I dag fikk jeg endelig tatt meg selv i nakkeskinnet og dratt på meg trenings-tightsen (som faktisk var litt stor, men tror nok ikke det er et tegn dessverre). Jeg sprang opp bakken til festningen, dvs jeg sprang ca ti meter før jeg angra på at jeg ikke hadde tatt med meg vann, og ti meter til før jeg måtte gi opp og sette meg ned på en benk for et øyeblikk. Fant ut at det er enklere, og morsommere, å springe på stiene enn på veien. Litt mer krevende når en prøver å unngå å snuble i røtter og sånt.
Kom etterhvert opp til en liten høyde som ser rett bort på festningsmurene, med to bord med benker. La meg ned et lite øyeblikk. Jeg sovna.
Er det grunn til bekymring at det var de tre beste minuttene jeg har hatt med søvn i år?
Er i hvert fall i fryktelig dårlig form. Ugh. Må ha et mål.
