
"I dag stannar vi tiden för att minnas de döda", börjar han.
Sen tar det honom sju korta rader att bekräfta alla som tillsammans "vunnit över hatet". Först de anhöriga till de döda, och de överlevande som "inte blir kvitt bilderna, ljuden och lukterna från den svarta fredagen".
Sen räddningstjänsten och sjukvården.
Norska folket tackar han så här:
"Varje ljus har värmt
Varje tanke har tröstat
Varje ros har gett hopp"
Jag tänker på de få gånger jag hört en riktigt bra predikan. De har också innehållit väldigt få ord.
"Vi är ett litet land. Men ett stort folk", säger Stoltenberg.
Kan ni tänka er en svensk politiker säga det? Efter någon av de många tragedier som drabbat människor i vårt land de senaste åren?
Jag kan inte minnas att någon ens försökte säga några ord till tröst.
Det här handlar inte om mig, säger Stoltenberg i en intervju där han hålls fram som hjälte. Det är ett privilegium att få träffa anhöriga och överlevande och lyssna på dem.
Så känner också många journalister som intervjuar våldsdrabbade och anhöriga till mordoffer. Är det inte etiskt fel att tränga sig på, säger någon. Nej, det är ett privilegium, det viktigaste jag gjort i mitt yrkesliv, kan svaret bli.
Att få förtroendet att vara den som lyssnar.
Det är ju en sådan förbannelse detta, att tro att man ska lämna den som sörjer "i fred". När det inte finns någon frid längre.
Jag kan inte minnas att någon ens försökte säga några ord till tröst.
Det här handlar inte om mig, säger Stoltenberg i en intervju där han hålls fram som hjälte. Det är ett privilegium att få träffa anhöriga och överlevande och lyssna på dem.
Så känner också många journalister som intervjuar våldsdrabbade och anhöriga till mordoffer. Är det inte etiskt fel att tränga sig på, säger någon. Nej, det är ett privilegium, det viktigaste jag gjort i mitt yrkesliv, kan svaret bli.
Att få förtroendet att vara den som lyssnar.
Det är ju en sådan förbannelse detta, att tro att man ska lämna den som sörjer "i fred". När det inte finns någon frid längre.
Stoltenberg hade förstås ord för det man ska göra i stället. Det måste tas på norska:
"Du kan hjelpe.
Bak en kake. Inviter på kaffe. Gå tur sammen.
En større gave enn godhet finnes ikke."
Orden slog rakt ner i mig när jag hörde dem. De var självklara, och sen försvann de. Kunde man verkligen säga detta med att ta en promenad tillsammans med bara tre ord på norska?
Jo, man kan det, på detta världens mest bergfasta språk. Som hugget i fjället. Inget onödigt tjafs.
Gå tur sammen.
Gå bredvid en medmänniska som behöver dig.
Norrmännen bekämpar ondskan genom att stå fast vid vilka de är. Vad har vi att komma med?
Jag vill vara lika stolt över att vara svensk. Vi är också ett litet land, men är vi ett stort folk? Vågar vi vara det?
"Du kan hjelpe.
Bak en kake. Inviter på kaffe. Gå tur sammen.
En større gave enn godhet finnes ikke."
Orden slog rakt ner i mig när jag hörde dem. De var självklara, och sen försvann de. Kunde man verkligen säga detta med att ta en promenad tillsammans med bara tre ord på norska?
Jo, man kan det, på detta världens mest bergfasta språk. Som hugget i fjället. Inget onödigt tjafs.
Gå tur sammen.
Gå bredvid en medmänniska som behöver dig.
Norrmännen bekämpar ondskan genom att stå fast vid vilka de är. Vad har vi att komma med?
Jag vill vara lika stolt över att vara svensk. Vi är också ett litet land, men är vi ett stort folk? Vågar vi vara det?
tirsdag 30. august 2011
Turducken, gå og legg deg!
Dette er det syyyyykeste jeg har sett, matmessig! Det går min tidligere nevnte "turducken" en HØY GANG!
Thanksgiving, COME TO MAMA!!!
Og tuuuusen takk, Edmund, for tipset =)
God Bless America!
Thanksgiving, COME TO MAMA!!!
Og tuuuusen takk, Edmund, for tipset =)
God Bless America!
flauuuut
sitter i kantina på Dragvoll og "leser". Jeg prøver hardt å finne ut når på døgnet og i hvilken/hvilke situasjoner jeg konsentrerer meg best, og det er ikke lett. Nå har jeg sittet her og lest samme sida den siste timen.
Våkna nettopp. Ja, jeg sovna. Og sikla litt i boka. OG det sitter en veldig kjekk ung (går jeg ut ifra) gutt på nabobordet, vendt mot meg. Håper han ikke la merke til at jeg litt diskrèt prøvde å tørke av bildet av Karl Marx.
Våkna nettopp. Ja, jeg sovna. Og sikla litt i boka. OG det sitter en veldig kjekk ung (går jeg ut ifra) gutt på nabobordet, vendt mot meg. Håper han ikke la merke til at jeg litt diskrèt prøvde å tørke av bildet av Karl Marx.
søndag 28. august 2011
NOTE TO SELF!
I går på innflytningsfesten til Robert i Villa Lade bestemte jeg/vi (litt fuzzy på akkurat det der...) at jeg i en uke framover skal begynne alle facebook-statuser med "note to self". Bakgrunnen er at jeg her om dagen la merke til at oppe i høyre hjørnet på facebook-profilen min dukker det til stadighet opp en boks med "this day last year" eller "this day in (årstall)". Sist uke da jeg var skikkelig syk stod det for eksempel "This day last year: I need an eyepatch!" Sånn huska jeg at jeg hadde øyebetennelse på samme tid i fjor =P
Så poenget er at det skal bli morsomt å huske note to self-statusene neste år. Her ser vi framover! Men det må jo selvsagt være noe minneverdig, så jeg tar gjerne imot forslag fra deg/dere om hva jeg skal skrive =)
(Første gang jeg henvender meg til deg som leser og ber deg om å engasjere deg i noe helt latterlig teit, føles litt skummelt. Vil understreke at det IKKE er derfor jeg blogger!)
Note to self: Skaff regnjakke. Gjerne ei lang ei. Evt hold deg unna Bakke Bru.
Så poenget er at det skal bli morsomt å huske note to self-statusene neste år. Her ser vi framover! Men det må jo selvsagt være noe minneverdig, så jeg tar gjerne imot forslag fra deg/dere om hva jeg skal skrive =)
(Første gang jeg henvender meg til deg som leser og ber deg om å engasjere deg i noe helt latterlig teit, føles litt skummelt. Vil understreke at det IKKE er derfor jeg blogger!)
