torsdag 4. februar 2010

Jobb - jeg gjør jo ikke annet

I dag var jeg tidlig ute av huset og en liten tur til byen for å kjøpe morsdagsgave. =) Så jeg kom til KBS en time før jeg skulle begynne på jobb, og kjøpte meg en kopp kakao og tenkte jeg skulle spise litt og lese litt i historie-bladet mitt før jobb. Sto og snakka med en i telekiosken da vekteren kom springende forbi og sa "nå har vi'a! på cubus!" Var visstnok ei jente han hadde fulgt litt med tidligere.

Så da jeg kom opp i butikken lurte han på om jeg kunne være med mens han gikk gjennom tingene hennes for å finne ut hva som var stjålet og ikke. Så jeg satt og snakka med henne mens han så i veska hennes, og etterhvert måtte hun kle av seg en tunika, et skjerf og et belte som hun hadde tatt på seg på Cicelia. Hun var 20 år og rusa. Vil ikke si hun var narkoman, noe jeg forresten vet veldig lite om, men hun var i alle fall ikke en tung narkoman, ikke enda. Vekteren spurte om hun hadde noe i jakkelommene som han kunne stikke seg på. Det var vel kanskje da det gikk opp for meg at han hadde sett tegn på dop, og ikke jeg. Hun hadde en sprøyte med amfetamin.

Generelt syntes jeg hun var ganske oppegående, smart i kjeften, og hun angra veldig. Hun var ikke agressiv på noen som helst måte, følte aldri at jeg var i fare, selv om jeg satt rett ved siden av'a. Hun mente hun hadde dårlig karma, jeg sa jeg ikke trodde på karma, at du blir som du oppfører deg og at alt du gjør er resultatet av et valg du selv tar osv. Hun snakka om at hun prøvde å komme seg vekk, bli rusfri og få seg en jobb, eller et liv, som hun sa. Jeg håper hun klarer det. Men jeg har mine tvil.

Da politiet kom hadde det gått en time, og jeg hadde snakka masse med jenta, og syntes nesten synd på henne. Nesten. Han ene politimannen fant noen piller gjemt i veska hennes, i tillegg til sprøyta i jakkelomma, så blir nok ei heftig bot på henne. Kanskje fengsel, vet ikke hvor strenge de er på sånt. Det var ikke noe gøy å se henne bli ført bort, gjennom senteret, iført håndjern. The walk of shame...

Vekteren sa til meg etterpå at han så at jeg fikk litt medfølelse med henne, men at jeg ikke måtte la sånne ting gå inn på meg. Lett for han å si. Han ser sånt mye oftere enn meg. Jeg holdt på å begynne å grine.