onsdag 29. april 2009

mysteriemann

har nettopp funnet ut at min mysteriemann er fire år yngre enn meg selv... Ikke at jeg er SÅ opptatt av alder, i alle fall ikke like opptatt av det som ei jeg bor sammen med (potensielle elskere kan max være ett år yngre (hvis han er skikkelig deilig), og ikke mer enn to år eldre).

Dessuten har han en voksen og ansvarsfull jobb. Med uniform=)=)=)=)

Har hauset det hele opp litt inni hodet mitt den siste uka, tror jeg. Har dessuten ikke sett han på ei uke, håper å møte han i morra. Jeg vet ikke om han har kjæreste engang, for å være ærlig. Men what the fuck. Det er litt morro å være småforelska igjen. Lenge siden sist, egentlig.

I dag rydda jeg en kommode jeg har stående, der jeg pleier å bare slenge ting nedi når jeg rydder og vil ha ting unna. Fant blant annet den gamle mobilen min, som jeg har unngått å slå på siden jeg flytta hit fordi bakgrunnsbildet var av Geir (the infamous). Jeg tok mot til meg og skrudde på telefonen, og det første som skjedde var at det poppa opp en gammel huskelapp der det stod at Geir hadde bursdag. En huskelapp jeg ikke har trengt noen gang, som han har laga.

Gikk også gjennom bildene på telefonen, mange av ham, ett av oss som kyssa, som jeg aldri har sett før faktisk. Det var litt rart. Så kom jeg på at vi hadde testa ut alle aspekter ved mobilen (den var ganske ny og fancy da jeg fikk den), deriblandt lydopptak.

Ett av opptakene het "Sensuelle Geir", og da jeg hørte på det visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine, så det ble litt av begge deler. Han som snakka med mørkest mulig stemme og påstod at han hadde "mørk og sensuell stemme", samtidig som jeg lo som en helt i bakgrunnen og utbrøt "jaggu".

Det var tider, det...

onsdag 22. april 2009

Vår


Jeg har blitt inspirert og litt "smitta" av svigerinna mi til å shoppe på nettet, og fant en FANTASTISK nettbutikk i USA som heter Forever21 (http://www.forever21.com/). Ja, frakt er dyrt, og kommer du over 200 kr må du betale toll og moms, med mindre du klarer å overtale butikken til å sende det som gave, da er max-verdien 1000,- nok. Jeg har bare bestilt en kjole, som kosta $22,80, som på norsk blir 159,-.



Jeg gleder meg som en unge til å få den!!!! De hadde også en hatt jeg hadde innmari lyst på, men da hadde jeg komt over 200 kroners-grensa, så droppa den, i håp om å finne den i en nettbutikk i norge, men etter å ha sjekka H&M, Ellos, LaRedoute og Gina Tricot vet jeg ikke hva mer jeg skal gjøre. Må vel klare meg uten da...Kanskje det blir populært iløpet av sommeren igjen.:)

Jeg tror jeg har møtt en ny mann, som jeg faktisk kan bli forelska i. Eller...don't get your hopes up. Jeg har ikke "møtt" han sånn sett, han har vært der ganske lenge. Kanskje det er jeg som begynner å bli desperat, men det som gjorde at jeg fikk øynene opp for ham var så enkelt som at han spurte meg om det gikk bra med meg. Vet det høres banalt ut, og siden ingen andre enn meg vet hvem denne mannen er og kjenner konteksten, høres det skikkelig teit ut. Men tenkte jeg måtte skrive noe, så ikke dere mister håpet om at jeg skal komme over Geir noen gang... kanskje så jeg ikke mister håpet...