Note to self: Skaff regnjakke. Gjerne ei lang ei. Evt hold deg unna Bakke Bru.
onsdag 24. august 2011
NTNU
En uke unnagjort, den obligatoriske uka. Jeg tror jeg er voksen nok til å studere nå. Og det er deilig å faktisk skjønne hva foreleseren snakker om, mens de andre rundt meg klager over hvor vanskelig alt er! =P
Men det er travelt. Jeg har fortsatt ikke full (noen som helst, faktisk) oversikt over når jeg har forelesninger og gruppetimer etter Humstart, det får jeg forhåpentligvis vite på fredag under instituttets informasjonsmøte.
Blir vanskelig å klare å skrive akademisk etter alle de teite innlegga her, men blir vel også godt å kunne skrive tull her som en avveksling fra det seriøse.
Så langt elsker jeg å være student igjen! (spør meg igjen om en mnd når jeg ikke har penger igjen...)
Men det er travelt. Jeg har fortsatt ikke full (noen som helst, faktisk) oversikt over når jeg har forelesninger og gruppetimer etter Humstart, det får jeg forhåpentligvis vite på fredag under instituttets informasjonsmøte.
Blir vanskelig å klare å skrive akademisk etter alle de teite innlegga her, men blir vel også godt å kunne skrive tull her som en avveksling fra det seriøse.
Så langt elsker jeg å være student igjen! (spør meg igjen om en mnd når jeg ikke har penger igjen...)
søndag 21. august 2011
Exfac
Mens de andre jeg har snakket med synes exfac er dødskjedelig og tørt, liker jeg faktisk litt teksten vi skal jobbe med gjennom hele semesteret; "Samer på Dovrefjell i Vikingtiden".
Må bare forstå den rett først... og ha kontroll på alle begrepene, spesielt "fremrykningsteori" og "urfolkteori".
Må bare forstå den rett først... og ha kontroll på alle begrepene, spesielt "fremrykningsteori" og "urfolkteori".
lørdag 20. august 2011
lørdagsnostalgi
Etter ei lang uke med Humstart og Fadderuke, måtte jeg ha en kveld for meg selv. Så i kveld har jeg (bokstavlig talt) tørka støv av cd-samlinga mi, og egentlig hatt en perfekt kveld, funnet tilbake til mange gamle klassikere (i mine øyne) og sunget høyt med på sanger jeg trodde jeg hadde glemt.
For eksempel denne:
Joshua Kadison - Jessie
Så fant jeg en cd som jeg vet at jeg kjøpte på taxfree'en ("ska du vere med på taxfreen og kjøpe chips") på båten til Newcastle på klassetur i 10.klasse, i 1998! Cd'en heter Universal Music, og er gitt ut av (surprise, surprise) Universal Norge. Den første sangen er daværende Sway (Espen Lind) med When Susannah Cries, og så følger de på, den ene sangen verre enn den andre. Kan jo nevne den vi alle hørte veldig mye på, nemlig Fire Water Burn, som går sånn:
Og versjonen jeg har på cd er ikke sensurert...
Den siste sangen på cd'en var min favoritt, det var selvsagt en ballade:
If you've ever been in love - Intrigue
Jeg har funnet ut at de brente mix-cd'ene mine er rene gullgruvene, for de representerer akkurat det jeg hørte på mot slutten av 90'tallet og utover til begynnelsen av 2000-tallet da cd'ene gradvis ble erstatta av mp3. Og jeg var veeeeldig glad i å brenne mix-cd'er.
Den mest spesielle cd'en jeg fant var en som treffende nok heter "Bussmusikk 11.09.03 Trondheim-Skei". På framsida av coveret er det bilde av en buss fra Norway Bussekspress (no-way bussekspress, more like), og inni er sida delt i to av kart over midtbyen i Trondheim med nåla på Taraldsgårdsveita 2 der jeg bodde da, og kart over Stardalen. Spilleliste:
1. It's your birthday
2. Don't tell me
3. For what it's worth
4. At last
5. Wake me up inside
6. She's so high
7. There goes my hero
8. My united states of whatever
9.Sweet home Alabama
10. American life
11. Play that funky music white boy
12. Shiny happy people
13. Dancing in the moonlight
14. A thousand miles
15. Goodbye to you
16. Stum
17. En stefar
18. Fuglen
For eksempel denne:
Joshua Kadison - Jessie
Så fant jeg en cd som jeg vet at jeg kjøpte på taxfree'en ("ska du vere med på taxfreen og kjøpe chips") på båten til Newcastle på klassetur i 10.klasse, i 1998! Cd'en heter Universal Music, og er gitt ut av (surprise, surprise) Universal Norge. Den første sangen er daværende Sway (Espen Lind) med When Susannah Cries, og så følger de på, den ene sangen verre enn den andre. Kan jo nevne den vi alle hørte veldig mye på, nemlig Fire Water Burn, som går sånn:
Og versjonen jeg har på cd er ikke sensurert...
Den siste sangen på cd'en var min favoritt, det var selvsagt en ballade:
If you've ever been in love - Intrigue
Jeg har funnet ut at de brente mix-cd'ene mine er rene gullgruvene, for de representerer akkurat det jeg hørte på mot slutten av 90'tallet og utover til begynnelsen av 2000-tallet da cd'ene gradvis ble erstatta av mp3. Og jeg var veeeeldig glad i å brenne mix-cd'er.
Den mest spesielle cd'en jeg fant var en som treffende nok heter "Bussmusikk 11.09.03 Trondheim-Skei". På framsida av coveret er det bilde av en buss fra Norway Bussekspress (no-way bussekspress, more like), og inni er sida delt i to av kart over midtbyen i Trondheim med nåla på Taraldsgårdsveita 2 der jeg bodde da, og kart over Stardalen. Spilleliste:
1. It's your birthday
2. Don't tell me
3. For what it's worth
4. At last
5. Wake me up inside
6. She's so high
7. There goes my hero
8. My united states of whatever
9.Sweet home Alabama
10. American life
11. Play that funky music white boy
12. Shiny happy people
13. Dancing in the moonlight
14. A thousand miles
15. Goodbye to you
16. Stum
17. En stefar
18. Fuglen
Bryllupsfeber
Det har gått en uke siden den fantastiske helga på Steinkjer, med bryllupet til Andrèa og Lars som det store høydepunktet. Jeg var så heldig at jeg fikk komme opp fredagskvelden og hjelpe til med siste finpussen i Fylkesmannsgården der mottagelsen skulle være. For en plass! Jeg ble helt forelska i de brede karmene og spesielle tapetene fra begynnelsen av 1900-tallet.
Helt fantastiske tapeter, periodiske møbler, og masse grønne planter gjorde dette til mitt favoritt-rom i hele huset.
Det var en spesiell dag for alle som var vitne til den enorme kjærligheten Andrèa og Lars har for hverandre og sine familier og venner. Det kunne ikke ha blitt bedre. Til og med været var på brudeparets side, det var en av de vakreste helgene på lenge.
Brudeparet og deres nydelige lille sønn, Elias.
Og vi kosa oss i hagen...
