I går da jeg var på jobb, skjedde det noe som tok meg nesten ti år tilbake i tid på under tre sekunder. Jeg gikk og rydda litt i butikken, og sa hei til kunder og sånn. Plutselig så jeg at "hey, denne mannen har jeg sett før!" og det så ut som om han tenkte det samme (bare at han forhåpentligvis tenkte "kvinnen" der jeg tenkte mann). Han lette etter sin kone, de var på ferie her i byen.
Det jeg kom på ti minutter senere, som fikk meg til å gå bak på lageret, sette meg ned og bare le, var dette:
I jula det året den siste ringenes herre-filmen kom ut (2004?) hadde jeg klart å overtale min beste venninne, Kari, til å se de to første, så vi kunne reise på kino i Førde og se den tredje rett før jul. Vi så gjorde, filmen var bra, men litt langdryg mot slutten, men det er ikke det denne historien handler om.
1. juledag var vi som vanlig på fest med så og si hele bygda på Skei, og etter at pub'en stengte, dro vi på nachspiel til en kompis og så time på time av Valen-TV (det har aldri vært like bra verken før eller etter). Tidlig om morran 2.juledag skulle vi hjem til Kari, og bestemte oss for å ringe til taxi. Vi var bakfulle/fulle/i godt humør. Og det var da denne mannen som kom innom på jobb som hadde vakt.
Det var en nydelig dag, sola var på vei opp en eller annen plass. Kari og meg, midt i vår hardbarka ringenes herre fan-periode (som varte ca de 20 sekundene den samtalen tok) ytret:
Kari: Himmelen er rød i øst.
Meg: Det har blitt spilt blod i natt.
Lenge leve Legolas og ringenes herre! Og taxisjåføren fikk seg en god latter. =)