Men det er alt jeg vil si om denne "mysteriemannen", bortsett fra at han ikke er min type i det heeeeele tatt. men men. shit happens. Let's not jinx it!

søndag 19. april 2009

fatso og generelle fornærmelser

fredagskvelden var jeg på jobb til 21, og når jeg gikk av bussen hjemme fant jeg ut at jeg skulle gå på butikken og kjøpe litt digg. Jeg kjøpte superchips, dip, cola zero og pizza pollo. Da jeg kom til kassa var det litt kø, og jeg falt for fristelsen til å se på mersalgs-produktene i kassa. De hadde nettopp fått inn en ny film, Fatso. En film jeg ikke har sett men har hørt mye om, og da jeg las bakpå var jeg solgt etter de tre første setningene.

"Rino bor i leiligheten han har overtatt etter bestemora si. Han er tretti år. Han spiser nugatti rett fra boksen."

Bak meg i køen sto en gutt som bare skulle kjøpe en 3-pakning med hermetisk mais. Han passa på å legge en skille-pinne mellom varene våre, noe jeg måtte smile litt av, før han sa at det var sikkert ingen som kom til å mistenke meg for å kjøpe maisen uansett, så han trengte det sikkert ikke. WTF!?! Jeg lo og sa at en ikke kan spise sunn mat når en skal se Fatso. Men ble litt sur, eller...ikke sur men såra. Jeg vet at jeg kjøpte bare dritt, men han kjenner meg jo ikke. Jeg spiser jo ikke SÅ mye shit. Og hvis det var et forsøk på flørting, var det fatalt dårlig.

onsdag 15. april 2009

kappahl

Jeg har undervurdert KappAhl. Som 100% Cubus-jente har jeg alltid sett på KappAhl som en butikk med litt... kjerringklær. Ja, de har hatt ett og annet fint plagg, det skal jeg innrømme. Men nå. Nå har de en ny ting gående. Et tema som heter Vintage Stories, som baserer seg på stilen og stoffene fra 20-tallet. Og jeg ELSKER dem!!

Har kjøpt en topp som er helt fantastisk fin, men det jeg egentlig falt mest for var undertøyet. løse boxershorts og en litt vid singlet i gammelrosa. Jeg så meg ikke råd til å kjøpe det så lenge jeg ikke har noen å vise det frem til, pluss at denne serien er litt dyrere enn KappAhl vanligvis priser varene sine. Men for en god idè! Jeg venter i spenning på neste tema...

lørdag 11. april 2009

...Hvem skal lage minneprogram for NRK om Andreas Diesen når han dør????

søndag 5. april 2009

Å Rosenborg, e laget mitt, et eventyr i svart og i kvitt

Var på Lerkendal og så Rosenborg-Brann i kveld. Vi sto sammen med supporterklubben til RBK, Kjernen.

Iløpet av kampen lærte vi mange nye supporter-sanger (egentlig mer rop enn sang, men...), alle med rimelig enkel tekst, og rimelig uforståelig melodi. Men èn sang satte seg fast i hjernen min, det var melodien til Que sera, sera. Og teksten:

Zinedine Zidane
Ka faen ska vi med hain
For vi har jo Roar Strand
Han e supermainn!

Iløpet av kampen innså jeg også tre viktige ting:
1. heiarop må være enkle for at trøndere skal klare å synge med.
2. det er utrolig mange stygge jenter i Kjernen.
3. supporter-pub som åpner over tre timer før kamp er en DÅRLIG IDÈ!!

Det var gøy, men blir en stund til neste gang. Føles som jeg har blitt banka opp. Og har ikke stemme lenger.

goooood natt!

lørdag 4. april 2009

Fame

På mange måter er filmen Fame akkurat sånn det var å gå på musikklinja. Vi var alle sammensveiset på en annen måte enn allmenn-elevene, noe de aldri lot være å påpeke (som en dårlig ting, tror vel helst de var sjalu). Vi kjente hverandre godt, kanskje for godt, vi elsket og hatet hverandre, men på slutten, når alt kom til alt, husker vi det som var godt, og morsomt. Det vi fortsatt får tårer i øynene av å tenke på.

