Sist helg var jeg på kino sammen med Andréa (sorry hvis jeg fikk den streken feil vei, klarer aldri å huske det. Tør påstå at det er eneste hullet i norsk-kunnskapene mine). Vi så en shopoholikers bekjennelser, en film basert på en serie bøker som jeg selvsagt har lest alle av. Filmen var bra, btw, akkurat en sånn film jeg trengte å se nå.
Før filmen var det som vanlig et par trailere for andre kinoaktuelle filmer, deriblandt Marley and Me, en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston i hovedrollene. Jeg tenkte "den må jeg se", og senere i uka fant jeg den på piratebay.
I dag var dagen da jeg skulle ta meg tid til å se filmen. Jobba i hele dag, var godt å slappe av med en god komedie.
Midtveis i filmen tok jeg meg i å tenke at jeg ikke hadde trengt å se mer enn traileren for å skjønne hovedpoenget i filmen. Alle scenene som var med der kom som perler på en snor, og jeg lurte litt på hva vitsen med å lage en spillefilm av det var, når det likegjerne kunne være en kortfilm. Så tok filmen en u-sving jeg ikke hadde regnet med. Og alt forandra seg... Jeg har ikke grått så mye på leeeenge, er skikkelig glad for at jeg ikke så filmen på kino!
For å ikke ødelegge filmen for dere som kanskje ikke har sett den men som har tenkt å se den, skal jeg ikke si så mye om hva som skjedde, men det viste seg at traileren var ganske så genial. Og for dere som ikke har tenkt å se filmen, GJØR DET!!
