Natt til onsdag sov jeg kanskje to timer, da jeg hadde glemt nakkepute til bussturen, så hodet lå og slang fra side til side. Jeg kom fram til Oslo S, og kom etter litt om og men meg på bussen mot Tåsen og Torunn. Hun lagde frokost til meg med all slags eksotiske pålegg som jeg aldri har sett før. Krydderskinke og pepperoni og whatnot. Veldig imponert.
Jeg var veldig skjerma mot alt dritt det døgnet jeg var i Oslo, og det var fint vær, så intrykket av byen er ikke så skakkjørt som før (eller så er det enda mer skakkjørt enn noen gang, fordi det er så lite nyansert). Vi gikk fra slottet oppover Bogstadveien, så litt på de fancy butikkene, og spiste en veldig god pastasalat på Pasta Basta.
Hele dagen gikk jeg egentlig i en ørske, jeg var så trøtt. Men planen var at jeg skulle sove på sofa'n til Torunn til halv fire, da skulle jeg komme meg tilbake til Oslo S og møte Thomas på toget (hoho) til Gardermoen. Etter enda mer styr og stress måtte jeg ta en taxi inn til byen, bussen kom aldri. Men det gikk da bra:) Følte meg veldig verdensvant når jeg praia taxi som Carrie i Sex og Singelliv.
Jeg bytta klær på en do på Gardermoen, så hele flyturen(e) ble gjort i høye hæler og festkjole. Da vi kom i lufta fikk jeg sovet en liten time, før vi fikk beskjed fra kapteinen om at vi måtte avvente landinga på Kastrup (mellomlanding og flybytte), fordi President Obama skulle lande, og da stengte de av hele flyplassen. Så der satt vi. Og svetta. Vi hadde dårlig tid fra før, trengte ikke enda en forsinkelse.
Da vi endelig kom til flyplassen i Dublin, fant vi ut at det var greiest å ta en taxi inn til byen og busstasjonen, og fikk verdens mest vulgære sjåfør. Han ga klar beskjed om at med den måten vi skulle reise kom vi aldri til å nå "that fucking wedding". Men han var kul. Kjørte som et svin for oss, så vi hadde litt tid til å kjøpe bussbilletter og litt kyllingvinger på busstasjonen i Dublin.
Så kom vi oss på buss nr 111 til Trim, det var i hvert fall der vi skulle gå av. Bussjåføren mente det var nærmest til der vi skulle, og da vi kom fram til Trim hadde han til og med bestilt taxi til oss:) Så var det en halvtime til i taxi, til kirka.
Vi var framme og inni kirka fem minutter før Edel sto i døra. Sinnsyk timing.
Vielsen var ikke lik noe jeg har vært med på før. Selvsagt har jeg aldri vært i et katolsk bryllup før, men dette var helt spesielt. Presten var naboen til foreldrene til Edel, så de var godt kjent. Han (eller de) hadde fletta Svein og Edel inn i alt som skjedde under vielsen. Det var helt fantastisk. Og ikke noe overdådig og pompøs bryllupsmusikk som er helt typisk, bare stille og rolig musikk av harpe, fløyte og ei som sang. Musikken var selvsagt heller ikke noe jeg har hørt før, men det var helt nydelig. La spesielt merke til en sang som heter "here I am, Lord". Her er link til en versjon på youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=Gr-fzOSRERs&feature=related
Det var en helt utrolig opplevelse å få være med på noe sånt, jeg får nesten lyst til å konvertere og gifte meg katolsk.
Etterpå gikk turen til the Station House Hotel i Kilmessan, der festen skulle være. Her er noen bilder av omgivelsene...