Pål, Ingunn og meg.
Tone og Martin
Sigrun
Et nydelig brudepar.
Middagen var god og festen lang, det var en uforglemmelig helg på Steinkjer, og jeg er evig takknemmelig for at jeg ble invitert!
Gratulerer,
Andrèa og Lars <3
En sliten brud sent på natt
Helt fantastiske tapeter, periodiske møbler, og masse grønne planter gjorde dette til mitt favoritt-rom i hele huset.
Det var en spesiell dag for alle som var vitne til den enorme kjærligheten Andrèa og Lars har for hverandre og sine familier og venner. Det kunne ikke ha blitt bedre. Til og med været var på brudeparets side, det var en av de vakreste helgene på lenge.
Brudeparet og deres nydelige lille sønn, Elias.
Og vi kosa oss i hagen...
Pål, Ingunn og meg.
Tone og Martin
Sigrun
Et nydelig brudepar.
Middagen var god og festen lang, det var en uforglemmelig helg på Steinkjer, og jeg er evig takknemmelig for at jeg ble invitert!
Gratulerer,
Andrèa og Lars <3
En sliten brud sent på natt
tirsdag 9. august 2011
høstjakta
Da jeg våket i dag tidlig, og lufta var kald og skarp, og bare fuglesang brøt stillheten ute, ble jeg slengt tilbake i tid til min barndoms høst hjemme i dalen. En høstdag i oktober, med dugg i gresset, snø langt nedover fjellene, og morgentåke over elva.
Det var disse dagene, da jakta var i gang, jeg nå savner veldig. Jeg husker at alle mannfolka som gikk på jakt samlet seg ved butikken om morran for det jeg antar var å legge en slagplan for hvordan de skulle komme hjem med flest mulig hjort den ettermiddagen. De stilte inn walkie-talkiene på samme frekvens, og satte avsted. Vi damene var hjemme, med våre egne walkie-talkier på hele dagen, og fikk oppleve klassiske utsagn som "hvor er jeg nå!?".
Mens jeg lå og tenkte på dette i dag, snek det seg inn en duft av bruning til brun saus, og minnene fortsatte, samme type dager, søndagsskole, og så komme hjem til et hus som duftet himmelsk av lam eller stek med alt tilbehør, og hjemmelaga brun saus.
Jeg håper bare at mine framtidige barn får de samme opplevelsene.
Det var disse dagene, da jakta var i gang, jeg nå savner veldig. Jeg husker at alle mannfolka som gikk på jakt samlet seg ved butikken om morran for det jeg antar var å legge en slagplan for hvordan de skulle komme hjem med flest mulig hjort den ettermiddagen. De stilte inn walkie-talkiene på samme frekvens, og satte avsted. Vi damene var hjemme, med våre egne walkie-talkier på hele dagen, og fikk oppleve klassiske utsagn som "hvor er jeg nå!?".
Mens jeg lå og tenkte på dette i dag, snek det seg inn en duft av bruning til brun saus, og minnene fortsatte, samme type dager, søndagsskole, og så komme hjem til et hus som duftet himmelsk av lam eller stek med alt tilbehør, og hjemmelaga brun saus.
søndag 7. august 2011
Dagen derpå
Har nettopp vært ute i det herlige "høstværet" og sprunget. Ja, sprunget. Tok turen opp til nye KBS-byggeplassen, herregud, det blir MASSIVT! Satt der ei stund og roa ned og så på bygget og lurte på hvor Cubus får plass, før jeg sprang nedover Dalen Hageby, der jeg så en voksen mann tryne på sykkel, noe som var ganske morro.
Tok meg en tur innom gravplassen og gikk litt rundt der og leste datoer (enda en gang denne besettelsen med hvor gamle folk er når de dør), så sprang jeg nedover på baksida av Lademoen kirke, der jeg oppdaga en ny kafe med navn "Charlie Cafe og Kaffebar" rett ved siden av "Chaplin Frisør". Enda mer morro.
Elsker sånne dager da det er 20 grader, overskya, litt vind i trærne. Får skolestart-følelse av det! Og skolestart er jo bare ei og ei halv uke unna...
For en vakker by Trondheim er, det kommer jeg aldri over!
Tok meg en tur innom gravplassen og gikk litt rundt der og leste datoer (enda en gang denne besettelsen med hvor gamle folk er når de dør), så sprang jeg nedover på baksida av Lademoen kirke, der jeg oppdaga en ny kafe med navn "Charlie Cafe og Kaffebar" rett ved siden av "Chaplin Frisør". Enda mer morro.
Elsker sånne dager da det er 20 grader, overskya, litt vind i trærne. Får skolestart-følelse av det! Og skolestart er jo bare ei og ei halv uke unna...
For en vakker by Trondheim er, det kommer jeg aldri over!
fredag 5. august 2011
Årets konsertopplevelse
Sist tirsdagskveld var jeg på konsert med Jo Nesbø i Vår Frue kirke, i anledning Olavsfestdagene. Konserten skulle starte kl 22.30, så jeg var der en halv time før, og det var fullt. Jeg hadde jo billett, men eneste ledige plassene var heeeelt bak i kirka, uten noen som helst sikt. Jeg kunne ha grått! Hadde gleda meg så sinnsykt til å se mitt store idol, faren til Harry Hole, og mannen bak den vakre verselinja
For fortelle, det kan han. Han fortalte mye om sin far og hans overdrivelser og rett ut løgner i barndommen, den første historia var den faren pleide å fortelle ham om kveldene før sengetid, om når han satte utfor en hoppbakke uttafor Molde og hoppa lenger enn noen annen hadde gjort, og han tegna et sånt bilde at det var som om en var der og stod på sletta og så på. Han har nok lært fortellerkunsten av sin far. Hoppbakken viste seg dessverre å være latterlig liten, så liten at han aldri helt tilga sin far for å ha vist ham den i voksen alder og ødelagt illusjonen. Denne historia førte inn i en sang som heter 90-meters bakken, og etter det var det full rulle resten av kvelden.
Det ble etter hvert mange historier om Molde, om alle bedriftene de kjørte forbi med bussen ("skolebuss, ringbuss...ja, buss"), og han fortalte at den aller beste plassen å jobbe var på Sylte. Der lagde de ananasbrus. Han spurte om noen i salen hadde smakt det, og fikk mange bekreftende svar. "Hvorfor det?" var kommentaren. Så spurte han om det var noen sunnmøringer i salen, og ei som satt bak meg ropte stolt ut, men dessverre hørte ikke Jo dette. Han fortalte at på Sunnmøre drakk de pærebrus, for den var 10 øre billigere enn ananasbrusen! =)
Så tok han oss med til Bergen, til Børs Cafe, som nå er vekke. Endelig en plass jeg visste om og kunne se for meg. Han mente at de som eier Kløverhuset ikke ville assosieres med klientellet på Børs Cafe, og det skjønte han forsåvidt godt. Di Derre har en sang om denne cafeen, som han helt spontant sang, mens kompisen Lars som var med og spilte bass resten av konserten, satte seg ved pianoet og spilte.
