I dag leste jeg ut boka jeg har holdt på med et par uker nå, en engelsk chick-lit bok som heter "Before I met you". Liker sånne bøker, og spesielt sånne der historien er delt i to eller flere deler, så en får flere personers perspektiv på handlinga. Denne var todelt- ei jente i begynnelsen av 20-årene i London på midten av 90-tallet, og hennes ste-bestemor sine opplevelser i samme by i 1920/21. Når hun dør, etter mange år med altzheimer, testamenteres en betydelig sum med penger til en ukjent dame, med siste kjente adresse i London. Etterhvert som barnebarnet leter etter denne dama, lærer hun mer og mer om hva bestemora drev med i sin ungdom, samtidig som hun prøver å skaffe seg en jobb uten noen erfaring å snakke om.
Jeg tok nettopp meg selv i å tenke "lurer på hva som skjer i neste kapittel". Jeg hater den første dagen etter at jeg har lest ut en bok. Jeg føler meg helt tom. Som om jeg har mistet venner. Jeg vil vite fortsettelsen!
For noen år siden jobbet jeg sammen med ei jente som leste sånne saga-bøker. Det var veldig fascinerende i lunch-pausene når hun leste ferdig ei bok og dro opp ei ny fra veska og fortsatte. Men jeg kunne av en eller annen grunn aldri tenke meg å lese den type bøker. Kanskje hvis det hadde vært samme handling som i de jeg leser til vanlig, men saga-typ bøker interesserer meg midt bak.
Har forresten stripa håret igjen. Gjorde det i går kveld, fikk hjelp av Cecilie i klassen til den verste delen, å dra håret gjennom den dere plasthetta. Jeg glemte selvsagt at jeg hadde en god del rødpigmenter i håret da jeg farga det mørkt, så det ble ginger. Jaja. Enkelte av tuppene ble også svidd og gummi-aktige, så jeg har virkelig klart det denne gangen. Blir ikke lenge før jeg må barbere av meg alt og begynne på nytt.