Dette er et hotell som stort sett baserer seg på bryllup, jeg tror jeg hørte noen si at de hadde holdt 167 bryllup så langt i år! nettadresse til Station House Hotel, for spesielt interesserte (og bedre bilder enn jeg har):http://www.thestationhousehotel.com/multi/default.asp
Fest vart det, og treretters middag, med en mellomrett. Det var valgfri meny, men jeg valgte en kyllingsalat til forrett, kremet suppe av grønsaker til mellomrett, biff med rødvinssaus, potetmos, yorkshire pudding og kremet grønsaker til hovedrett, og baileys-ostekake med bringebærcoulis til dessert.
Noe jeg la merke til, som jeg håper de som leser denne bloggen som en gang i framtida tenker å invitere med i bryllup (Torunn, du lovte=)) vil merke seg, var at hele måltidet ble unnagjort før talene. Ingen sa noe som helst, faktisk, før etter desserten. Da kom brudgomens bror og forlover Øyvind til ordet, og for en taler! Veldig morsomt, han kunne ha gjort seg i Monty Python med den tørre humoren sin.
Det var ikke mange taler, men de var til gjengjeld både rørende og ekte. Begge fedrene talte, og begge var like rørt. Begge mødrene skulle tale, men mora til Svein hadde egentlig ikke mer å si, ettersom alt hun hadde tenkt å si var blitt sagt. Og så var det Svein's tale til bruden, og Edel som alltid skulle ha siste ord. :) Rørende, morsomt, det var en virvelvind av følelser som lå over rommet.
Så var det fest da. Og fest er fest, ikke så mye annet enn andre fester. Fikk snakka litt med mora til Svein, og forlover Øyvind, ble kjent med den andre groomsman'en Dag, som vi skulle bli bedre kjent med dagen etter i Dublin.
Jeg var så sliten etter å ikke ha sovet skikkelig siden natt til tirsdag, så jeg måtte kaste inn håndkleet i tolv-halv ett-tida. Hørte dagen etterpå at de "verste" nordmenna hadde holdt på til fire. =)
Dagen etter var det en litt lavmælt frokost, full irsk frokost-buffet. Veldig mye godt der=) Etter det hang vi i loungen på hotellet og snakka mye med moren til Edel, om alt og ingenting. Så var det buss til Dublin for et lite døgn der før vi skulle dra hjem.
Det første vi gjorde da vi kom til Dublin, var å finne en pub så Thomas og Dag kunne få skikkelig irsk øl (formen var stigende igjen). Vi gikk og gikk, lenger enn langt, skulle ikke tro det var så vanskelig å finne en pub i Dublin, men det viste seg å være en utfordring. Vet i ettertid at vi ikke gikk i rette gatene, men vi fant da en til slutt.
Ketil og Torgeir hadde funnet en firemanns-leilighet til 70 euro natta, og siden jeg skulle sove på sofaen ble det ca 100 kr hver:) Da vi etter en laaaaang spasertur fant fram til leiligheten, hadde vi sett en god del av den uinteressante delen av byen. Vi fikk nemlig veibeskrivelse av en (trodde vi) veldig hyggelig ire som gikk forbi da vi sto uttafor puben og prøvde å lete fram gateadressa på gps'en. Han sendte oss ut på en omvei som tok over en time, når alt vi hadde trengt å gjøre var å gå rett bort i den gata vi sto i. Hyggelig ire, my ass!
På veien spurte vi andre mennesker, så vi fant fram tilslutt. Det mest interessante mennesket vi møtte var en eldre herremann, som spurte hvor vi var fra, og vi svarte Norge, hvorpå han utbrøt at han hadde sett Aleksander Rybak på et tv-show kvelden før, og var så vanvittig imponert over sangen og dansen. Han mente det var en fortjent vinner av MGP, ikke som den russiske sangen som vant året før=) Så vi snakka litt om Johnny Logan og Linda Martin, og at Irland alltid vann før, men ikke kom til å gjøre det igjen. Har aldri møtt et menneske som var like interessert i MGP som meg selv=)=)
Tror jeg må ta resten senere, ble så trøtt nå...
