For ti år siden var jeg på min første DeLillos-konsert på Samfundet i Trondheim, og sendte begeistra en melding hjem til min far om hva han kom til å si dersom jeg kom hjem med en mann som var dobbelt så gammel som meg, og bare tre år yngre enn ham selv. Jeg var 20, Lars Lillo-Stenberg var 40, hadde brun dress og var, for meg, superkjekk. Det kan nok ha noe med gitaren å gjøre.
Det første som slo meg i går da jeg kom inn i konsertlokalet, var at de andre som var der så så gamle ut. Sist jeg var på DeLillos-konsert var vel i 2003 eller noe, så det gikk etter hvert opp for meg at jeg var en av dem. Hva skjedde? Jeg var jo så ung. I Trondheim fylte DeLillos storsalen med ungdommer, det gjør de helt sikkert enda. Her var det sittegrupper, og stoler rundt "dansegulvet". De hadde tydeligvis regnet med et litt eldre publikum. Jeg kom litt tidlig, så det var ikke så mange på gulvet, og da jeg så alderen til de rundt meg, tenkte jeg at det her kom til å bli tamt og god plass. Jeg stilte meg helt bakerst, som ikke var mer enn 20 meter fra scena, max. Rett ved siden av lyd og lys. Derfra hadde jeg oversikt over hele situasjonen. Da det etterhvert ble fylt opp på gulvet også, var jeg glad for at jeg stod litt høyere enn de foran meg, ellers hadde jeg ikke en gang fått et glimt av Larsene.
Etterhvert kom de i gang, og de første sangene var relativt nye, og mer eller mindre ukjente for meg. Jeg har ikke vært en god tilhenger de siste årene, fikk sjokk da jeg sjekka når den siste plata jeg kjøpte kom ut; det var i 2002 (Midt i begynnelsen). Men etterhvert kom flere og flere gamle klassikere, faktisk flere og andre enn jeg hadde regnet med. Tok mange lydopptak med mobilen, som faktisk ikke ble så verst kvalitet på, og ett video-opptak av 1984:
En kan vel ikke påstå at det tok av i salen, folk var for voksne til å stå og hoppe og skrike som vi gjorde for ti år siden, men det var stort allsang-potensiale, og de som stod ved siden av meg var noen av de som sang aller høyest. Og vi fikk klappa bandet tilbake på scena to ganger, godt fornøyd med det. De kunne gjerne spille litt til, sa de, og da kom de som perler på en snor, klassikerne.
Suser avgårde alle mann, glemte minner, kokken Tor, smak av honning, hjernen er alene, en stefar og helt til slutt - passende nok - neste sommer. Jeg håper vi møtes igjen neste sommer. Og for dere i Trondheim: DeLillos spiller på Samfundet 9. november (og på Logen i Bergen 16. og 17.). I'm just saying...
