Jeg vet jeg har tulla mye om svineinfluensaen i hele år, jeg har ikke akkurat tatt det så veldig seriøst etter at den første bølga var over i vår. Nå er den for fullt på vei mot Norge, og senest i går ble over 20 4H-ere lagt på isolat på Breim, som er femten minutter hjemmefra. Da ble jeg litt redd.
Jeg vet at normalt friske mennesker ikke har noe særlig å frykte, de (vi) trenger bare å ha senga klar og komfortabel, skaffe oss en dose tamiflu, og blir vi smitta nå slipper vi til og med å vaksinere oss senere i høst når vaksinen kommer(i november). For har du hatt svineinfluensa èn gang, er du immun.
Det som provoserer meg, og skremmer livet av meg, er når smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen går ut i VG's papirutgave (har heldigvis ikke sett det på nettet) i dag og advarer mot svineinfluensaen (noe som i seg selv er helt greit), under overskrifta "du bør være redd!" i store feite bokstaver.
Jeg er redd. Ikke for meg selv, men for mine tantebarn, min familie generelt. Og dersom jeg får svineinfluensa kommer jeg til å synes veldig synd på meg selv som er her uten mamma =(
