blah

Skikkelig demotivert for tida, har jobba og jobba og jobba i det siste, har til og med klart å skrape sammen 132 timer hos min hovedarbeidsgiver denne måneden; svært bra på en 60% stilling...

I tillegg har jeg jo pussa opp hos den andre jobben, noe som ser ut til å bli årets påskeferie (ferdigstille kontoret til folk kommer hjem fra påskefjellet - takk gud for at jeg slipper å være med på det!). I år er det, hvis mine beregninger er rett, 13 år siden sist jeg hadde ski eller skilignende ting på beina. Setter stolt nye rekorder hver påske. =)

Så jeg fikk 14000 i restskatt. Ferien er definitivt avlyst. Jeg hadde nesten bestemt destinasjon også. Sto mellom Barcelona (Gaudi's sære arkitektur), Nice (Promenade des Anglais, kjent for meg kun gjennom stemmene til Johan Kaggestad og Christian Paasche under Paris-Nice), Lisboa (Alfamaområdet) og Athen (Akropolis og det nye arkeologiske museumet)....

Og nå, mens jeg husker det, skal jeg bestille nytt skattekort.

Tsunami

Så på VGNett for litt siden at det var sendt ut tsunamivarsel i Stillehavet, etter et undersjøisk jordskjelv OG et vulkanutbrudd nær Tonga (bildet til venstre).

Det fikk meg til å minnes tsunamien i Thailand for fem år siden. 2. juledag, tenke seg til et verre tidspunkt.

Jeg husker spesielt ett bilde jeg så den gang, som jeg aldri har sett igjen, selv om jeg har lett etter det på nettet. Personen som tok bildet sto på en høyde og så ned på stranda, og motivet var av en enslig mann på stranda som sto og så utover havet, mot monsterbølga som kom mot ham, minst fem ganger så høy som han selv. Han forsøkte ikke å springe andre veien, som så mange andre på så mange andre tsunami-bilder. Han så resignert ut.

I dag prøvde jeg igjen å finne dette bildet som gjorde så strekt inntrykk på meg, og igjen uten hell. Derimot kom jeg over en side som heter tsunamis.com, og så på bildesidene der. Og før jeg visste ordet av det rant tårene. Det kom som kasta over meg, som min mor pleier å si når hun blir forkjøla (er du frisk, mamma?). Fortvilelsen i ansiktene til indonesiske mødre som tviholdt i sine døde unger, massegraver med halvveis begravde menneskekropper, pårørende stående rundt og se på, bilder av savnede norske og svenske unger, og ett bilde av en svensk gutt på kanskje ti år, som holdt opp en lapp der det sto at han savnet mor, far og to søsken.

Jeg er uendelig glad for at ingen av mine venner eller familie var involvert, selv om det fort kunne ha vært det. Men jeg klarer ikke å la være å gråte av sånne bilder. Litt vel følsom, kanskje...

Graffi

I går kveld var jeg på Graffi Grill for å ta avskjed med en som skulle slutte i jobben. Vi bestilte det som på menyen ble kalt for "Grillfest". Sånn så den ut.
Det som dessverre ikke kommer fram på dette bildet er hvor stort fatet egentlig var. Men hvis jeg sier at det metta meg og fire menn, så forstår du kanskje at det var en del kjøtt og godt. Kyllingfilèt, entrecote, spareribs og kyllingvinger, nachos, pommes, maiskolber (de lå underst i haugen her), soppstuing, maiskrem, BBQ-saus, hvitløkssaus, og en saus til som jeg ikke vet hva var, men som var himmelsk god. Og glasset som står i høyre bildekant var en tomatsalat.

Til dessert spiste jeg en sjokoladefondant med is og bær, dessverre var jeg såpass full på dette punktet at jeg glemte å ta bilde av det.=) Men det var SALIG!

go'følelsen

De første åra jeg bodde her i byen, på en skikkelig liten hybel i midtbyen, hadde jeg et fast "rituale" på søndager fra 18.00-20.00. Jeg pleide å høre på 4.4.2 på radioen, med oppdateringer fra alle tippeliga-arenaer samt adecco-ligaen, samtidig som jeg spilte et nettspill som heter Bejeweled. Eller Mah Jong. Jeg elsker jingles'ene til NRK når det er straffe eller mål, for noen herlige lyder.

