Stille i huset. Stille i huset igjen.
Kvar gong eg e heime, som riktignok ofte e enten jul eller en familiebursdag eller som sist, begravelse, e huset oftare enn ikkje fullt av folk. Søstra mi gjer jo sitt for å halde populasjonen i Stardalen oppe, og når dei gjerne kjeme med søskenbarn i tillegg, og brodern med sin familie kjeme, då e huset fullt. Det e naturlig kaos. Og når dei reise e det stille i huset igjen.
Kvar søndag når eg høyre det samme skje i etasjen over meg her i Trondheim tenke eg at "for en idiot eg va den helga her og" som berre har sete heime aleine, fordi eg har hatt ei lang veke på jobb og overbevise meg sjøl om at eg "trenge tid for meg sjøl". Det e stille i huset.
Stille i huset igjen. Stille i huset.
