høstjakta

Da jeg våket i dag tidlig, og lufta var kald og skarp, og bare fuglesang brøt stillheten ute, ble jeg slengt tilbake i tid til min barndoms høst hjemme i dalen. En høstdag i oktober, med dugg i gresset, snø langt nedover fjellene, og morgentåke over elva.

Det var disse dagene, da jakta var i gang, jeg nå savner veldig. Jeg husker at alle mannfolka som gikk på jakt samlet seg ved butikken om morran for det jeg antar var å legge en slagplan for hvordan de skulle komme hjem med flest mulig hjort den ettermiddagen. De stilte inn walkie-talkiene på samme frekvens, og satte avsted. Vi damene var hjemme, med våre egne walkie-talkier på hele dagen, og fikk oppleve klassiske utsagn som "hvor er jeg nå!?".

Mens jeg lå og tenkte på dette i dag, snek det seg inn en duft av bruning til brun saus, og minnene fortsatte, samme type dager, søndagsskole, og så komme hjem til et hus som duftet himmelsk av lam eller stek med alt tilbehør, og hjemmelaga brun saus.

Jeg håper bare at mine framtidige barn får de samme opplevelsene.