Min verste fiende er den agressive syklisten. Og han er det mange av i Trondheim. Og ja, det er som regel en han. En gang har jeg nesten blitt påkjørt av en kvinnelig syklist. Men jeg har en følelse av at kvinner lærer av sine feil, og at hun i alle fall ikke sykler som hun gjorde i det krysset flere ganger.
Det som skjedde var at jeg, pingle som jeg er og sykler på gangvei, skulle krysse en vei på grønn mann. Jeg sykla. Hun kom syklende i trafikk-veien, sammen med bilene, men der de stoppa på rødt lys fortsatte hun over gangfeltet. Så jeg ble nesten tatt med i dragsuget. Jeg var helt skjelven etterpå, håper og tror at hun var det også.
I går ettermiddag skulle jeg sykle hjem fra jobb. Kom ut på gangfeltet bak to andre syklister, og litt lenger framme i veien så jeg en mann med hund som gikk tur. Alle vi tre syklistene senket farten litt, siden mannen gikk med ryggen mot oss og hunden hadde slapp line. De to andre svinga fint rundt mannen og sykla videre, og akkurat idèt jeg skulle gjøre det samme, kom det en supersyklist bakfra i hundre og førti og skulle sykle forbi meg på min venstre side (mannen med hund var på min høyre). Noe som resulterte i at han pressa meg mot høyre, vi hadde til og med kontakt, ettersom idioten hadde en sånn stygg skinnveske hengende på sida av sykkelen.
Var det mulig å si unnskyld? nei. Dette var en mann i 40-åra, som sykla videre som om ingenting hadde skjedd. Jeg tenkte jeg skulle ta ham igjen i lyskrysset, men han var (surprise, surprise) en av idiotene som ikke bryr seg om hinder som rødt lys.
Hadde han kjørt bil hadde han vært en sånn idiot som alltid skal ligge helt oppi ræva på folk og gjerne kjøre forbi i femti-sona.
Det finnes med andre ord idioter og trafikk-bøller uansett om du kjører på gangfelt eller på bilvei.
