Hadde tenkt å skrive om tidenes dårligste one night-stand, som egentlig ikke kan kalles det, siden ingenting skjedde. Men det er for ydmykende. Jeg føler meg som en dass.
Spesielt siden jeg hørte ham ute på gata da han gikk, si i telefonen til en kompis at "hu var så støgg at jeg ikke fikk den opp". Takk for den liksom.
For å gjøre ALT enda verre fant jeg lommeboka hans i sta da jeg sto opp. Full av kredittkort, førerkort, diverse. Jeg er SÅ ikke interessert i å se ham igjen, og han vet ikke engang hva jeg heter. Hva gjør jeg???