Jeg kan se for meg at han har hentet en del inspirasjon til Harry Hole på plasser som Børs Cafe.
Tiden gikk så altfor fort når Jo snakket. Han hadde så mye å fortelle, og jeg kunne ha sittet der i timesvis og hørt på. Han tok opp igjen tråden om farens overdrivelser og ville historier i barndommen, og sammenlignet dem med mora. Som aldri løy. I alle fall var hun så ærlig at når hun først løy, så var det ingen, og minst av alle Jo, som skjønte det før det var for sent. Som den gangen hun hadde meldt ham på dansekurs på folkets hus, og sa at "alle guttene i klassen kommer til å være der". Det var de ikke. Det var veldig få gutter og en horde av det han kalte "elleve år gamle kvinnfolk", som var altfor voksne for alderen. Resultatet av dette var Rumba med Gunn:
Underveis var det ikke noe snakk om terror og Utøya, bare helt på begynnelsen, da han sa at selv om noe sånt skjer må vi kunne le, og han bestemte at i kveld skulle alle kunne le og ha det bra sammen. Litt senere trekte han likevel fram en historie han hadde med i en kronikk i New York Times etter 22.juli, markert med uthevet skrift:
A FEW days ago, before the bombing here and the shootings on Utoya Island, a friend and I were talking about how the joy of being alive always seems to go hand in hand with the sorrow that things change. Not even the brightest future can make up for the fact that no roads lead back to what came before — to the innocence of childhood or the first time we fell in love.
There is no road back to the scent of the Julys when I was young and leapt from a boulder into the ice-cold meltwater of a Norwegian fjord. No road back to when I stood, 17 years old with 10 francs in my pocket, by the harbor in Cannes, France, and watched two grown men in idiotic white uniforms row a woman and her poodle ashore from a yacht. I realized then for the first time that the egalitarian society I came from was the exception and not the rule. No road back to the first time I looked, wide-eyed, at the guards with automatic weapons surrounding another country’s parliament building — a sight that made me shake my head with a mixture of resignation and self-satisfaction, thinking, we don’t need that sort of thing where I come from.
For many years, it seemed as if nothing changed in Norway. You could leave the country for three months, travel the world, through coups d’état, assassinations, famines, massacres and tsunamis, and come home to find that the only new thing in the newspapers was the crossword puzzle. It was a country where everyone’s material needs were provided for. Political consensus was overwhelming, the debates focused primarily on how to achieve the goals that everyone had already agreed on. Ideological disagreements arose only when the reality of the rest of the world began to encroach, when a nation that until the 1970s had consisted largely of people of the same ethnic and cultural background had to decide whether its new citizens should be allowed to wear the hijab and build mosques.
Still, until Friday, we thought of our country as a virgin — unsullied by the ills of society. An exaggeration, of course. And yet.
In June I was bicycling with the Norwegian prime minister, Jens Stoltenberg, and a mutual friend through Oslo, setting out for a hike on a forested mountain slope in this big yet little city. Two bodyguards followed us, also on bicycles. As we stopped at an intersection for a red light, a car drove up beside the prime minister. The driver called out through the open window: “Jens! There’s a little boy here who thinks it would be cool to say hello to you.”
The prime minister smiled and shook hands with the little boy in the passenger seat. “Hi, I’m Jens.”
The prime minister wearing his bike helmet; the boy wearing his seat belt; both of them stopped for a red light. The bodyguards had stopped a discreet distance behind. Smiling. It’s an image of safety and mutual trust. Of the ordinary, idyllic society that we all took for granted. How could anything go wrong? We had bike helmets and seat belts, and we were obeying the traffic rules.
Of course something could go wrong. Something can always go wrong.
On Monday night, more than 100,000 citizens gathered in the streets to mourn the victims of the attack. The image was striking. In Norway, “keeping a cool head” is a national virtue, but “keeping a warm heart” is not. Even for those of us who have an automatic aversion to national self-glorification, flags, grandiose words and large and expressive crowds, it makes an indelible impression when people demonstrate that they do mean something, these ideas and values of the society we have inherited and more or less take for granted. The gathering said that Norwegians refuse to let anyone take away our sense of security and trust. That we refuse to lose this battle against fear.
And yet there is no road back to the way it was before.
Yesterday, on the train, I heard a man shouting in fury. Before Friday, my automatic response would have been to turn around, maybe even move a little closer. After all, this could be an interesting disagreement that might entice me to take one side or the other. But now my automatic reaction was to look at my 11-year-old daughter to see whether she was safe, to look for an escape route in case the man was dangerous. I would like to believe that this new response will become tempered over time. But I already know that it will never disappear entirely.
After the bomb went off — an explosion I felt in my home over a mile away — and reports of the shootings out on the island of Utoya began to come in, I asked my daughter whether she was scared. She replied by quoting something I had once said to her: “Yes, but if you’re not scared, you can’t be brave.”
So if there is no road back to how things used to be, to the naïve fearlessness of what was untouched, there is a road forward. To be brave. To keep on as before. To turn the other cheek as we ask: “Is that all you’ve got?” To refuse to let fear change the way we build our society.
Konserten ble avsluttet med en coversang der alle sang med, nemlig "tenke sjæl" av Trond-Viggo Torgersen. Passende nok
Til slutt: Dersom du noen gang får muligheten til å gå på konsert med Jo Nesbø; ikke tvil. Det er verdt det, uansett pris! <3
"jeg skrev i rutens morgendugg "Jeg tror jeg elsker deg.""Noen dager før konserten hadde jeg innsett at jeg faktisk aldri har hørt Jo Nesbø snakke, bare synge. Jeg har alltid inbilt meg at han snakker Molde-dialekt, siden han er derfra. Men det gjorde han jo ikke, han var østlending. Men han slo litt om av og til når han fortalte om barndommen i Molde.
For fortelle, det kan han. Han fortalte mye om sin far og hans overdrivelser og rett ut løgner i barndommen, den første historia var den faren pleide å fortelle ham om kveldene før sengetid, om når han satte utfor en hoppbakke uttafor Molde og hoppa lenger enn noen annen hadde gjort, og han tegna et sånt bilde at det var som om en var der og stod på sletta og så på. Han har nok lært fortellerkunsten av sin far. Hoppbakken viste seg dessverre å være latterlig liten, så liten at han aldri helt tilga sin far for å ha vist ham den i voksen alder og ødelagt illusjonen. Denne historia førte inn i en sang som heter 90-meters bakken, og etter det var det full rulle resten av kvelden.
