Here we go...

Nå har det begynt. Igjen. Alle rundt meg som er single får seg kjærester. Det er kombinasjonen vår og hormoner som har ligget i dvale, jeg vet det, men hvorfor skjer ikke noen ting med meg? Dvs, hvorfor får jeg ikke noe til å skje?!


Hadde det funnest en pris for "synes mest synd på seg selv" hadde jeg vunnet hvert eneste år. Det er vel derfor jeg skriver her for meg selv. Så hvis det noen gang skjer noe, så kan jeg gå tilbake og le av meg selv og sutringa mi.

I wish...

søndag

Skikkelig dagen derpå, sitter og griner til Pride and Prejudice. Filmen, ikke BBC-serien. Hvor mye jeg enn elsker engelsk og BBC, så er filmen fortsatt min favoritt.