I går var jeg til frisøren. Har lenge tenkt på at jeg har lyst på pannelugg igjen, og følte at tiden var inne. Jeg hadde med meg Cecilie fra klassen, som også følte hun trengte en klipp.
Utrolig nok (noooot) fikk jeg en frisør som ikke ville klippe meg sånn som jeg hadde tenkt, i tillegg til at hun var russisk, så jeg er ikke helt 100% sikker på at hun skjønte hva jeg sa. Jeg pekte og forklarte at jeg ville ha en tung lugg, henta ganske langt bak på hodet, at den skulle være på øyebrynet og skrå nedover på sidene. IKKE firkanta. Jeg var veldig tydelig på alt jeg sa (noe har en i det minste igjen for å ha jobbet med diverse NAV-damer fra andre land). Hun virket som hun forstod hva jeg mente, og gjentok det jeg hadde sagt. Jeg sa også at hun kunne gradere håret bak, men at jeg ville beholde lengden på sidene.
Så klipte hun. Og graderte. Jeg så håret på sidene bli kortere og kortere. Hele tiden mens hun klipte tenkte jeg "det er bare hår. Det er bare hår." Luggen ble til, og da hun var ferdig sa jeg at jeg ikke ville ha den helt sånn, for den var skeiv og ujevn, og hun ville gradere den også. Jeg var VELDIG klar på hvordan luggen skulle være. Men hun sa at det skulle hun fikse etter at hun hadde vaska håret. Jeg tenkte at "jaja, det kan jo hende det her tar seg opp likevel".
Så til vasken. En skikkelig skyll av ørene, og til og med vann nedover brystet på innsiden av genseren senere, bar det tilbake til stolen og en føne-leksjon. Hun dro og slet i håret mitt, så dytta hun meg fram så jeg satt i stolen med hodet mellom beina så hun kunne føne håret bak. Etterpå slo hun inn serum i håret, som hun satte foran meg som en god frisør skal, og lot meg lukte på (for det er jo lukta som avgjør hva jeg kjøper). Hun klipte ikke mer. Det hun gjorde var å rufse til luggen sideveis, så noe lå mot venstre og noe til høyre. Og rett fram.
Jeg så ut som et jævla pinnsvin!
I tillegg fikk jeg beskjed om at hårfargen jeg har (mørk blond/lys brun nå) var feil til meg, og at neste gang jeg kom innom skulle vi farge det lyst, og så ha det mørkt framme, for det var "kult". Min nye lugg var også "kul", men jeg måtte ha den rufsete som et uregjerlig fuglereir oppå hodet, det passet hun på. Jeg satt underveis og sa til henne at jeg ikke ville ha det sånn. Det hørte til og med Cecilie som satt i andre enden av salongen. Men det var ikke av betydning.
Jeg tenkte at jeg skulle klare å få til luggen på min måte bare jeg fikk dusja og føna håret sånn som jeg ville, men da jeg prøvde det i dag tidlig så jeg at det var en grunn til at hun var så nøye med at jeg hadde rufsete lugg at hun kom og fiksa på den mens jeg venta på Cecilie. Det var skjevt. Det var gradert, og det sto RETT FRAM!
Hvor går grensa for hvor dårlig noe skal være før en klager? Jeg har veldig lyst til å gå tilbake og kreve pengene tilbake, men jeg vet ikke om jeg tør.
Jeg savner deg intenst, Britt Eva!
