Jeg var innom kontoret til Lånekassen i dag, for å høre om de ville sponse ett år til med skolegang. Jeg tenkte at det sikkert gjorde et godt inntrykk å møte opp i stedet for å ha en dialog på e-post. Voksent.
Lånekassen var ikke interessert.
Den øst-europeiske dama i skranken kunne ikke si noe som helst, jeg måtte søke på internett om nytt lån. I tillegg var jeg altfor tidlig ute; det virket helt absurd for henne å søke om lån i januar, når det ikke trengtes før til høsten. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke kunne gå på skole uten lån, og at jeg, dersom jeg fikk lån, måtte flytte, og det hadde vært greit å visst litt i forveien.
Det hjalp ikke. Jeg måtte søke på internett, og jeg kan ikke søke før i mai for å få lån for høst-semesteret. MAI! Og behandlingstida er 4-6 uker. Da er vi i midten av juli, og da er det fellesferie, så en kan gå ut ifra at jeg får svar kanskje andre uka i August, og skal da begynne på skole rundt 30. August.
Takk for den, Lånekassen....
