tar tingene i egne hender

Du som er bokelsker, som jeg er, kjenner følelsen av å starte på en bok, lese et par-tre kapitler, og så tenke at du gleder deg vanvittig til å lese videre, men nå MÅ du sove fordi du skal på skole/jobb tidlig i morgen.

Nå i kveld har jeg opplevd den følelsen på en ny måte. 

Har lenge tenkt på å skrive ned en del ting, før de forsvinner fra minnet mitt for alltid, spesielt hvordan jeg møtte noen av mine store kjærligheter. Så jeg åpna et word-dokument og begynte å skrive. Til nå har jeg skrevet en side, og jeg har ikke engang komt til de virkelig gode bitene. Det morsomme er at jeg kan historien ut og inn, men samtidig som jeg skriver kommer jeg på detaljer som jeg hadde glemt. Det er fantastisk! Og nå er jeg ganske trøtt og merker at senga roper på meg, men jeg klarer nesten ikke å legge fra meg data'en, for jeg vil lese historia på skjermen, ikke bare ha den i hodet. For en fantastisk følelse!

Jeg gleder meg til å lese resten av min egen historie. DET er en spesiell og veldig god følelse.

Anbefaler alle å prøve det! 

Sånn ser det ut inni hodet mitt nå:

                                              bildet er hentet fra pinterest.com

boksavn

I dag leste jeg ut boka jeg har holdt på med et par uker nå, en engelsk chick-lit bok som heter "Before I met you". Liker sånne bøker, og spesielt sånne der historien er delt i to eller flere deler, så en får flere personers perspektiv på handlinga. Denne var todelt- ei jente i begynnelsen av 20-årene i London på midten av 90-tallet, og hennes ste-bestemor sine opplevelser i samme by i 1920/21. Når hun dør, etter mange år med altzheimer, testamenteres en betydelig sum med penger til en ukjent dame, med siste kjente adresse i London. Etterhvert som barnebarnet leter etter denne dama, lærer hun mer og mer om hva bestemora drev med i sin ungdom, samtidig som hun prøver å skaffe seg en jobb uten noen erfaring å snakke om.

Jeg tok nettopp meg selv i å tenke "lurer på hva som skjer i neste kapittel". Jeg hater den første dagen etter at jeg har lest ut en bok. Jeg føler meg helt tom. Som om jeg har mistet venner. Jeg vil vite fortsettelsen!

For noen år siden jobbet jeg sammen med ei jente som leste sånne saga-bøker. Det var veldig fascinerende i lunch-pausene når hun leste ferdig ei bok og dro opp ei ny fra veska og fortsatte. Men jeg kunne av en eller annen grunn aldri tenke meg å lese den type bøker. Kanskje hvis det hadde vært samme handling som i de jeg leser til vanlig, men saga-typ bøker interesserer meg midt bak.


Har forresten stripa håret igjen. Gjorde det i går kveld, fikk hjelp av Cecilie i klassen til den verste delen, å dra håret gjennom den dere plasthetta. Jeg glemte selvsagt at jeg hadde en god del rødpigmenter i håret da jeg farga det mørkt, så det ble ginger. Jaja. Enkelte av tuppene ble også svidd og gummi-aktige, så jeg har virkelig klart det denne gangen. Blir ikke lenge før jeg må barbere av meg alt og begynne på nytt.