søndag 18. januar 2009

Max Manus

Har nettopp vært på kino og sett Max Manus sammen med Mats over gangen. Vi var seint ute, og fikk plass på nest bakerste rad, og en ting slo meg da vi kom inn. Du kan banne på at på bakerste rad på kinoen sitter bare idioter og fjortis-gutter, for det er da det er kult å sitte akkurat der, sånn som det var om å gjøre å komme først på bussen og få sitte i baksetet da vi gikk på ungdomsskolen. And boy, was I right!

Han som satt bak oss satt de første 20 minuttene av filmen og pressa beina mot setene våre. Så skulle han ta av seg jakka, og jeg har ALDRI hørt ei jakke bråke mer enn det. Da han var ferdig med det, gikk han ut. vi satt som sagt helt bak i salen, så det var en nødutgang ved siden av oss. Han ble borte i fem minutter, før han kom tilbake og smelte med døra. Så gikk han igjen, kanskje ti minutter senere. Tre ganger gikk han og kom tilbake. Så ble det stille ei stund, før det var på med jakka, bråke mest mulig (på dette tidspunktet er jeg ganske sikker på at det var med vilje), og så gå, og virkelig smelle med døra.

Filmen var forresten en solid 5'er, gripende historie selv for meg som ikke har vært interessert i krigen i Norge før nå nylig. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å finne ut om Gregers Gram fikk en statue reist etter seg, for i filmen sier han til Max Manus at han skal sørge for å få reist en statue av ham der Rådhuset står, i tilfelle han blir drept. Har nettopp sett et amatøropptak av avdukinga av bysten av Gregers Gram, 13. November 1994, femti år etter at han ble drept. Den står ved Njård-hallen på Makrellbekken i Oslo. Det var Max Manus som sto for avdukinga...