Scena der Anders sitter på cafè og lytter til samtalene rundt seg, sånn har jeg det nå. Jentene bak meg klager over at valgomaten har sagt at de kan stemme både SV og AP ved valget, den ene er irritert over at foreleseren ikke har nok notater som legges ut på it's learning. Foran meg snakker de om middag. Ei vil ha tips om hva hun skal ha til middag. Det må IKKE være fisk. De er uenige om karri er godt. Han søte gutten fra exfac-forelesningen sitter skrått bak meg, jeg håper han har sett meg.
Nå snakker de om kjøttkaker.
Fikk sms fra Handel og Kontor, minne om at det er valg på mandag, og at vårt svar er mer demokrati. Liker ikke å ha telefonen framme under forelesning, men venter på telefon fra nextgentel, og hvis de ringer MÅ jeg ta den.
Pausen er over og jeg føler meg usynlig.
Scena om Anders er fra Oslo, 31. August. En film jeg så sammen med Britt Eva for noen dager siden, og som jeg ikke har fått ut av hodet siden. Jeg prøvde å forklare følelsene mine for filmen til ei venninne, men hun så ikke filmen på samme måte som meg. Det var helt ekstremt, jeg hadde tårer i øynene hele filmen gjennom, den var så utrolig vond og fin på samme tid. Traileren sier egentlig ikke SÅ mye om filmen, den er klippet litt feil og sånn, men jeg får frysninger...