Det ble etter hvert mange historier om Molde, om alle bedriftene de kjørte forbi med bussen ("skolebuss, ringbuss...ja, buss"), og han fortalte at den aller beste plassen å jobbe var på Sylte. Der lagde de ananasbrus. Han spurte om noen i salen hadde smakt det, og fikk mange bekreftende svar. "Hvorfor det?" var kommentaren. Så spurte han om det var noen sunnmøringer i salen, og ei som satt bak meg ropte stolt ut, men dessverre hørte ikke Jo dette. Han fortalte at på Sunnmøre drakk de pærebrus, for den var 10 øre billigere enn ananasbrusen! =)
Så tok han oss med til Bergen, til Børs Cafe, som nå er vekke. Endelig en plass jeg visste om og kunne se for meg. Han mente at de som eier Kløverhuset ikke ville assosieres med klientellet på Børs Cafe, og det skjønte han forsåvidt godt. Di Derre har en sang om denne cafeen, som han helt spontant sang, mens kompisen Lars som var med og spilte bass resten av konserten, satte seg ved pianoet og spilte.
Jeg kan se for meg at han har hentet en del inspirasjon til Harry Hole på plasser som Børs Cafe.
Tiden gikk så altfor fort når Jo snakket. Han hadde så mye å fortelle, og jeg kunne ha sittet der i timesvis og hørt på. Han tok opp igjen tråden om farens overdrivelser og ville historier i barndommen, og sammenlignet dem med mora. Som aldri løy. I alle fall var hun så ærlig at når hun først løy, så var det ingen, og minst av alle Jo, som skjønte det før det var for sent. Som den gangen hun hadde meldt ham på dansekurs på folkets hus, og sa at "alle guttene i klassen kommer til å være der". Det var de ikke. Det var veldig få gutter og en horde av det han kalte "elleve år gamle kvinnfolk", som var altfor voksne for alderen. Resultatet av dette var Rumba med Gunn:
Underveis var det ikke noe snakk om terror og Utøya, bare helt på begynnelsen, da han sa at selv om noe sånt skjer må vi kunne le, og han bestemte at i kveld skulle alle kunne le og ha det bra sammen. Litt senere trekte han likevel fram en historie han hadde med i en kronikk i New York Times etter 22.juli, markert med uthevet skrift:
A FEW days ago, before the bombing here and the shootings on Utoya Island, a friend and I were talking about how the joy of being alive always seems to go hand in hand with the sorrow that things change. Not even the brightest future can make up for the fact that no roads lead back to what came before — to the innocence of childhood or the first time we fell in love.
There is no road back to the scent of the Julys when I was young and leapt from a boulder into the ice-cold meltwater of a Norwegian fjord. No road back to when I stood, 17 years old with 10 francs in my pocket, by the harbor in Cannes, France, and watched two grown men in idiotic white uniforms row a woman and her poodle ashore from a yacht. I realized then for the first time that the egalitarian society I came from was the exception and not the rule. No road back to the first time I looked, wide-eyed, at the guards with automatic weapons surrounding another country’s parliament building — a sight that made me shake my head with a mixture of resignation and self-satisfaction, thinking, we don’t need that sort of thing where I come from.
For many years, it seemed as if nothing changed in Norway. You could leave the country for three months, travel the world, through coups d’état, assassinations, famines, massacres and tsunamis, and come home to find that the only new thing in the newspapers was the crossword puzzle. It was a country where everyone’s material needs were provided for. Political consensus was overwhelming, the debates focused primarily on how to achieve the goals that everyone had already agreed on. Ideological disagreements arose only when the reality of the rest of the world began to encroach, when a nation that until the 1970s had consisted largely of people of the same ethnic and cultural background had to decide whether its new citizens should be allowed to wear the hijab and build mosques.
Still, until Friday, we thought of our country as a virgin — unsullied by the ills of society. An exaggeration, of course. And yet.
In June I was bicycling with the Norwegian prime minister, Jens Stoltenberg, and a mutual friend through Oslo, setting out for a hike on a forested mountain slope in this big yet little city. Two bodyguards followed us, also on bicycles. As we stopped at an intersection for a red light, a car drove up beside the prime minister. The driver called out through the open window: “Jens! There’s a little boy here who thinks it would be cool to say hello to you.”
The prime minister smiled and shook hands with the little boy in the passenger seat. “Hi, I’m Jens.”
The prime minister wearing his bike helmet; the boy wearing his seat belt; both of them stopped for a red light. The bodyguards had stopped a discreet distance behind. Smiling. It’s an image of safety and mutual trust. Of the ordinary, idyllic society that we all took for granted. How could anything go wrong? We had bike helmets and seat belts, and we were obeying the traffic rules.
Of course something could go wrong. Something can always go wrong.
On Monday night, more than 100,000 citizens gathered in the streets to mourn the victims of the attack. The image was striking. In Norway, “keeping a cool head” is a national virtue, but “keeping a warm heart” is not. Even for those of us who have an automatic aversion to national self-glorification, flags, grandiose words and large and expressive crowds, it makes an indelible impression when people demonstrate that they do mean something, these ideas and values of the society we have inherited and more or less take for granted. The gathering said that Norwegians refuse to let anyone take away our sense of security and trust. That we refuse to lose this battle against fear.
And yet there is no road back to the way it was before.
Yesterday, on the train, I heard a man shouting in fury. Before Friday, my automatic response would have been to turn around, maybe even move a little closer. After all, this could be an interesting disagreement that might entice me to take one side or the other. But now my automatic reaction was to look at my 11-year-old daughter to see whether she was safe, to look for an escape route in case the man was dangerous. I would like to believe that this new response will become tempered over time. But I already know that it will never disappear entirely.
After the bomb went off — an explosion I felt in my home over a mile away — and reports of the shootings out on the island of Utoya began to come in, I asked my daughter whether she was scared. She replied by quoting something I had once said to her: “Yes, but if you’re not scared, you can’t be brave.”
So if there is no road back to how things used to be, to the naïve fearlessness of what was untouched, there is a road forward. To be brave. To keep on as before. To turn the other cheek as we ask: “Is that all you’ve got?” To refuse to let fear change the way we build our society.
Konserten ble avsluttet med en coversang der alle sang med, nemlig "tenke sjæl" av Trond-Viggo Torgersen. Passende nok
Til slutt: Dersom du noen gang får muligheten til å gå på konsert med Jo Nesbø; ikke tvil. Det er verdt det, uansett pris! <3
søndag 31. juli 2011
onsdag 27. juli 2011
rare hobbyer
Jeg har en "hobby", eller kanskje mer en besettelse, som går ut på at jeg leser alle dødsannonsene i Adressa hver dag. Greit nok, litt sært, men jeg er nysgjerrig på hvor gamle folk er når de dør.
Det vanlige er å skrive navnet, etterfulgt av "døde brått fra oss" eller lignende, men i dag så jeg en ny variant som jeg aldri har sett før, og likte veldig godt.
Vakkert. Bare rett og slett vakkert.
Det vanlige er å skrive navnet, etterfulgt av "døde brått fra oss" eller lignende, men i dag så jeg en ny variant som jeg aldri har sett før, og likte veldig godt.
