hvor var vi.. Jo, vi var i Pafos, Kypros' minste by, med "bare" 50 000 innbyggere=)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
