Ved utgangen av 2011 skjedde det noe som var høyst uventa for min del. Jeg ble tatt sånn på senga at jeg ikke den dag i dag kan forklare hva som skjedde. Jeg ble forelska. Ikke så uvanlig det, sier du. Nei, jeg har jo hele mitt voksne liv vært kjent blant venner for å være forelska hele tida, og alltid ha back-ups. Not any more. Og det irriterer meg så vannvittig at de atter en gang fikk rett, vennene mine. "Det skjer når du minst venter det." Som jeg hater den setninga! Alltid sagt av venner som er i den situasjonen jeg har lyst til å være i.
Jeg møtte altså en person som jeg bare klikket med, med en gang. Vi snakka om alt mulig den kvelden vi møttes, og alle ganger vi har møttes siden, som dessverre ikke er veldig mange...Nå er det tre måneder til neste gang vi sees, håper bare tida går fort!
Merkelig å være fjortis-forelska, sånn forelska at alt som er dritt blir greit, og alt som egentlig betyr noe er den sms'en om kvelden. Det er kanskje ikke noen episk kjærlighetshistorie (den tid er nok forbi), men godt er det! Og alle har vel godt av å lengte litt... <3