[navn]... gikk ut av tiden.
Vakkert. Bare rett og slett vakkert.
weird
Sist uke fikk jeg noen merkelige sms'er. Den første var fra Elkjøp.
Dagen etter fikk jeg melding fra Elixia (treningssenter jeg IKKE er medlem av):
En time etter, ny sms fra Elixia:
Hvordan har de nr mitt i det hele tatt? Og Elkjøp ULLEVÅL?! whaaaaat??
"Hei! I dag slapp Apple "OS X Lion", og siden du nyligh ar handlet Mac, oppgraderer du gratis. Se apple.com/no for mer info, eller kom innom. Mvh Elkjøp Ullevål."
Dagen etter fikk jeg melding fra Elixia (treningssenter jeg IKKE er medlem av):
"Hej ville bara påminna om vårat møte idag 17.45. Hoppas du kan komma. Mvh Madeleine."
En time etter, ny sms fra Elixia:
"Hei. Det har skjedd en feil i systemet her, så det er bare å se bort fra tekstmeldingen du mottok. Vi beklager dette. Mvh Elixia."
Hvordan har de nr mitt i det hele tatt? Og Elkjøp ULLEVÅL?! whaaaaat??
tirsdag 19. juli 2011
NM i Gap
Når en ikke trodde det kunne bli bedre, så vinner Thor Hushovd foran Edvald Boasson Hagen og Ryder Hesjedal på etappen til Gap. To og en halv nordmann, det!
Da er det ikke rart at Thor kalte det for NM i Gap! =)
Da er det ikke rart at Thor kalte det for NM i Gap! =)
søndag 17. juli 2011
Operasjon Tønsberg, GO.
I dag fikk jeg endelig svar fra samordna opptak, jeg blir tilbudt studieplass ved NTNU til høsten. Jeg har allerede takka ja, selvfølgelig! Så fra 16. august er jeg student igjen!
Flaks at jeg søkte bachelor i historie på 2. plass, og ikke bare nøyde meg med å søke årsstudium, for der stod jeg på 31.plass på venteliste. Den sjansen ville jeg ikke ta, så jeg går inn i bachelor-programmet og ser hvor det fører meg.
Skal jo bare ha disse etterhvert så legendariske 22.5 studiepoengene så jeg kommer meg til Tønsberg, og nå føler jeg endelig at jeg er i rute!
Flaks at jeg søkte bachelor i historie på 2. plass, og ikke bare nøyde meg med å søke årsstudium, for der stod jeg på 31.plass på venteliste. Den sjansen ville jeg ikke ta, så jeg går inn i bachelor-programmet og ser hvor det fører meg.
Skal jo bare ha disse etterhvert så legendariske 22.5 studiepoengene så jeg kommer meg til Tønsberg, og nå føler jeg endelig at jeg er i rute!
mandag 11. juli 2011
søndag 10. juli 2011
lørdag 9. juli 2011
Blast from the past.
I går da jeg var på jobb, skjedde det noe som tok meg nesten ti år tilbake i tid på under tre sekunder. Jeg gikk og rydda litt i butikken, og sa hei til kunder og sånn. Plutselig så jeg at "hey, denne mannen har jeg sett før!" og det så ut som om han tenkte det samme (bare at han forhåpentligvis tenkte "kvinnen" der jeg tenkte mann). Han lette etter sin kone, de var på ferie her i byen.
Det jeg kom på ti minutter senere, som fikk meg til å gå bak på lageret, sette meg ned og bare le, var dette:
I jula det året den siste ringenes herre-filmen kom ut (2004?) hadde jeg klart å overtale min beste venninne, Kari, til å se de to første, så vi kunne reise på kino i Førde og se den tredje rett før jul. Vi så gjorde, filmen var bra, men litt langdryg mot slutten, men det er ikke det denne historien handler om.
1. juledag var vi som vanlig på fest med så og si hele bygda på Skei, og etter at pub'en stengte, dro vi på nachspiel til en kompis og så time på time av Valen-TV (det har aldri vært like bra verken før eller etter). Tidlig om morran 2.juledag skulle vi hjem til Kari, og bestemte oss for å ringe til taxi. Vi var bakfulle/fulle/i godt humør. Og det var da denne mannen som kom innom på jobb som hadde vakt.
Det var en nydelig dag, sola var på vei opp en eller annen plass. Kari og meg, midt i vår hardbarka ringenes herre fan-periode (som varte ca de 20 sekundene den samtalen tok) ytret:
Kari: Himmelen er rød i øst.
Meg: Det har blitt spilt blod i natt.
Lenge leve Legolas og ringenes herre! Og taxisjåføren fikk seg en god latter. =)
Det jeg kom på ti minutter senere, som fikk meg til å gå bak på lageret, sette meg ned og bare le, var dette:
I jula det året den siste ringenes herre-filmen kom ut (2004?) hadde jeg klart å overtale min beste venninne, Kari, til å se de to første, så vi kunne reise på kino i Førde og se den tredje rett før jul. Vi så gjorde, filmen var bra, men litt langdryg mot slutten, men det er ikke det denne historien handler om.
1. juledag var vi som vanlig på fest med så og si hele bygda på Skei, og etter at pub'en stengte, dro vi på nachspiel til en kompis og så time på time av Valen-TV (det har aldri vært like bra verken før eller etter). Tidlig om morran 2.juledag skulle vi hjem til Kari, og bestemte oss for å ringe til taxi. Vi var bakfulle/fulle/i godt humør. Og det var da denne mannen som kom innom på jobb som hadde vakt.
Det var en nydelig dag, sola var på vei opp en eller annen plass. Kari og meg, midt i vår hardbarka ringenes herre fan-periode (som varte ca de 20 sekundene den samtalen tok) ytret:
Kari: Himmelen er rød i øst.
Meg: Det har blitt spilt blod i natt.
Lenge leve Legolas og ringenes herre! Og taxisjåføren fikk seg en god latter. =)
torsdag 7. juli 2011
Norges Tour de France
Er så imponert at jeg nesten ikke har ord! Årets Tour de France har så langt vært over ALL forventning! Thor Hushovd i gul trøye i dagevis, og nå en fantastisk etappeseier til Edvald Boasson-Hagen, OG tredjeplass til Thor!
Dette blir bare bedre og bedre!
Heis flagget! HURRA!
Dette blir bare bedre og bedre!
Heis flagget! HURRA!
tirsdag 5. juli 2011
Lengsel
Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg lengter etter. Men lengte, det gjør jeg. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg ser reklame på tv3, og Bruno Mars-sangen "Count on me" kommer, noe den gjør i hver eneste reklamepause. Magen knyter seg, klump i halsen, den klassiske lengselen.
Lengselen etter å leve i en tv-serie.Etter å få en happy ending, etter mange sesonger.
Lengselen etter å stryke noen på ryggen, etter å kysse noen.
