Jeg og Andrèa dro bright-eyed and bushy-taled til Agape for å prøve kjoler, tidlig i dag tidlig (i ti-tida). Vi ble møtt av ei dame som sto i telefonen, og en sånn liten støvsuger-greie som går av seg selv og skifter retning når den støter på noe. Vi (jeg) ble stående og se på denne til dama var ferdig med telefonsamtalen sin.
Så begynte hun å fortelle oss om at buisnessen tok helt av, og at hun skulle flytte til sentrum i et tre ganger så stort lokale. Videre fortalte hun at hun hadde mellom 20 og 50% rabatt på de aller fleste varer i hele Juli. Til og med på Swarowski-krystaller, som hun selvfølgelig hadde i alle varianter og størrelser. Hun hadde også begynt å selge undertøy, SOM PUSTET! BH'er, truser, korsetter, stay-ups, hofteholdere..
Dette var før vi hadde sagt hei, og hvem vi var. Vi hadde egentlig ikke sagt så jævla mye, men vi visste plutselig veldig mye om henne og hennes butikk. Og selvsagt; Kathrine Sørland. Hun driver butikken i Oslo, som selvsagt er mye mindre og har dårligere utvalg enn hennes butikk i Trheim, og Kathrine har ikke på langt nær så mye selskapskjoler...lurer på om hun faktisk sa at Kathrine ikke har noen selskapskjoler, bare brudekjoler.
Det hadde hun her også. Mange brudekjoler. Jeg gjorde tidlig den feilen å spørre om det var mulig å få prøve en brudekjole (hun virka så hyggelig og grei i begynnelsen), og svaret jeg fikk var "Ikke før du har en dato!". Og etter det gikk det stort sett bare nedover...
Vi fikk se den første avd av selskaps-kjoler, mye gyselige kjoler i lime og turkis og rosa og sånn, så ringte telefonen igjen, og hun måtte ta den (selv om jeg tipper at hun ikke hadde veldig lyst å la oss være igjen alene, i hvert fall ikke meg). Vi fikk tillatelse til å gå inn i neste avdeling med kjoler, der vi lette gjennom alle og ikke fant noenting som var verdt å prøve.
Andrèa skulle som sagt i bryllup og hadde en legitim grunn til å være der; jeg, derimot, var bare med, og det lå ikke helt i kortene at jeg skulle prøve noe på dette tidspunktet, så jeg så egentlig ikke etter kjoler jeg kunne tenke meg å prøve.
Da hun endelig kom tilbake, fortalte dette kvinnemennesket oss stolt at hun nettopp hadde solgt en brudekjole til ei som hadde vært og prøvd dagen før, og bruden hadde valgt den kjolen hun hadde fått anbefalt av henne. Hun hadde nemlig peiling på hva som passet folk. Hvilke farger og fasonger.
Andrèa fortalte at hun ville ha en coctail-kjole, og den skal være knelang eller kortere. Da var det ikke så mange å velge mellom, men dama mente at en liten rosa sak med blomster-rosett på ene sida ville være bra. Baby-rosa, ikke helt fargen Andrèa hadde sett for seg.
Hun fikk den på, og den var helt nydelig. Bildene taler for seg selv. Butikk-dama var selvsagt svært fornøyd med seg selv for at hun hadde hatt rett atter en gang.
Etter ei lita stund fortalte jeg at jeg skulle i bryllup til vinteren, men at jeg egentlig ikke hadde begynt å tenke på kjole, fordi det var så langt fram i tid. Totalt bullshit, selvfølgelig, men jeg ville jo også få prøve kjoler!!
Så jeg lurte på hvilke farger hun mente ville ha passa til meg. Brun var det første, så mente hun at jeg kunne ha en sand-farga kjole (som så mer ut som gammel smørkrem på farge etter min mening), eller fuchsia eller lilla.
Den første kjolen hun fant fram til meg var en stroppekjole med empire-liv. I den berømte smørkrem-fargen. Jeg så syk ut. Igjen taler bildene for seg selv. Det var da jeg innså at hun sikkert ikke likte meg så altfor godt, siden hun fant fram det styggeste hun hadde til meg, og det fineste til Andrèa.
Jeg sa klart ifra om at jeg ikke likte kjolen, at jeg aldri kom til å velge den, og hun fant en annen til meg. Og det var en annen historie... Det er lenge siden jeg har følt meg så fin i kjole. Den var helt nydelig, se selv:) Den var på salg, 20% rabatt, så den kostet ca 2500 (tror jeg, var ikke så opptatt av prisen, ettersom jeg visste at jeg ikke kom til å kjøpe den).
Hun lot oss stå og se på hverandre ei stund, og ta litt bilder, mens hun fortalte om etikette i bryllup, veldedighetsball hos Mia Gundersen, og mora til Ari Behn. Name-dropping var noe hun kunne.
Vi enda selvsagt opp med å ikke kjøpe noe. Andrèa sine klær, alt inkludert, kom på over 4000, og det var litt voldsomt. Hun skulle tenke på det, sa hun, men det gikk selvsagt ikke an å holde av kjolen.
Siden jeg hadde tatt på meg pumps til den herlige skinnyjeansen min, hadde jeg sinnsyke gnagsår på begge bein innen vi var ferdig å prøve kjoler, så jeg gikk barbeint til bussholdeplassen, og så fra bussen og innom sykehuset en snartur, der Andrèa skulle skaffe seg et legitimasjonskort (ferdig utdanna vernepleier). Det var en bomtur, men jeg fant i hvert fall ut hvor akutten er, sånn i tilfelle. Den er i høyblokka, hvis du lurte. I hvert fall til utgangen av året, da skal den flyttes.
Fant ut at vi skulle gå innom Øren's på vei til Solsiden, for å få på meg noen skikkelige sko, og gnagsårplaster. Så bar det på pizza og shopping, og da begynte det å regne. Etter en heller tung seanse på Peppes (ble så mett at jeg var kvalm og svimmel i et par timer etterpå, håper det var fordi jeg var mett i alle fall), handla vi litt og drepte tid før massasje-timen klokka fire.
Det var sååååå godt. og såååå vondt. Hun som masserte meg tok tak i ene skuldra og knadde og gnidde og poka, det var så vondt at jeg nesten fikk tårer i øynene, men hun sa at den venstre skuldra mi var mer forknytt enn den høyre, og det hadde hun nok rett i. Det var godt å ligge der uansett, holdt ei stund på å sovne også, faktisk. Men halvtimen gikk altfor fort, så neste gang blir det en time!
Nå er jeg så trøtt at jeg nesten ser dobbelt. Skal bli vanvittig godt å legge seg.
Best day ever!
