fredag 21. juni 2013

Fisk og sånt

Etter 30 år på jorda har jeg endelig skjønt meningen med laurbærblader. 

Jeg har så langt forbundet denne planten med Julius Caesars Roma, men aldri visst hva den brukes til, selv om alle husmødre med respekt for seg selv (jeg har sjekka) har en pakke stående i krydderhylla. 

Sist uke, da en av guttene jeg bor sammen med skulle lage seg middag, spredte lukta seg i leiligheten. Lukta av barndom, av fisk, av farmor og (skulle det vise seg) av laurbærblad. Da først skjønte jeg det. 

En tryggere lukt skal du lete lenge etter. Minner meg utelukkende om kjøkkenet til farmor da vi var på besøk. Vinduene duggete av matlaging, poteter fra saltvannsjord, smelta smør... Farmor som nynnet mens hun lagde mat. Flatbrød som ikke var sånn som vi hadde hjemme, men sånne små flak, med mye mel på. 

Jeg valgte den litt mer "sofistikerte" varianten i dag, med raspa gulrøtter, agurksalat og rømme i stedet for masse smør. Hvem skulle vel ha trodd det for fem år siden, da jeg alltid ba om ekstra saus, ekstra fett, ekstra alt som var ekkelt egentlig, i disken på Ica? 




 Alt lekkert dandert på et mindre lekkert jule-fat. Gleder meg til å bli voksen og ha matchende ting og sånt. 


Åja, før jeg glemmer det: fikk B på semesteroppgaven min! Hurra!