Jeg innser at Caesar må dø i slutten av boka, og alle med en vanlig grunnskole-opplæing har hørt historien om hvordan han blir stukket i hjel av en gjeng senatorer som har sammensverget seg mot ham.
Jeg ble bare så innmari trist fordi når Caesar døde, var boka også slutt. Jeg har brukt tre uker på Caesars liv og virke, og føler at jeg kjenner han som en venn. Han var en fantastisk mann, selv om han var forfengelig og sta og en enorm kvinnebedårer. Han var en genial feltherre, selvsagt ikke uten feil, men en respektert leder, i alle samfunnslag.
Veni, vidi, vici. - Jeg kom, jeg så, jeg erobret.