Ikke i år heller...
Lengselen etter å leve i en tv-serie.Etter å få en happy ending, etter mange sesonger.
Lengselen etter å stryke noen på ryggen, etter å kysse noen.
Ikke i år heller...
søndag 3. juli 2011
produktiviteten seirer (ikke les dette dersom du har dårlig samvittighet for noe du ikke fikk gjort...)
Kom tilbake til Trondheim i dag tidlig, og sov et par timer, tenkte at det kom til å bli fint vær, så skulle kose meg i sola, det så nemlig rett så bra ut da jeg gikk av bussen.
Det begynte selvsagt å regne. Masse. Men jeg fikk i hvert fall vaska alt jeg hadde av skittentøy, første fordel med å være så og si alene i huset.
Jeg har selvsagt fått med meg dagens lagtempo-etappe av Tour de France, og for en etappe for Garmin Cervelo! Thor Hushovd i gul trøye i morra, det skal nytes så lenge det varer! =)
Nå i ettermiddag har jeg lagd en pastasalat med kylling, og bakt to flette-loffer. Så nå blir det middag.
Tenk om alle dager hadde vært sånn. Hadde også tenkt å trene, men fant ut at jeg ikke skulle ta HELT av i dag, det kommer jo alltids en dag i morra. =)
Det begynte selvsagt å regne. Masse. Men jeg fikk i hvert fall vaska alt jeg hadde av skittentøy, første fordel med å være så og si alene i huset.
Jeg har selvsagt fått med meg dagens lagtempo-etappe av Tour de France, og for en etappe for Garmin Cervelo! Thor Hushovd i gul trøye i morra, det skal nytes så lenge det varer! =)
Nå i ettermiddag har jeg lagd en pastasalat med kylling, og bakt to flette-loffer. Så nå blir det middag.
Tenk om alle dager hadde vært sånn. Hadde også tenkt å trene, men fant ut at jeg ikke skulle ta HELT av i dag, det kommer jo alltids en dag i morra. =)
lørdag 2. juli 2011
mitt bidrag
...i voldtektsdebatten.
I helga har enda ei jente i Trondheim blitt voldtatt, og funnet halvnaken og forkommen utenfor Lade kirke.
Leste artikkelen på adressa.no nettopp, og som vanlig var det et tonn mer eller mindre usaklige og usmaklige kommentarer etter artikkelen. Jeg har ikke lyst til å føye meg inn i rekka, så jeg skriver mitt svar her. En av de siste kommentarene leser:
Hva i HELVETE er det for noe å si da!? Vi skal for pokker få lov til å gå kledd AKKURAT sånn som vi vil, er argumentet at menn blir som unger i en sukkertøybutikk, og rett og slett ikke klarer å styre seg?
Skaff deg en ryggrad og litt viljestyrke da, din drittsekk!
I helga har enda ei jente i Trondheim blitt voldtatt, og funnet halvnaken og forkommen utenfor Lade kirke.
Leste artikkelen på adressa.no nettopp, og som vanlig var det et tonn mer eller mindre usaklige og usmaklige kommentarer etter artikkelen. Jeg har ikke lyst til å føye meg inn i rekka, så jeg skriver mitt svar her. En av de siste kommentarene leser:
Hvem er det som godtar at vi skal ta i mot ALT og ALLE?
Man må nesten starte et skikkelig borgervern, politiet skylder jo på at de ikke har ressurser...
Å det kan hende at det er flere voldtekter enn før, jentene/damene går mer og mer lettkledd for hvert år...
Hva i HELVETE er det for noe å si da!? Vi skal for pokker få lov til å gå kledd AKKURAT sånn som vi vil, er argumentet at menn blir som unger i en sukkertøybutikk, og rett og slett ikke klarer å styre seg?
Skaff deg en ryggrad og litt viljestyrke da, din drittsekk!
torsdag 30. juni 2011
fredag 24. juni 2011
VG nett når nye høyder....
Hovedoverskrift på VG nett nå:
""Terrorkatt" tatt i dramatisk lakenaksjon"
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10095715
Herlig med agurknytt! Og kommentarene under er jo blandt de bedre på vg's artikler, EVER. =P
""Terrorkatt" tatt i dramatisk lakenaksjon"
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10095715
Herlig med agurknytt! Og kommentarene under er jo blandt de bedre på vg's artikler, EVER. =P
onsdag 22. juni 2011
Er ikke greit å være jente...
og interessert i sport. For det første skal vi alltid stigmatiseres fordi vi liker det, for det andre er vi aldri like interessert som gutter, vi kan ikke like mye om det. Vi er rett og slett ikke flinke nok. Vi blir liksom bare den "lille frøken" som synes fotball er gøy fordi Ronaldo er fin. I alle fall er det sånn jeg føler det.
Det andre er at nå skal det jo bli enda vanskeligere for sånne som meg, som bor i kollektiv uten noe innflytelse over tv-leverandør, å faktisk få se sport. I alle fall fotball. Er det bare jeg som synes det er noe suspekt over at Canal+ kjøpte rettighetene til Tippeligaen fra 2013-16 uten at noen andre engang fikk sjansen til å legge inn et motbud?
Og WTF!?!! OL PÅ TV2?!?!?!!!!!!?!!!!
Det andre er at nå skal det jo bli enda vanskeligere for sånne som meg, som bor i kollektiv uten noe innflytelse over tv-leverandør, å faktisk få se sport. I alle fall fotball. Er det bare jeg som synes det er noe suspekt over at Canal+ kjøpte rettighetene til Tippeligaen fra 2013-16 uten at noen andre engang fikk sjansen til å legge inn et motbud?
Og WTF!?!! OL PÅ TV2?!?!?!!!!!!?!!!!
tirsdag 21. juni 2011
solsnu
Nå har sola snudd, og vi går mot mørkere tider. Litt godt å tenke på at sommeren ikke har begynt enda, selv om det jo heter midtsommer.
mandag 20. juni 2011
desimering
Når en kohort ble valgt ut for avstraffelse ved desimering ble den delt inn i grupper på ti. Hver gruppe trakk lodd og soldaten som tapte ble så henrettet av sine ni kamerater. Avstraffelsen foregikk ved loddtrekning uavhengig av rang eller utmerkelser.
Som gjort i den romerske hær, har jeg også gjort med mine facebook-"venner". Bortsett fra at de slapp å drepe hverandre, da.
Er vi fortsatt venner på facebook, klarte du cut'en =)
fredag 17. juni 2011
over skyene...
...Er himmelen alltid blå.
Lurer på når det uttrykket oppstod. Må jo ha vært en eller annen gang etter den første flyturen av Wright-brødrene i 1903?
Det stemmer også. Dobbeltsjekka i dag tidlig på vei til Bergen.
Lurer på når det uttrykket oppstod. Må jo ha vært en eller annen gang etter den første flyturen av Wright-brødrene i 1903?
