Må bare gjengi en sms-samtale jeg hadde med Kari kanari da jeg var på Kypros. Ler godt for meg selv nå.
Det begynte da jeg ba henne om adressa, så jeg kunne sende pakke til henne i posten.
Kari: Guri so spennande. :) Håpa du har kosa deg:) Eg har vore sjuk heile veka. Shit for no dritt.
Meg: Hm. Vakje bra. Då får vi håpe det kjeme noke oppmuntrande i posten iløpet av veka. ;) Eg e flekkvis solbrent på beina. siste dagen ekje det so nøye om en treffe med sprayen liksom..heh. ser heilt idiot ut!
Kari: Hahaha. Deilig Kjersti. :) Håpa du ikkje har barbert leggane i tillegg. Skikkelig karistyle.
Meg: Hahaha. d gjorde eg her om dagen, men har visst bjønt å komme litt stubb, kjenne eg. e heldigvis velsigna med passelig lyst kroppshår, ik sånn som deg, din tamil!:P
Kari: Haha. det e meg og Trond Nymark liksom. My partner in bodyhair.
Meg: Hahaha imponert over at du huska navnet:P No viss du kan fortelle meg ka stillinga e mellom start og brann, so e du gud.
Kari: Måtte google han.:) stillinga e 0-0.
Meg: Hehe. Okei.:P Ka du googla då? "hårete mann bergen"?:D
Kari: Kappgang bergen. Fikk med meg so pass. Men det kom opp en god del bilde eg kunne klart meg uten. :-S
Meg: Eg ser mange psykolog-besøk i di framtid. :D
Viser innlegg med etiketten kypros. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kypros. Vis alle innlegg
onsdag 9. september 2009
torsdag 3. september 2009
Ferie-tid, del 2
hvor var vi.. Jo, vi var i Pafos, Kypros' minste by, med "bare" 50 000 innbyggere=)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
Etter Kourion og Afrodite-klippen, var i hvert fall jeg metta på kultur, selv om vi hadde tenkt å besøke kongegravene, som var gjennom en gang på baksida av Debenhams.
Bussjåføren som kjørte denne dagen var en ung mann, kanskje på min alder, vanskelig å si med disse grekerne. Jeg lovde mamma at han garantert skulle få plass i bloggen, så her kommer det. Han var kjekk! til og med mamma syntes det. Han het Lucien, og var rolig og beherska, selv om han bante til andre trafikanter. Spesielt ved ett tilfelle skulle jeg ønske jeg hadde kunna gresk, da han ble tuta på av en bil mens han sto og skulle slippe av noen folk på et hotell i Ayia Napa. Ayia Napa betyr btw "jomfru Maria". Tro det den som kan.
Lucien var den eneste kjekke mannen jeg så under hele oppholdet. Vel, kanskje bortsett fra en fyr som serverte oss pommes frites i Nicosia, det var noe trist ved øynene hans som jeg ble litt betatt av. Men det var uansett ikke en sånn tur.
Den siste dagen var jeg skikkelig klar for å komme hjem, dagen før vi dro hadde jeg begått en stor tabbe i å bruke minst mulig solkrem på stranda, sjokksoling kan en vel kalle det, for jeg syntes jeg hadde fått for lite farge. Utfallet sier seg vel selv. Derfor var jeg glad for å skulle dra hjem til kjøligere strøk. Nå angrer jeg.
Da vi kom til Gardermoen (etter en flytur jeg helst vil glemme fortest mulig, trodde ikke det var så lett å bli flysyk.) og hadde vært gjennom tax-free og henta bagasjen og sånn, dro mamma med flyet til Førde, som viste seg å bli Florø pga dårlig vær (kan ikke si jeg misunner deg den turen, mams!), og jeg ble igjen på flyplassen for å vente på toget. Jeg kjøpte meg et par stykker pizza på peppes, finlas VG, smilte medfølende til ei tysk dame som hadde et enormt gnagsår oppå ei tå, leste litt i boka mi, og tida gikk så utrooooolig sakte. Jeg tok et par reisesyketabletter (burde vel kanskje heller ha tatt dem i Larnaka. Hindsight is 20-20) en times tid før toget skulle gå, og etterhvert merka jeg virkningen av dem. Det er sånn at disse tablettene, som forøvrig heter Postafen, har forskjellig virkning på meg hver gang jeg bruker dem. Første gangen begynte jeg å grine av alt. Neste gang virka de ikke i det hele tatt, tror faktisk jeg bare kan komme på en eneste gang at de har hatt skikkelig effekt. Da sov jeg meg til og med gjennom 45 minutter på Dovre.
Denne gangen hadde de en helt ny virkning. Jeg fikk noe jeg bare kan beskrive som hjertebank. Det var helt sykt, jeg ble litt redd, men mest kvalm og trøtt. Da toget endelig kom kollapsa jeg i setet jeg hadde fått henvist, ved siden av en mann av afrikansk opprinnelse. Jeg hadde til og med fått sovepakke fra NSB, med ørepropper, sovemaske, et fleeze-pledd (som jeg sitter på nå.mmm.herlig) og ei oppblåsbar pute. Ikke sånn nakkepute som en får kjøpt på bussen, men ei firkanta pute. Så ut som ei miniatyr oppblåsbar madrass. Og jeg sleit skikkelig med å få blåst den opp, ettersom hjertet mitt banka som besatt. Så han ga meg sin pute i stedet. Hyggelig:)
Litt senere kom det på en mann som tydeligvis hadde vært på fjelltur, han hadde sånne klær, og fjellsko (that tipped me off), og han lukta...høst. Det var en helt fantastisk lukt. Ikke noe svette eller noe sånt, bare natur.
Kommer ikke på noe mer om turen nå, det kommer sikkert mer etter hvert som jeg får fordøyd det litt mer. Jeg har dessuten begynt å bli syk nå. Sår i halsen, og hodet er så tungt at jeg kjenner det på halsen. Viss du skjønner. Hver gang jeg snur hodet kjenner det ut som jeg skal tippe over. Svineinfluensa?
God natt:)
tirsdag 11. august 2009
Κύπρος
...Kypros på gresk, dersom du lurte.
Nå er det bare tre dager igjen på jobb før ferien, eller 17 arbeidstimer, om du vil=)
Først blir det ei uke hjemme med familie, katter og ellers andre krek, så bærer det avsted til varmere strøk. Akkurat nå, her jeg sitter og småfryser i ei kjølig Trondheimsnatt, kjenner jeg bokstavlig talt på kroppen at det skal bli godt med sand mellom tærne.
Trøtt nå, må snart begynne og pakke. Redd for å glemme pass.
Nå er det bare tre dager igjen på jobb før ferien, eller 17 arbeidstimer, om du vil=)
Først blir det ei uke hjemme med familie, katter og ellers andre krek, så bærer det avsted til varmere strøk. Akkurat nå, her jeg sitter og småfryser i ei kjølig Trondheimsnatt, kjenner jeg bokstavlig talt på kroppen at det skal bli godt med sand mellom tærne.
Trøtt nå, må snart begynne og pakke. Redd for å glemme pass.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)