Jeg kan fortsatt huske hvordan jeg satt og spilte, og på varme sommerdager satt i vinduet sammen med Knud og røyka mens vi kryssa fingra for at det var våre lag som hadde scora hver gang det var mål. Det var tider det.

Så nå, her jeg sitter på en annen liten hybel, nesten i midtbyen, gjør jeg akkurat det samme. Bortsett fra røykinga i vinduet. Men så lenge jeg holder øynene på skjermen kan jeg forestille meg at det er en vakker vårkveld ute, brusende av forventninger til sommeren og sesongen for laget mitt.

Endelig fotballsesong igjen!! I år er året da Sogndal rykker opp!

crazy days

Den siste uka har jeg hatt to mer eller mindre uvanlige hendelser på jobb. Det første var på onsdag, da jeg skulle slå inn en pakke med boxershorts til en mann, og han sa "du har vært her ei stund nå."

Det første jeg tenkte var "ser jeg så jævlig ut i dag?!", så jeg spurte pent om hva han mente med det. Da kunne han fortelle at han kjente meg igjen, han mente altså at jeg har jobbet der lenge. Det var litt kult. Jeg unnskyldte at jeg ikke kjente han igjen, men jeg er jo regelrett ansiktsblind (uten diagnose som Kronprinsesse Victoria), og det skjønte han godt.

Dagen etter sto jeg i kassa igjen, snakka med ei blond dame i 40-åra. Plutselig sier hun "Har ikke du jobba i Fame?" Jeg fikk sjokk. For det har jeg. Og hun var sjefen min. Men dette er fem år siden, så jeg ble vanvittig overraska over at hun huska meg. Jeg var ikke bemerkelsesverdig flink heller (booking-assistent). Og forhåpentligvis ikke veldig dårlig heller.

Kanskje jeg ikke er så usynlig som jeg ofte føler at jeg er... :)

Dagens overskrift

Jeg slo nettopp på text-tv på tv3 for å finne ut hvilken film som er på, og hovedoverskrifta på førstesida var enkelt og greit "Reddet hund". Fant fram til rette sida, og fikk lese denne gla'historia:

"Redningsskøyta "Odd Fellow" reddet en hund fra drukningsdøden utenfor Eydehavn i Arendal denne uka. Hunden var på gåtur ute på isen sammen med eieren sin da isen plutselig brast. Hunden var forkommen og kald da vi fant den, en halv time etter at den hadde ramlet uti. Men den hadde funnet en stein å stå på under vann, forteller redningsmann Stig Knutsen til Agderposten."

Det meldte seg mange spørsmål da jeg leste denne "artikkelen". Reddet de eieren? Kunne hunden puste under vann, på steinen den sto på?? Hvorfor har tv3 denne saken som hovedoverskrift? og når de først har det, hvorfor ikke samme dag som ulykken skjedde, så en får følelsen av sensasjon??

Og er dette en nyhet???!

Snart helg!

Husker på videregående, da vi hang på pub'en til enhver tid og så på tv og spilte dart. Savner forresten den dart-maskina noe helt sinnsykt. alle lydene og sånn. good times. Men det var ikke det jeg skulle fortelle om nå. Hver søndag, når alle var fyllesyke og kasta pilene vegg i mellom, hadde jeg en kompis som alltid kom inn døra med ordene "Snart helg!". Og det merkelige var, at hver gang vi sa det gikk uka utrolig fort.

Snart helg!

I går var jeg på fest hos noen kompiser som hadde som plan å krympe inn barskapet/-disken. Det gikk rimelig dårlig, ettersom de i tillegg hadde kjøpt inn en del sprit for anledningen. hehe. Vi drakk strawberry daiquiri, raspberry daiquiri og jeg mener å huske at det var en mojito inni bildet også. Herlig. Tida gikk utrolig fort, vet ikke om det var alkoholen eller selskapet, men plutselig var klokka halv sju i dag tidlig! Så da fant jeg det for godt å komme meg hjem, etter et par timer høytlesning av "uten en traad" og en bok om/av Oddvar Torsheim, med fri tolking av bildene. Strålende kveld/natt, egentlig. Bør gjentas=)

Ei uke til seriestart! jeij!