Jeg tenker spesielt på en konsert vi hadde i 1. klasse, faktisk. Vi satte opp en musikal-hyllest som het "frå Grieg til Grease", og inviterte foreldre og andre interesserte inn i aulaen på skolen. Det var i november husker jeg, jeg hadde altså gått på skolen i tre måneder. Det jeg husker best, med størst klump i halsen, er siste sangen, Let the sun shine in fra Hair, som tok helt av mot slutten, og en i klassen over meg som het Lars tok helt av med gospel-overstemmer. Det var helt fantastisk.

Det jeg husker best fra 2. klasses oppsetning, som var til ære for en lokal dikter som het Jon Tolaas, var en melodi som ei jente i klassen min hadde lagd til et dikt som heter "måne over jord", en firestemmig koral nermest.

Og i 3. klasse husker jeg at vi ikke hadde noe å feire eller noen å hedre, så da lagde vi vår drømmekonsert med all slags musikk, og jeg sang en sang fra Fame som het "somewhere on my own" med koret i ryggen. Jeg tror jeg var på mitt tøffeste den dagen, jeg hadde aldri greid å gjøre det om igjen. Men tror det gikk bra. Husker at mormor og mamma var på den konserten, husker til og med hvor de satt i salen, men husker ikke om jeg sang fint. hehe. merkelig egentlig.

Jeg kom på alt det her fordi jeg hørte avslutningssangen fra Fame ista, "I sing the body electric", og sang med for full hals mens tårene trilla.

Jeg er trøtt, ikke på randen til sammenbrudd.

;)

sikring

Av og til kommer det over meg, ting jeg må blogge om. Som regel når jeg ikke har tid til å blogge, så da finner jeg fram mobilen og skriver stikkord i ei mld som jeg lagrer på tlf. Det var spesielt en ting jeg har tenkt på lenge, komt på på nytt og på nytt, som jeg tenkte jeg skulle få ut av verden i kveld når jeg lette fram mobilen.

Jeg hadde glemt å skrive det ned. Og jeg har ikke sjans til å huske hva det gjaldt.

Det jeg fant, however, var ei melding der det sto "dobbel oppvaskmaskin, ovn, frosta glass". Kan være ei handleliste, kan være noe jeg skulle blogge om, men jeg må innrømme at jeg ikke kan huske å ha skrevet det i det hele tatt.


Til informasjon for min familie og mine venner på vestlandet, lærer jeg meg stadig nye uttrykk på trøndersk. Jeg har skrevet ned to: "Itj fårra nåless" og "hain sitt no å flække hys". Så kan dere jo gjette på hva det betyr=)

Marley and Me

Sist helg var jeg på kino sammen med Andréa (sorry hvis jeg fikk den streken feil vei, klarer aldri å huske det. Tør påstå at det er eneste hullet i norsk-kunnskapene mine). Vi så en shopoholikers bekjennelser, en film basert på en serie bøker som jeg selvsagt har lest alle av. Filmen var bra, btw, akkurat en sånn film jeg trengte å se nå.

Før filmen var det som vanlig et par trailere for andre kinoaktuelle filmer, deriblandt Marley and Me, en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston i hovedrollene. Jeg tenkte "den må jeg se", og senere i uka fant jeg den på piratebay.

I dag var dagen da jeg skulle ta meg tid til å se filmen. Jobba i hele dag, var godt å slappe av med en god komedie.

Midtveis i filmen tok jeg meg i å tenke at jeg ikke hadde trengt å se mer enn traileren for å skjønne hovedpoenget i filmen. Alle scenene som var med der kom som perler på en snor, og jeg lurte litt på hva vitsen med å lage en spillefilm av det var, når det likegjerne kunne være en kortfilm. Så tok filmen en u-sving jeg ikke hadde regnet med. Og alt forandra seg... Jeg har ikke grått så mye på leeeenge, er skikkelig glad for at jeg ikke så filmen på kino!

For å ikke ødelegge filmen for dere som kanskje ikke har sett den men som har tenkt å se den, skal jeg ikke si så mye om hva som skjedde, men det viste seg at traileren var ganske så genial. Og for dere som ikke har tenkt å se filmen, GJØR DET!!