Det stemmer også. Dobbeltsjekka i dag tidlig på vei til Bergen.
onsdag 15. juni 2011
Prøver ut en ny funksjon nå, som går ut på å sende en mail til bloggen, i stedet for å blogge fra bloggen. Har enda ikke helt sett poenget med dette, men det kan jo kanskje bli hendig før eller senere.
Feriemodus har satt inn, jeg har reisefeber som aldri før. Har ikke hatt tid til å tenke på pakking eller noe sånt enda, blir spennende å se om jeg kommer hjem med bare overdeler, som en gang før.
To dager til på jobb...
Feriemodus har satt inn, jeg har reisefeber som aldri før. Har ikke hatt tid til å tenke på pakking eller noe sånt enda, blir spennende å se om jeg kommer hjem med bare overdeler, som en gang før.
To dager til på jobb...
mandag 13. juni 2011
poesi av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Onsdag kveld beveger Månen seg inn i skyggen fra Jorden og blir formørket. Den totale måneformørkelsen er synlig i Sør-Norge og denne kvelden kan vi oppleve at det er en merkelig, men spektakulær, rustrød måne som står opp. Under formørkelsen får Månen farge av alle Jordens soloppganger og solnedganger.
"Alle Jordens soloppganger og solnedganger"... Vakkert!
tirsdag 7. juni 2011
Harry Hole
To dager igjen. Til Harry Hole gjenoppstår, i boken "Gjenferd" av Jo Nesbø.
VG har allerede anmeldt boken, og gitt den terningkast 5, ikke at jeg noen gang har vært opptatt av hva andre syns om det jeg liker å lese/se, men det er gøy å se at folk setter pris på en fantastisk bokserie av en relativt ung norsk forfatter.
Jeg vet hva jeg skal gjøre i helga...
VG har allerede anmeldt boken, og gitt den terningkast 5, ikke at jeg noen gang har vært opptatt av hva andre syns om det jeg liker å lese/se, men det er gøy å se at folk setter pris på en fantastisk bokserie av en relativt ung norsk forfatter.
Jeg vet hva jeg skal gjøre i helga...
hva er vitsen
I dag har jeg en sånn "hva er vitsen"-dag. Jeg er sliten, føler ikke at jeg bidrar med noe på jobb, føler at jeg ikke er god nok til jobben min, og det sier litt...hva slags skills trenger en strengt tatt for å jobbe i butikk liksom...
Hva er egentlig vitsen med å studere til høsten? Hvorfor gidde å studere for å få lån, så jeg kan studere enda mer? Jeg er jo ikke sikra en skikkelig jobb etterpå heller.
Det kom seg heldigvis da jeg kom hjem og fikk på meg joggebuksa. Resten av kvelden blir tilbragt foran tv'en, landskamp og tv-serier.
Det ordne sæ!
Hva er egentlig vitsen med å studere til høsten? Hvorfor gidde å studere for å få lån, så jeg kan studere enda mer? Jeg er jo ikke sikra en skikkelig jobb etterpå heller.
Det kom seg heldigvis da jeg kom hjem og fikk på meg joggebuksa. Resten av kvelden blir tilbragt foran tv'en, landskamp og tv-serier.
Det ordne sæ!
fredag 3. juni 2011
tidenes VG-nett-overskrift, del...whatever!
USA: Drev sønn til drap på svogers kvige
hahahha, det er heeeeeeelt usannsynlig hva VG får seg til å skrive om. Men, det er sommer og agurktid som aldri før (lol). Bring it on!
ny pc og blåskjerm
For øyeblikket blogger jeg fra min nye 13-tommers laptop, en hp pavilion dm3 for de ekstra interesserte. Er ikke vant til den enda, hverken tastaturet eller windows 7, men jeg har punktum igjen, så det er digg.
Har satt den "crappy" lap'en i stua, for den kan kobles til den gamle gode tv'en som står der, så jeg kan se seriene mine. Blir så lite brukt den stua at der står den trygt, vi blir bare fire stykker her i sommer, så jeg gleder meg til å se Tour de France og legge puslespill som i fjor da. I år skal jeg kjøpe et med "bare" 1000 brikker, og litt mer fargenyanser. Får se.
Det merkes at det er sommer igjen, juni er over oss, og det blir snart uutholdelig varmt på rommet om nettene. Jeg gleder meg. Enn så lenge lar jeg varmekablene på badet stå på, men har høye forhåpninger om at de blir skrudd av iløpet av neste uke. Alt er så mye mer sosialt om sommeren, merkelig det der. Eller kanskje det er jeg som virkelig er på vei ut av skallet igjen. Og godt er det!
^Åja, og i sta fikk jeg blåskjerm. På den gamle maskina, heldigvis. <3
Har satt den "crappy" lap'en i stua, for den kan kobles til den gamle gode tv'en som står der, så jeg kan se seriene mine. Blir så lite brukt den stua at der står den trygt, vi blir bare fire stykker her i sommer, så jeg gleder meg til å se Tour de France og legge puslespill som i fjor da. I år skal jeg kjøpe et med "bare" 1000 brikker, og litt mer fargenyanser. Får se.
Et puslespill, et puslespill, det kan du pusle med når du vil...
Det merkes at det er sommer igjen, juni er over oss, og det blir snart uutholdelig varmt på rommet om nettene. Jeg gleder meg. Enn så lenge lar jeg varmekablene på badet stå på, men har høye forhåpninger om at de blir skrudd av iløpet av neste uke. Alt er så mye mer sosialt om sommeren, merkelig det der. Eller kanskje det er jeg som virkelig er på vei ut av skallet igjen. Og godt er det!
^Åja, og i sta fikk jeg blåskjerm. På den gamle maskina, heldigvis. <3
tirsdag 31. mai 2011
...okei, LITT Åre.
Haha la akkurat bildene fra Åre inn på data'en. Har lovd på tro og ære (nesten i blod) at jeg ikke skal vise noen bilder fra helga, men jeg kan jo vise dere suiten vi bodde i. Den var FABULOUS!
Vårt megastore bad med jacuzzi, dobbel dusj og et toalett, i tillegg til et lite toalett til. Veldig praktisk for sene kvelder...
Ingen av oss orka å prøve jacuzzien, gudene vet hva og hvem som har vært der før oss..
Stua, der jeg sov på uttrekkbar dobbel-sofa. Det første vi gjorde da vi kom fram var å se finalen av norske talenter...Dvs, de som var interessert i det, enkelte var mer interessert i å ta bilder.
Soverommet til Siv og Line, når jeg så bildet tenkte jeg "aaah, det var sånn det egentlig så ut!" Var ikke fullt så ryddig da vi forlot Åre =)
kanskje ikke allverdens utsikt, men hadde vi hatt rom på andre sida av hotellet, hadde vi sett rett på togstasjonen.
Klar for spa..
Sove kan du gjøre når du blir gammel!
mandag 30. mai 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)